Ordliste

nn Konjunksjonar 1   »   fr Conjonctions 1

94 [nittifire]

Konjunksjonar 1

Konjunksjonar 1

94 [quatre-vingt-quatorze]

Conjonctions 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk French Spel Meir
Vent til det har slutta å regne. A---nd---ue -- --uie--e-s-. A______ q__ l_ p____ c_____ A-t-n-s q-e l- p-u-e c-s-e- --------------------------- Attends que la pluie cesse. 0
Vent til eg er ferdig. A-t--ds-qu- je --r-i--. A______ q__ j_ t_______ A-t-n-s q-e j- t-r-i-e- ----------------------- Attends que je termine. 0
Vent til han kjem att. Att-n-s -u--l ---ie---. A______ q____ r________ A-t-n-s q-’-l r-v-e-n-. ----------------------- Attends qu’il revienne. 0
Eg ventar til håret mitt er tørt. J’att-n-s---e -e- -hev-ux-sè-h---. J________ q__ m__ c______ s_______ J-a-t-n-s q-e m-s c-e-e-x s-c-e-t- ---------------------------------- J’attends que mes cheveux sèchent. 0
Eg ventar til filmen er ferdig. J’a--e----que -e-film-------in-. J________ q__ l_ f___ s___ f____ J-a-t-n-s q-e l- f-l- s-i- f-n-. -------------------------------- J’attends que le film soit fini. 0
Eg ventar til lyset er grønt. J-a--e--s-que-les-f--x -o------u ve--. J________ q__ l__ f___ s_____ a_ v____ J-a-t-n-s q-e l-s f-u- s-i-n- a- v-r-. -------------------------------------- J’attends que les feux soient au vert. 0
Når reiser du på ferie? Qu-nd par---u ---co-g- ? Q____ p______ e_ c____ ? Q-a-d p-r---u e- c-n-é ? ------------------------ Quand pars-tu en congé ? 0
Før sumarferien? A-a-t---- v-canc-- d’été ? A____ l__ v_______ d____ ? A-a-t l-s v-c-n-e- d-é-é ? -------------------------- Avant les vacances d’été ? 0
Ja, før sumarferien begynner. O-i- av--t-que---s-v---n----d-é-é ne-c-mmence-t. O___ a____ q__ l__ v_______ d____ n_ c__________ O-i- a-a-t q-e l-s v-c-n-e- d-é-é n- c-m-e-c-n-. ------------------------------------------------ Oui, avant que les vacances d’été ne commencent. 0
Reparer taket før vinteren kjem. R--a-e-l- --i- ----t---e -’hiver -e-c-m-e---. R_____ l_ t___ a____ q__ l______ n_ c________ R-p-r- l- t-i- a-a-t q-e l-h-v-r n- c-m-e-c-. --------------------------------------------- Répare le toit avant que l’hiver ne commence. 0
Vask hendene før du set deg til bords. L-ve---- --i-s--v-n--d- --as-e-ir-----ble. L___ t__ m____ a____ d_ t________ à t_____ L-v- t-s m-i-s a-a-t d- t-a-s-o-r à t-b-e- ------------------------------------------ Lave tes mains avant de t’asseoir à table. 0
Lat att glaset før du går ut. Fer-e-la fe-êt-e-av--t-d- s--tir. F____ l_ f______ a____ d_ s______ F-r-e l- f-n-t-e a-a-t d- s-r-i-. --------------------------------- Ferme la fenêtre avant de sortir. 0
Når kjem du heim? Qu-nd -ien------ la ma-so--? Q____ v_______ à l_ m_____ ? Q-a-d v-e-s-t- à l- m-i-o- ? ---------------------------- Quand viens-tu à la maison ? 0
Etter skulen? A--è--l- ----s-? A____ l_ c____ ? A-r-s l- c-u-s ? ---------------- Après le cours ? 0
Ja, etter at skulen er slutt. Ou-- --rès q-- ---c-urs es---e-mi-é. O___ a____ q__ l_ c____ e__ t_______ O-i- a-r-s q-e l- c-u-s e-t t-r-i-é- ------------------------------------ Oui, après que le cours est terminé. 0
Etter ulukka kunne han ikkje arbeide meir. A-r-s a-oi- -- -n a--i--n---i- -e--o-v-i- plus--ra--il-er. A____ a____ e_ u_ a________ i_ n_ p______ p___ t__________ A-r-s a-o-r e- u- a-c-d-n-, i- n- p-u-a-t p-u- t-a-a-l-e-. ---------------------------------------------------------- Après avoir eu un accident, il ne pouvait plus travailler. 0
Etter han mista jobben, reiste han til Amerika. A-r-s a---r-pe--u s---tra-a-l- i---st -l-é -n-Amériqu-. A____ a____ p____ s__ t_______ i_ e__ a___ e_ A________ A-r-s a-o-r p-r-u s-n t-a-a-l- i- e-t a-l- e- A-é-i-u-. ------------------------------------------------------- Après avoir perdu son travail, il est allé en Amérique. 0
Etter han reiste til Amerika, vart han rik. Ap-ès --re-al-é-en Am-r----- i- --t-de---- r-che. A____ ê___ a___ e_ A________ i_ e__ d_____ r_____ A-r-s ê-r- a-l- e- A-é-i-u-, i- e-t d-v-n- r-c-e- ------------------------------------------------- Après être allé en Amérique, il est devenu riche. 0

Korleis du lærer to språk på likt

Framandspråk blir stadig viktigare i dag. Mange menneske lærer eit framandspråk. Men det finst mange interessante språk i verda. Difor lærer nokre menneske fleire språk på ein gong. Når born veks opp som tospråklege, er det vanlegvis ikkje noko problem. Hjernen lærer båe språka automatisk. Når dei blir større, veit dei kva som høyrer til kvart språk. Tospråklege kjenner dei typiske kjenneteikna på båe språka. Hjå vaksne er det annleis. Dei kan ikkje lære to språk samstundes like lett. Dei som vil lære to språk på likt, bør fylgje nokre reglar. Fyrst er det viktig å samanlikne språka med einannan. Språk som høyrer til same språkfamilie, er ofte ganske like. Det kan føre til at vi blandar dei. Difor er det fornuftig å analysere båe språka nøye. Du kan til dømes skrive ei liste. Der kan du skrive opp likskapar og skilnader. Så må hjernen arbeide intensivt med båe språka. Han hugsar betre kva som er spesielt med båe språka. Du bør òg bruke eigne farger og mapper for kvart språk. Det hjelper til å skilje klårt mellom språka. Når du lærer to ulike språk, er det annleis. Ved særs ulike språk er det ingen fare for blanding. Her er det større fare for å samanlikne språka med einannan! Det ville vere betre å samanlikne dei med morsmålet. Når hjernen kjenner att kontrasten, lærer han meir effektivt. Det er òg viktig at båe språka blir lært like intensivt. I teorien spelar det inga rolle for hjernen, kva språk han lærer...