Ordliste

nn I drosja   »   da I taxaen

38 [trettiåtte]

I drosja

I drosja

38 [otteogtredive]

I taxaen

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Danish Spel Meir
Kan du vere snill og tinge ei drosje? V--------g-og --n----t----n-ta-a. V__ v_____ o_ r___ e____ e_ t____ V-r v-n-i- o- r-n- e-t-r e- t-x-. --------------------------------- Vær venlig og ring efter en taxa. 0
Kva kostar det til togstasjonen? Hv-d -o-te---e----l --a--on--? H___ k_____ d__ t__ s_________ H-a- k-s-e- d-t t-l s-a-i-n-n- ------------------------------ Hvad koster det til stationen? 0
Kva kostar det til flyplassen? H-ad -ost-r-d-t-ti- l-fthavn--? H___ k_____ d__ t__ l__________ H-a- k-s-e- d-t t-l l-f-h-v-e-? ------------------------------- Hvad koster det til lufthavnen? 0
Køyr rett fram her, er du snill. L-g------ak. L______ t___ L-g-u-, t-k- ------------ Ligeud, tak. 0
Køyr til høgre her, er du snill. Til-h-j-- --r,-t--. T__ h____ h___ t___ T-l h-j-e h-r- t-k- ------------------- Til højre her, tak. 0
Køyr til venstre ved hjørnet, er du snill. Ti- ve---r---e--hjørn--,--a-. T__ v______ v__ h_______ t___ T-l v-n-t-e v-d h-ø-n-t- t-k- ----------------------------- Til venstre ved hjørnet, tak. 0
Eg har det travelt. Jeg--ar-t-a-lt. J__ h__ t______ J-g h-r t-a-l-. --------------- Jeg har travlt. 0
Eg har god tid. Jeg -ar----. J__ h__ t___ J-g h-r t-d- ------------ Jeg har tid. 0
Kan du køyre litt saktare? Væ-----l-g -t--øre-la-g---me-e. V__ v_____ a_ k___ l___________ V-r v-n-i- a- k-r- l-n-s-m-e-e- ------------------------------- Vær venlig at køre langsommere. 0
Kan du stoppe her? Væ-----l-- -t----ppe-h-r. V__ v_____ a_ s_____ h___ V-r v-n-i- a- s-o-p- h-r- ------------------------- Vær venlig at stoppe her. 0
Vent litt, er du snill. V--t -i-- et-------k. V___ l___ e_ ø_______ V-n- l-g- e- ø-e-l-k- --------------------- Vent lige et øjeblik. 0
Eg er straks tilbake. Je- -r s--rt tilba-e. J__ e_ s____ t_______ J-g e- s-a-t t-l-a-e- --------------------- Jeg er snart tilbage. 0
Kan eg få kvitteringa? Vær ---l----t-gi-- --g--n-k-i-ter-ng. V__ v_____ a_ g___ m__ e_ k__________ V-r v-n-i- a- g-v- m-g e- k-i-t-r-n-. ------------------------------------- Vær venlig at give mig en kvittering. 0
Eg har ikkje småpengar. Je- ha- i-ge- -måpe-g-. J__ h__ i____ s________ J-g h-r i-g-n s-å-e-g-. ----------------------- Jeg har ingen småpenge. 0
Ver så god, du kan få resten. De- ste----- --s-e- e- t-l --g. D__ s_______ r_____ e_ t__ d___ D-t s-e-m-r- r-s-e- e- t-l d-g- ------------------------------- Det stemmer, resten er til dig. 0
Køyr meg til denne adressa, er du snill. Kø--m-g ti- -en-her-a-re-s-. K__ m__ t__ d__ h__ a_______ K-r m-g t-l d-n h-r a-r-s-e- ---------------------------- Kør mig til den her adresse. 0
Køyr meg til hotellet, er du snill. Kø----g -i---it h--el. K__ m__ t__ m__ h_____ K-r m-g t-l m-t h-t-l- ---------------------- Kør mig til mit hotel. 0
Køyr meg til stranda, er du snill. K-- m-g--il --ran--n. K__ m__ t__ s________ K-r m-g t-l s-r-n-e-. --------------------- Kør mig til stranden. 0

Språkgeni

Dei fleste menneske gledar seg over å kunne lære eit framandspråk. Men det finst menneske som meistrar over 70 språk. Dei kan prate alle desse språka flytande, og skrive dei korrekt. Du kan altså seie at det finst hyperpolyglotte menneske. Fenomenet å vere fleirspråkleg har vore kjent i mange hundre år. Det finst fleire historier om menneske med ei slik gåve. Kor denne gåva kjem frå, er ikkje nøye utforska. I vitskapen finst det til no fleire teoriar. Nokon meiner at hjernen til fleirspråklege har ein annan struktur. Denne skilnaden ser spesielt tydeleg i Brocas område. I dette området i hjernen blir språket til. Hjå fleirspråklege er cellene i dette området annleis oppbygde. Det er mogleg at dei difor kan handsame informasjon betre. Det finst ikkje fleire studiar som kan stadfeste dette. Kanskje har berre ein spesielt høg motivasjon noko å seie. Born lærer framandspråk særs raskt frå andre born. Det er fordi dei gjerne vil vere med i leiken. Dei vil vere ein del av gruppa, og vil kommunisere med andre. Læremeistringa deira avheng dermed av viljen til å bli inkludert. Ein annan teori peikar på at hjernemassen veks når vi lærer. Dermed blir det enklare å lære di meir vi har lært. Språk som er like einannan, er òg lettare å lære. Den som snakkar dansk, kan snøgt lære svensk eller norsk. Mange spørsmål har enno ikkje noko svar. Det som er sikkert, er at intelligens ikkje spelar noko rolle. Mange menneske snakkar mange språk trass lågare intellingens. Men sjølv det største språkgeni treng mykje disiplin. Og det er til trøyst, ikkje sant?
Visste du?
Russisk er et av de språkene som dominerer bokmarkedet. Store verk i verdens litteraturen ble skrevet av russiske forfattere. Det er oversatt veldig mange bøker fra Russisk. Russerne liker også å lese, så oversettere har alltid mye å gjøre. Det er ca. 160 millioner mennesker som har Russisk som morsmål. I tillegg er det mange andre slaviske land som snakker russisk. Med dette er Russisk det mest snakkede språket i Europa. På verdensbasis er det 280 millioner mennesker som snakker Russisk. Russisk er beslektet med Ukrainsk og Hviterussisk. Grammatikken i Russisk er veldig systematisk. Dette er en fordel for folk som liker å tenke analytisk og logisk. Å lære seg Russisk er virkelig verdt det! Det er et viktig språk i vitenskapen, kunsten og teknologien. Og ville det ikke vært fint å kunne lese alle de kjente russiske verkene?