Ordliste

nn I drosja   »   cs V taxíku

38 [trettiåtte]

I drosja

I drosja

38 [třicet osm]

V taxíku

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Czech Spel Meir
Kan du vere snill og tinge ei drosje? Z-vo-e--- -----xi--p--sím. Z________ m_ t____ p______ Z-v-l-j-e m- t-x-, p-o-í-. -------------------------- Zavolejte mi taxi, prosím. 0
Kva kostar det til togstasjonen? K---k-----to---n--n---a--? K____ t_ s____ n_ n_______ K-l-k t- s-o-í n- n-d-a-í- -------------------------- Kolik to stojí na nádraží? 0
Kva kostar det til flyplassen? K--ik -o st--í-n- ----ště? K____ t_ s____ n_ l_______ K-l-k t- s-o-í n- l-t-š-ě- -------------------------- Kolik to stojí na letiště? 0
Køyr rett fram her, er du snill. P---d -------pr--ím. P____ r_____ p______ P-ř-d r-v-ě- p-o-í-. -------------------- Pořád rovně, prosím. 0
Køyr til høgre her, er du snill. Zd- --pr--a,--r-s--. Z__ d_______ p______ Z-e d-p-a-a- p-o-í-. -------------------- Zde doprava, prosím. 0
Køyr til venstre ved hjørnet, er du snill. N----hu -o-e--, pro-ím. N_ r___ d______ p______ N- r-h- d-l-v-, p-o-í-. ----------------------- Na rohu doleva, prosím. 0
Eg har det travelt. M-m-n-----h. M__ n_______ M-m n-s-ě-h- ------------ Mám naspěch. 0
Eg har god tid. Mám --s. M__ č___ M-m č-s- -------- Mám čas. 0
Kan du køyre litt saktare? J----- pro------o---eji. J_____ p______ p________ J-ď-e- p-o-í-, p-m-l-j-. ------------------------ Jeďte, prosím, pomaleji. 0
Kan du stoppe her? Z-s---te--d-, ---sí-. Z_______ z___ p______ Z-s-a-t- z-e- p-o-í-. --------------------- Zastavte zde, prosím. 0
Vent litt, er du snill. Po-k--te-c--i---,---osí-. P_______ c_______ p______ P-č-e-t- c-v-l-u- p-o-í-. ------------------------- Počkejte chvilku, prosím. 0
Eg er straks tilbake. J--m hn-- z-á-ky. J___ h___ z______ J-e- h-e- z-á-k-. ----------------- Jsem hned zpátky. 0
Kan eg få kvitteringa? P----m- d--t--mi ú-e-. P______ d____ m_ ú____ P-o-í-, d-j-e m- ú-e-. ---------------------- Prosím, dejte mi účet. 0
Eg har ikkje småpengar. Nemá- dro--é. N____ d______ N-m-m d-o-n-. ------------- Nemám drobné. 0
Ver så god, du kan få resten. To-je---p-řád-u,-----e- je -ro-V--. T_ j_ v p_______ z_____ j_ p__ V___ T- j- v p-ř-d-u- z-y-e- j- p-o V-s- ----------------------------------- To je v pořádku, zbytek je pro Vás. 0
Køyr meg til denne adressa, er du snill. Zave--e ----- --to-ad--s-. Z______ m_ n_ t___ a______ Z-v-z-e m- n- t-t- a-r-s-. -------------------------- Zavezte mě na tuto adresu. 0
Køyr meg til hotellet, er du snill. Od-e-te----do--é-o --t---. O______ m_ d_ m___ h______ O-v-z-e m- d- m-h- h-t-l-. -------------------------- Odvezte mě do mého hotelu. 0
Køyr meg til stranda, er du snill. Od--zte --------áž. O______ m_ n_ p____ O-v-z-e m- n- p-á-. ------------------- Odvezte mě na pláž. 0

Språkgeni

Dei fleste menneske gledar seg over å kunne lære eit framandspråk. Men det finst menneske som meistrar over 70 språk. Dei kan prate alle desse språka flytande, og skrive dei korrekt. Du kan altså seie at det finst hyperpolyglotte menneske. Fenomenet å vere fleirspråkleg har vore kjent i mange hundre år. Det finst fleire historier om menneske med ei slik gåve. Kor denne gåva kjem frå, er ikkje nøye utforska. I vitskapen finst det til no fleire teoriar. Nokon meiner at hjernen til fleirspråklege har ein annan struktur. Denne skilnaden ser spesielt tydeleg i Brocas område. I dette området i hjernen blir språket til. Hjå fleirspråklege er cellene i dette området annleis oppbygde. Det er mogleg at dei difor kan handsame informasjon betre. Det finst ikkje fleire studiar som kan stadfeste dette. Kanskje har berre ein spesielt høg motivasjon noko å seie. Born lærer framandspråk særs raskt frå andre born. Det er fordi dei gjerne vil vere med i leiken. Dei vil vere ein del av gruppa, og vil kommunisere med andre. Læremeistringa deira avheng dermed av viljen til å bli inkludert. Ein annan teori peikar på at hjernemassen veks når vi lærer. Dermed blir det enklare å lære di meir vi har lært. Språk som er like einannan, er òg lettare å lære. Den som snakkar dansk, kan snøgt lære svensk eller norsk. Mange spørsmål har enno ikkje noko svar. Det som er sikkert, er at intelligens ikkje spelar noko rolle. Mange menneske snakkar mange språk trass lågare intellingens. Men sjølv det største språkgeni treng mykje disiplin. Og det er til trøyst, ikkje sant?
Visste du?
Russisk er et av de språkene som dominerer bokmarkedet. Store verk i verdens litteraturen ble skrevet av russiske forfattere. Det er oversatt veldig mange bøker fra Russisk. Russerne liker også å lese, så oversettere har alltid mye å gjøre. Det er ca. 160 millioner mennesker som har Russisk som morsmål. I tillegg er det mange andre slaviske land som snakker russisk. Med dette er Russisk det mest snakkede språket i Europa. På verdensbasis er det 280 millioner mennesker som snakker Russisk. Russisk er beslektet med Ukrainsk og Hviterussisk. Grammatikken i Russisk er veldig systematisk. Dette er en fordel for folk som liker å tenke analytisk og logisk. Å lære seg Russisk er virkelig verdt det! Det er et viktig språk i vitenskapen, kunsten og teknologien. Og ville det ikke vært fint å kunne lese alle de kjente russiske verkene?