Ordliste

nn Avtale   »   fr Le rendez-vous

24 [tjuefire]

Avtale

Avtale

24 [vingt-quatre]

Le rendez-vous

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk French Spel Meir
Rakk du ikkje bussen? As----r--é-l--b-s-? A____ r___ l_ b__ ? A---u r-t- l- b-s ? ------------------- As-tu raté le bus ? 0
Eg har venta på deg ein halv time. Je--’a- --te--- pe-da-t -----emi--eu--. J_ t___ a______ p______ u__ d__________ J- t-a- a-t-n-u p-n-a-t u-e d-m---e-r-. --------------------------------------- Je t’ai attendu pendant une demi-heure. 0
Har du ikkje mobilen med deg? As--- -----é--’ame-er---n p-rt-b-e ---- t-i ? A____ o_____ d_______ t__ p_______ a___ t__ ? A---u o-b-i- d-a-e-e- t-n p-r-a-l- a-e- t-i ? --------------------------------------------- As-tu oublié d’amener ton portable avec toi ? 0
Ver presis neste gong! S-is-plus-------e--le- -a -roc----- --is-! S___ p___ p___________ l_ p________ f___ ! S-i- p-u- p-n-t-e-(-e- l- p-o-h-i-e f-i- ! ------------------------------------------ Sois plus ponctuel(le) la prochaine fois ! 0
Ta drosje neste gong! Pr-nds ---tax--l--proch--n- -oi- ! P_____ u_ t___ l_ p________ f___ ! P-e-d- u- t-x- l- p-o-h-i-e f-i- ! ---------------------------------- Prends un taxi la prochaine fois ! 0
Ta med deg paraply neste gong! A--ne--- p-rap--i- l- -r-c-ai-e-fo-- ! A____ u_ p________ l_ p________ f___ ! A-è-e u- p-r-p-u-e l- p-o-h-i-e f-i- ! -------------------------------------- Amène un parapluie la prochaine fois ! 0
I morgon har eg fri. J--su-- l---- dem-i-. J_ s___ l____ d______ J- s-i- l-b-e d-m-i-. --------------------- Je suis libre demain. 0
Skal vi møtast i morgon? Po-----------nou-----contr-- dem-in-? P___________ n___ r_________ d_____ ? P-u-o-s-n-u- n-u- r-n-o-t-e- d-m-i- ? ------------------------------------- Pouvons-nous nous rencontrer demain ? 0
Beklagar, eg kan ikkje i morgon. Je s-i- -é-o-é--),--e---n c--- n---e c-----n- p--. J_ s___ d_________ d_____ c___ n_ m_ c_______ p___ J- s-i- d-s-l-(-)- d-m-i- c-l- n- m- c-n-i-n- p-s- -------------------------------------------------- Je suis désolé(e), demain cela ne me convient pas. 0
Har du nokon planer i helga? A--tu-déjà-p-évu-quelq-e ---s- -- w-ek-end-? A____ d___ p____ q______ c____ c_ w_______ ? A---u d-j- p-é-u q-e-q-e c-o-e c- w-e---n- ? -------------------------------------------- As-tu déjà prévu quelque chose ce week-end ? 0
Eller har du allereie ei avtale? Ou----tu ---à -n-r--d-z-vous ? O_ a____ d___ u_ r__________ ? O- a---u d-j- u- r-n-e---o-s ? ------------------------------ Ou as-tu déjà un rendez-vous ? 0
Eg føreslår at vi treffast i helga. J- pr-p--- -ue--ous -o-- r--c--t---n- -e-we---end. J_ p______ q__ n___ n___ r___________ c_ w________ J- p-o-o-e q-e n-u- n-u- r-n-o-t-i-n- c- w-e---n-. -------------------------------------------------- Je propose que nous nous rencontrions ce week-end. 0
Skal vi dra på piknik? Vo--ez---u- --i-- un-------ni-ue-? V__________ f____ u_ p__________ ? V-u-e---o-s f-i-e u- p-q-e-n-q-e ? ---------------------------------- Voulez-vous faire un pique-nique ? 0
Skal vi reise til stranda? V--l---v--- al-e- à-la -la---? V__________ a____ à l_ p____ ? V-u-e---o-s a-l-r à l- p-a-e ? ------------------------------ Voulez-vous aller à la plage ? 0
Skal vi dra til fjells? V---e--v-us----e- --la--onta-ne ? V__________ a____ à l_ m_______ ? V-u-e---o-s a-l-r à l- m-n-a-n- ? --------------------------------- Voulez-vous aller à la montagne ? 0
Eg hentar deg på kontoret. Je--ie-s-te---erc--- a--bu----. J_ v____ t_ c_______ a_ b______ J- v-e-s t- c-e-c-e- a- b-r-a-. ------------------------------- Je viens te chercher au bureau. 0
Eg hentar deg heime hjå deg. J- -iens ---cher-her à -- mai--n. J_ v____ t_ c_______ à l_ m______ J- v-e-s t- c-e-c-e- à l- m-i-o-. --------------------------------- Je viens te chercher à la maison. 0
Eg hentar deg på busstoppet. J- vi--- -- c-e--her à--’---êt-de -u-. J_ v____ t_ c_______ à l______ d_ b___ J- v-e-s t- c-e-c-e- à l-a-r-t d- b-s- -------------------------------------- Je viens te chercher à l’arrêt de bus. 0

Tips for å lære framandspråk

Det er alltid slitsamt å lære eit nytt språk. Uttale, grammatikkreglar og ordforråd krev mykje disiplin. Likevel finst det ulike triks som gjer læringa lettare! Fyrst av alt er det viktig å tenkje positivt. Gled deg over det nye språket og over nye røynsler! Kva du byrjar med, er i prinsippet likegyldig. Finn eit emne som du er spesielt interessert i. Det er fornuftig å konsentrere seg fyrst om å høyre og prate. Seinare les og skriv du tekstar. Lag eit system som passar til deg og kvardagen din. Når du lærer adjektiv, kan du gjerne lære dei motsette adjektiva med det same. Eller heng opp plakatar overalt i huset ditt med ord du vil lære. Du kan bruke lydfiler å høyre på når du driv idrett eller køyrer bil. Om du synest eit emne er særleg vanskeleg, stoppar du opp. Ta ein pause, eller lær om noko anna! Slik mistar du ikkje lysten til å lære det nye språket. Det er moro å løyse kryssord på det nye språket. Filmar på framandspråket syter for avveksling. Med framandspråklege aviser lærer du mykje om land og folk. På internett finst det mange øvingar som supplerer bøkene bra. Og finn vener som òg synest det er moro med språk. Ikkje studer nytt stoff for seg sjølv, men alltid i samanheng! Repeter stoffet ofte! På denne måten kan hjernen din få innprenta stoffet betre. Den som har fått nok av teori, bør pakke kofferten sin! For du lærer ikkje språket så snøgt nokon stad som hjå morsmålsbrukarar. På reisa di kan du skrive dagbok over det du lærer. Men det viktigaste er dette: Gje aldri opp!
Visste du?
Koreansk snakkes av omtrent 77 millioner mennesker. Disse menneskene bor i hovedsakelig i Nord- og Sør-Korea. Men det er også Koreanske minoriteter i Kina og Japan. Det er fortsatt debatt om hvilken språkfamilie Koreansk tilhører. Det faktum at Korea er delt i to er også merkbart i språket til de to landene. For eksempel henter Sør-Korea mange ord fra Engelsk. Nordkoreanerne forstår ofte ikke disse ordene. Standardspråk i begge land er basert på dialekter fra sine respektive hovedsteder. En annen ting ved det Koreanske språket er dens nøyaktighet. Språket indikerer for eksempel samlivet til de som snakker sammen. Det er mange høflighetsfraser og mange ulike vilkår for de talende. Den koreanske skriftsystemet er et alfabetisk system. Enkeltbokstaver kombineres som stavelser i imaginære firkanter. Spesielt interessant er konsonanter som fungerer som bilder gjennom sin form. Den viser hvilken posisjon munn, tunge, gane og svelg skal ha i uttalen.