Ordliste

nn I drosja   »   tr Takside

38 [trettiåtte]

I drosja

I drosja

38 [otuz sekiz]

Takside

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Turkish Spel Meir
Kan du vere snill og tinge ei drosje? L---e---ir --k---ç--ır-nı-. L_____ b__ t____ ç_________ L-t-e- b-r t-k-i ç-ğ-r-n-z- --------------------------- Lütfen bir taksi çağırınız. 0
Kva kostar det til togstasjonen? Tr---i--as--n-n- -a----- -c----ne --d--? T___ i__________ k______ ü____ n_ k_____ T-e- i-t-s-o-u-a k-d-r-i ü-r-t n- k-d-r- ---------------------------------------- Tren istasyonuna kadarki ücret ne kadar? 0
Kva kostar det til flyplassen? H-v---m-n-na--a-a-k--üc--t-ne-k-d--? H___________ k______ ü____ n_ k_____ H-v-l-m-n-n- k-d-r-i ü-r-t n- k-d-r- ------------------------------------ Havalimanına kadarki ücret ne kadar? 0
Køyr rett fram her, er du snill. L-t-e---ü----. L_____ d______ L-t-e- d-m-ü-. -------------- Lütfen dümdüz. 0
Køyr til høgre her, er du snill. Lü--e- -u-dan -ağ-. L_____ b_____ s____ L-t-e- b-r-a- s-ğ-. ------------------- Lütfen burdan sağa. 0
Køyr til venstre ved hjørnet, er du snill. L-t--n-o--d- --şeden --l-. L_____ o____ k______ s____ L-t-e- o-a-a k-ş-d-n s-l-. -------------------------- Lütfen orada köşeden sola. 0
Eg har det travelt. Acelem-v-r. A_____ v___ A-e-e- v-r- ----------- Acelem var. 0
Eg har god tid. Va--im va-. V_____ v___ V-k-i- v-r- ----------- Vaktim var. 0
Kan du køyre litt saktare? L-t-e- -aha-----ş--idin--. L_____ d___ y____ g_______ L-t-e- d-h- y-v-ş g-d-n-z- -------------------------- Lütfen daha yavaş gidiniz. 0
Kan du stoppe her? Lüt-e- -----a-duru-uz. L_____ b_____ d_______ L-t-e- b-r-d- d-r-n-z- ---------------------- Lütfen burada durunuz. 0
Vent litt, er du snill. Lüt--n bir -a-ik- --k---i--z. L_____ b__ d_____ b__________ L-t-e- b-r d-k-k- b-k-e-i-i-. ----------------------------- Lütfen bir dakika bekleyiniz. 0
Eg er straks tilbake. H---n -el--oru-. H____ g_________ H-m-n g-l-y-r-m- ---------------- Hemen geliyorum. 0
Kan eg få kvitteringa? L---e- ba-a --- m--bu- ve-in-z. L_____ b___ b__ m_____ v_______ L-t-e- b-n- b-r m-k-u- v-r-n-z- ------------------------------- Lütfen bana bir makbuz veriniz. 0
Eg har ikkje småpengar. B-zu---ar-- y--. B____ p____ y___ B-z-k p-r-m y-k- ---------------- Bozuk param yok. 0
Ver så god, du kan få resten. Böy-e---ma-- -s-ü s-zde--al--n. B____ t_____ ü___ s____ k______ B-y-e t-m-m- ü-t- s-z-e k-l-ı-. ------------------------------- Böyle tamam, üstü sizde kalsın. 0
Køyr meg til denne adressa, er du snill. Ben- -- -drese-götür-n--. B___ b_ a_____ g_________ B-n- b- a-r-s- g-t-r-n-z- ------------------------- Beni bu adrese götürünüz. 0
Køyr meg til hotellet, er du snill. B-ni -t---m--------nüz. B___ o______ g_________ B-n- o-e-i-e g-t-r-n-z- ----------------------- Beni otelime götürünüz. 0
Køyr meg til stranda, er du snill. Beni--l--a-göt-r--ü-. B___ p____ g_________ B-n- p-a-a g-t-r-n-z- --------------------- Beni plaja götürünüz. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Turkish (1-100) MP3 Turkish (1-100)
Ingen video funne!

Språkgeni

Dei fleste menneske gledar seg over å kunne lære eit framandspråk. Men det finst menneske som meistrar over 70 språk. Dei kan prate alle desse språka flytande, og skrive dei korrekt. Du kan altså seie at det finst hyperpolyglotte menneske. Fenomenet å vere fleirspråkleg har vore kjent i mange hundre år. Det finst fleire historier om menneske med ei slik gåve. Kor denne gåva kjem frå, er ikkje nøye utforska. I vitskapen finst det til no fleire teoriar. Nokon meiner at hjernen til fleirspråklege har ein annan struktur. Denne skilnaden ser spesielt tydeleg i Brocas område. I dette området i hjernen blir språket til. Hjå fleirspråklege er cellene i dette området annleis oppbygde. Det er mogleg at dei difor kan handsame informasjon betre. Det finst ikkje fleire studiar som kan stadfeste dette. Kanskje har berre ein spesielt høg motivasjon noko å seie. Born lærer framandspråk særs raskt frå andre born. Det er fordi dei gjerne vil vere med i leiken. Dei vil vere ein del av gruppa, og vil kommunisere med andre. Læremeistringa deira avheng dermed av viljen til å bli inkludert. Ein annan teori peikar på at hjernemassen veks når vi lærer. Dermed blir det enklare å lære di meir vi har lært. Språk som er like einannan, er òg lettare å lære. Den som snakkar dansk, kan snøgt lære svensk eller norsk. Mange spørsmål har enno ikkje noko svar. Det som er sikkert, er at intelligens ikkje spelar noko rolle. Mange menneske snakkar mange språk trass lågare intellingens. Men sjølv det største språkgeni treng mykje disiplin. Og det er til trøyst, ikkje sant?
Visste du?
Russisk er et av de språkene som dominerer bokmarkedet. Store verk i verdens litteraturen ble skrevet av russiske forfattere. Det er oversatt veldig mange bøker fra Russisk. Russerne liker også å lese, så oversettere har alltid mye å gjøre. Det er ca. 160 millioner mennesker som har Russisk som morsmål. I tillegg er det mange andre slaviske land som snakker russisk. Med dette er Russisk det mest snakkede språket i Europa. På verdensbasis er det 280 millioner mennesker som snakker Russisk. Russisk er beslektet med Ukrainsk og Hviterussisk. Grammatikken i Russisk er veldig systematisk. Dette er en fordel for folk som liker å tenke analytisk og logisk. Å lære seg Russisk er virkelig verdt det! Det er et viktig språk i vitenskapen, kunsten og teknologien. Og ville det ikke vært fint å kunne lese alle de kjente russiske verkene?