Ordliste

nn I drosja   »   mk Во такси

38 [trettiåtte]

I drosja

I drosja

38 [триесет и осум]

38 [triyesyet i osoom]

Во такси

Vo taksi

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Macedonian Spel Meir
Kan du vere snill og tinge ei drosje? В- --ла---ови--ј---едно та-си. В_ м____ п________ е___ т_____ В- м-л-м п-в-к-ј-е е-н- т-к-и- ------------------------------ Ве молам повикајте едно такси. 0
V---mo-am po--k-јtye----no t-k--. V__ m____ p_________ y____ t_____ V-e m-l-m p-v-k-ј-y- y-d-o t-k-i- --------------------------------- Vye molam povikaјtye yedno taksi.
Kva kostar det til togstasjonen? К-лку-чи-и--- желе----кат--с---иц-? К____ ч___ д_ ж___________ с_______ К-л-у ч-н- д- ж-л-з-и-к-т- с-а-и-а- ----------------------------------- Колку чини до железничката станица? 0
K-lkoo ----i----ʐ-el-ezn-chk-ta-stan----? K_____ c____ d_ ʐ______________ s________ K-l-o- c-i-i d- ʐ-e-y-z-i-h-a-a s-a-i-z-? ----------------------------------------- Kolkoo chini do ʐyelyeznichkata stanitza?
Kva kostar det til flyplassen? Кол-у-чи----о аер--р----? К____ ч___ д_ а__________ К-л-у ч-н- д- а-р-д-о-о-? ------------------------- Колку чини до аеродромот? 0
Ko--oo ---ni ----y-ro--o---? K_____ c____ d_ a___________ K-l-o- c-i-i d- a-e-o-r-m-t- ---------------------------- Kolkoo chini do ayerodromot?
Køyr rett fram her, er du snill. П---- -ап-ед---олам. П____ н______ м_____ П-а-о н-п-е-, м-л-м- -------------------- Право напред, молам. 0
Pr-vo -a--ye-, -olam. P____ n_______ m_____ P-a-o n-p-y-d- m-l-m- --------------------- Pravo napryed, molam.
Køyr til høgre her, er du snill. Овд- -е---- м--ам. О___ д_____ м_____ О-д- д-с-о- м-л-м- ------------------ Овде десно, молам. 0
Ovd-e -y----- m----. O____ d______ m_____ O-d-e d-e-n-, m-l-m- -------------------- Ovdye dyesno, molam.
Køyr til venstre ved hjørnet, er du snill. Т-м---а -го-о--на л-------лам. Т___ н_ а_____ н_ л____ м_____ Т-м- н- а-о-о- н- л-в-, м-л-м- ------------------------------ Таму на аголот на лево, молам. 0
Tamo- n- ag-o-ot--a--y--o,--ol-m. T____ n_ a______ n_ l_____ m_____ T-m-o n- a-u-l-t n- l-e-o- m-l-m- --------------------------------- Tamoo na aguolot na lyevo, molam.
Eg har det travelt. Б-з-м. Б_____ Б-з-м- ------ Брзам. 0
B-z--. B_____ B-z-m- ------ Brzam.
Eg har god tid. Ј-с и-ам-в-ем-. Ј__ и___ в_____ Ј-с и-а- в-е-е- --------------- Јас имам време. 0
Ј-s--mam--rye--e. Ј__ i___ v_______ Ј-s i-a- v-y-m-e- ----------------- Јas imam vryemye.
Kan du køyre litt saktare? В----лам --зе---п-по-ек-. В_ м____ в_____ п________ В- м-л-м в-з-т- п-п-л-к-. ------------------------- Ве молам возете пополека. 0
V-e m-lam -oz-e--- --p-ly-ka. V__ m____ v_______ p_________ V-e m-l-m v-z-e-y- p-p-l-e-a- ----------------------------- Vye molam vozyetye popolyeka.
Kan du stoppe her? З-ст-н-т--овд- -о-а-. З________ о___ м_____ З-с-а-е-е о-д- м-л-м- --------------------- Застанете овде молам. 0
Z-s-an-et-- ov--e -o-am. Z__________ o____ m_____ Z-s-a-y-t-e o-d-e m-l-m- ------------------------ Zastanyetye ovdye molam.
Vent litt, er du snill. По---ајте-е-ен---мен--Ве--олам. П________ е___ м_____ В_ м_____ П-ч-к-ј-е е-е- м-м-н- В- м-л-м- ------------------------------- Почекајте еден момент Ве молам. 0
Po-h---a---- --dy-- mo-y-n--Vye -o-am. P___________ y_____ m______ V__ m_____ P-c-y-k-ј-y- y-d-e- m-m-e-t V-e m-l-m- -------------------------------------- Pochyekaјtye yedyen momyent Vye molam.
Eg er straks tilbake. Ј---вед----ќ- -е вр-т--. Ј__ в_____ ќ_ с_ в______ Ј-с в-д-а- ќ- с- в-а-а-. ------------------------ Јас веднаш ќе се вратам. 0
Јa- ---dn--- kj-- sy--v--ta-. Ј__ v_______ k___ s__ v______ Ј-s v-e-n-s- k-y- s-e v-a-a-. ----------------------------- Јas vyednash kjye sye vratam.
Kan eg få kvitteringa? Д-д-те-ми-едн----и-н-н----Ве м--ам. Д_____ м_ е___ п_________ В_ м_____ Д-д-т- м- е-н- п-и-н-н-ц- В- м-л-м- ----------------------------------- Дадете ми една признаница Ве молам. 0
Dad-et-- ---y-d----riz----t-----e-molam. D_______ m_ y____ p__________ V__ m_____ D-d-e-y- m- y-d-a p-i-n-n-t-a V-e m-l-m- ---------------------------------------- Dadyetye mi yedna priznanitza Vye molam.
Eg har ikkje småpengar. Ј-с --мам-си-н- па--. Ј__ н____ с____ п____ Ј-с н-м-м с-т-и п-р-. --------------------- Јас немам ситни пари. 0
Јa--ny---m---tn- --ri. Ј__ n_____ s____ p____ Ј-s n-e-a- s-t-i p-r-. ---------------------- Јas nyemam sitni pari.
Ver så god, du kan få resten. В--а - доб--,-ос-а-о--т-- з--Ва-. В___ е д_____ о________ е з_ В___ В-к- е д-б-о- о-т-т-к-т е з- В-с- --------------------------------- Вака е добро, остатокот е за Вас. 0
V-ka--e -o---,--stato--- ye-za Va-. V___ y_ d_____ o________ y_ z_ V___ V-k- y- d-b-o- o-t-t-k-t y- z- V-s- ----------------------------------- Vaka ye dobro, ostatokot ye za Vas.
Køyr meg til denne adressa, er du snill. В-зет- -е-------а --ре-а. В_____ м_ н_ о___ а______ В-з-т- м- н- о-а- а-р-с-. ------------------------- Возете ме на оваа адреса. 0
Vo--ety--m-e-----va- adryesa. V_______ m__ n_ o___ a_______ V-z-e-y- m-e n- o-a- a-r-e-a- ----------------------------- Vozyetye mye na ovaa adryesa.
Køyr meg til hotellet, er du snill. В-зе-- -е до-мо-от-----л. В_____ м_ д_ м____ х_____ В-з-т- м- д- м-ј-т х-т-л- ------------------------- Возете ме до мојот хотел. 0
V--yetye-m-e -- m-ј---k-ot--l. V_______ m__ d_ m____ k_______ V-z-e-y- m-e d- m-ј-t k-o-y-l- ------------------------------ Vozyetye mye do moјot khotyel.
Køyr meg til stranda, er du snill. Во-е-е -- на-плаж--а. В_____ м_ н_ п_______ В-з-т- м- н- п-а-а-а- --------------------- Возете ме на плажата. 0
V-----ye -y---a-pl-ʐa--. V_______ m__ n_ p_______ V-z-e-y- m-e n- p-a-a-a- ------------------------ Vozyetye mye na plaʐata.

Språkgeni

Dei fleste menneske gledar seg over å kunne lære eit framandspråk. Men det finst menneske som meistrar over 70 språk. Dei kan prate alle desse språka flytande, og skrive dei korrekt. Du kan altså seie at det finst hyperpolyglotte menneske. Fenomenet å vere fleirspråkleg har vore kjent i mange hundre år. Det finst fleire historier om menneske med ei slik gåve. Kor denne gåva kjem frå, er ikkje nøye utforska. I vitskapen finst det til no fleire teoriar. Nokon meiner at hjernen til fleirspråklege har ein annan struktur. Denne skilnaden ser spesielt tydeleg i Brocas område. I dette området i hjernen blir språket til. Hjå fleirspråklege er cellene i dette området annleis oppbygde. Det er mogleg at dei difor kan handsame informasjon betre. Det finst ikkje fleire studiar som kan stadfeste dette. Kanskje har berre ein spesielt høg motivasjon noko å seie. Born lærer framandspråk særs raskt frå andre born. Det er fordi dei gjerne vil vere med i leiken. Dei vil vere ein del av gruppa, og vil kommunisere med andre. Læremeistringa deira avheng dermed av viljen til å bli inkludert. Ein annan teori peikar på at hjernemassen veks når vi lærer. Dermed blir det enklare å lære di meir vi har lært. Språk som er like einannan, er òg lettare å lære. Den som snakkar dansk, kan snøgt lære svensk eller norsk. Mange spørsmål har enno ikkje noko svar. Det som er sikkert, er at intelligens ikkje spelar noko rolle. Mange menneske snakkar mange språk trass lågare intellingens. Men sjølv det største språkgeni treng mykje disiplin. Og det er til trøyst, ikkje sant?
Visste du?
Russisk er et av de språkene som dominerer bokmarkedet. Store verk i verdens litteraturen ble skrevet av russiske forfattere. Det er oversatt veldig mange bøker fra Russisk. Russerne liker også å lese, så oversettere har alltid mye å gjøre. Det er ca. 160 millioner mennesker som har Russisk som morsmål. I tillegg er det mange andre slaviske land som snakker russisk. Med dette er Russisk det mest snakkede språket i Europa. På verdensbasis er det 280 millioner mennesker som snakker Russisk. Russisk er beslektet med Ukrainsk og Hviterussisk. Grammatikken i Russisk er veldig systematisk. Dette er en fordel for folk som liker å tenke analytisk og logisk. Å lære seg Russisk er virkelig verdt det! Det er et viktig språk i vitenskapen, kunsten og teknologien. Og ville det ikke vært fint å kunne lese alle de kjente russiske verkene?