Ordliste

nn I drosja   »   hr U taksiju

38 [trettiåtte]

I drosja

I drosja

38 [trideset i osam]

U taksiju

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Croatian Spel Meir
Kan du vere snill og tinge ei drosje? M-li---V-- -o---i---ta-si. M_____ V__ p_______ t_____ M-l-m- V-s p-z-v-t- t-k-i- -------------------------- Molimo Vas pozovite taksi. 0
Kva kostar det til togstasjonen? Kol-k- k---- -o-žel-e-ni-kog-kolod-ora? K_____ k____ d_ ž___________ k_________ K-l-k- k-š-a d- ž-l-e-n-č-o- k-l-d-o-a- --------------------------------------- Koliko košta do željezničkog kolodvora? 0
Kva kostar det til flyplassen? Ko-ik--ko-t-----z--č-- l--e? K_____ k____ d_ z_____ l____ K-l-k- k-š-a d- z-a-n- l-k-? ---------------------------- Koliko košta do zračne luke? 0
Køyr rett fram her, er du snill. P-avo, mo---. P_____ m_____ P-a-o- m-l-m- ------------- Pravo, molim. 0
Køyr til høgre her, er du snill. Ov-j- de-no- -o-im. O____ d_____ m_____ O-d-e d-s-o- m-l-m- ------------------- Ovdje desno, molim. 0
Køyr til venstre ved hjørnet, er du snill. Tam- -a -----l-je-o,--o--m. T___ n_ u___ l______ m_____ T-m- n- u-l- l-j-v-, m-l-m- --------------------------- Tamo na uglu lijevo, molim. 0
Eg har det travelt. Me----e žur-. M___ s_ ž____ M-n- s- ž-r-. ------------- Meni se žuri. 0
Eg har god tid. Ј- i--m----m-na. Ј_ i___ v_______ Ј- i-a- v-e-e-a- ---------------- Ја imam vremena. 0
Kan du køyre litt saktare? Moli- V-s---z-te --o---e. M____ V__ v_____ s_______ M-l-m V-s v-z-t- s-o-i-e- ------------------------- Molim Vas vozite sporije. 0
Kan du stoppe her? St-nite----j---m---m. S______ o_____ m_____ S-a-i-e o-d-e- m-l-m- --------------------- Stanite ovdje, molim. 0
Vent litt, er du snill. Sa-ek-jte-t------k,--ol-m V-s. S________ t________ m____ V___ S-č-k-j-e t-e-u-a-, m-l-m V-s- ------------------------------ Sačekajte trenutak, molim Vas. 0
Eg er straks tilbake. O---h -e vrać--. O____ s_ v______ O-m-h s- v-a-a-. ---------------- Odmah se vraćam. 0
Kan eg få kvitteringa? Dajt- mi ---un--o--m. D____ m_ r____ m_____ D-j-e m- r-č-n m-l-m- --------------------- Dajte mi račun molim. 0
Eg har ikkje småpengar. Nem----itn-. N____ s_____ N-m-m s-t-o- ------------ Nemam sitno. 0
Ver så god, du kan få resten. U-r-du -e, ---at-k -e -- V-s. U r___ j__ o______ j_ z_ V___ U r-d- j-, o-t-t-k j- z- V-s- ----------------------------- U redu je, ostatak je za Vas. 0
Køyr meg til denne adressa, er du snill. O-v--ite m- n- -vu--d-es-. O_______ m_ n_ o__ a______ O-v-z-t- m- n- o-u a-r-s-. -------------------------- Odvezite me na ovu adresu. 0
Køyr meg til hotellet, er du snill. Od--z-t--m--d- m---h-t-l-. O_______ m_ d_ m__ h______ O-v-z-t- m- d- m-g h-t-l-. -------------------------- Odvezite me do mog hotela. 0
Køyr meg til stranda, er du snill. Odvezi-- me d- p---e. O_______ m_ d_ p_____ O-v-z-t- m- d- p-a-e- --------------------- Odvezite me do plaže. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Croatian (1-100) MP3 Croatian (1-100)
Ingen video funne!

Språkgeni

Dei fleste menneske gledar seg over å kunne lære eit framandspråk. Men det finst menneske som meistrar over 70 språk. Dei kan prate alle desse språka flytande, og skrive dei korrekt. Du kan altså seie at det finst hyperpolyglotte menneske. Fenomenet å vere fleirspråkleg har vore kjent i mange hundre år. Det finst fleire historier om menneske med ei slik gåve. Kor denne gåva kjem frå, er ikkje nøye utforska. I vitskapen finst det til no fleire teoriar. Nokon meiner at hjernen til fleirspråklege har ein annan struktur. Denne skilnaden ser spesielt tydeleg i Brocas område. I dette området i hjernen blir språket til. Hjå fleirspråklege er cellene i dette området annleis oppbygde. Det er mogleg at dei difor kan handsame informasjon betre. Det finst ikkje fleire studiar som kan stadfeste dette. Kanskje har berre ein spesielt høg motivasjon noko å seie. Born lærer framandspråk særs raskt frå andre born. Det er fordi dei gjerne vil vere med i leiken. Dei vil vere ein del av gruppa, og vil kommunisere med andre. Læremeistringa deira avheng dermed av viljen til å bli inkludert. Ein annan teori peikar på at hjernemassen veks når vi lærer. Dermed blir det enklare å lære di meir vi har lært. Språk som er like einannan, er òg lettare å lære. Den som snakkar dansk, kan snøgt lære svensk eller norsk. Mange spørsmål har enno ikkje noko svar. Det som er sikkert, er at intelligens ikkje spelar noko rolle. Mange menneske snakkar mange språk trass lågare intellingens. Men sjølv det største språkgeni treng mykje disiplin. Og det er til trøyst, ikkje sant?
Visste du?
Russisk er et av de språkene som dominerer bokmarkedet. Store verk i verdens litteraturen ble skrevet av russiske forfattere. Det er oversatt veldig mange bøker fra Russisk. Russerne liker også å lese, så oversettere har alltid mye å gjøre. Det er ca. 160 millioner mennesker som har Russisk som morsmål. I tillegg er det mange andre slaviske land som snakker russisk. Med dette er Russisk det mest snakkede språket i Europa. På verdensbasis er det 280 millioner mennesker som snakker Russisk. Russisk er beslektet med Ukrainsk og Hviterussisk. Grammatikken i Russisk er veldig systematisk. Dette er en fordel for folk som liker å tenke analytisk og logisk. Å lære seg Russisk er virkelig verdt det! Det er et viktig språk i vitenskapen, kunsten og teknologien. Og ville det ikke vært fint å kunne lese alle de kjente russiske verkene?