Ordliste

nn Adjektiv 2   »   es Adjetivos 2

79 [syttini]

Adjektiv 2

Adjektiv 2

79 [setenta y nueve]

Adjetivos 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Spanish Spel Meir
Eg har ein blå kjole på meg. Lle---pu--to-u- -e--id- -z-l. L____ p_____ u_ v______ a____ L-e-o p-e-t- u- v-s-i-o a-u-. ----------------------------- Llevo puesto un vestido azul.
Eg har ein raud kjole på meg. L-evo-p-e-t---n v-----o -oj-. L____ p_____ u_ v______ r____ L-e-o p-e-t- u- v-s-i-o r-j-. ----------------------------- Llevo puesto un vestido rojo.
Eg har ein grøn kjole på meg. Ll-----ue-to -- ves--do -----. L____ p_____ u_ v______ v_____ L-e-o p-e-t- u- v-s-i-o v-r-e- ------------------------------ Llevo puesto un vestido verde.
Eg kjøper ei svart veske. (--- -om--- u- b-lso-ne-ro. (___ c_____ u_ b____ n_____ (-e- c-m-r- u- b-l-o n-g-o- --------------------------- (Me) compro un bolso negro.
Eg kjøper ei brun veske. (--)-co---o ----ol---ma-ró-. (___ c_____ u_ b____ m______ (-e- c-m-r- u- b-l-o m-r-ó-. ---------------------------- (Me) compro un bolso marrón.
Eg kjøper ei kvit veske. (-e) -o--r---n-b--so-b----o. (___ c_____ u_ b____ b______ (-e- c-m-r- u- b-l-o b-a-c-. ---------------------------- (Me) compro un bolso blanco.
Eg treng ein ny bil. N-ces-------coche-n--vo. N_______ u_ c____ n_____ N-c-s-t- u- c-c-e n-e-o- ------------------------ Necesito un coche nuevo.
Eg treng ein rask bil. Ne-esi-o un -o-h----pid-. N_______ u_ c____ r______ N-c-s-t- u- c-c-e r-p-d-. ------------------------- Necesito un coche rápido.
Eg treng ein komfortabel bil. N--e-i-o -- -o-h--có--d-. N_______ u_ c____ c______ N-c-s-t- u- c-c-e c-m-d-. ------------------------- Necesito un coche cómodo.
Der oppe bur det ei gamal dame. All- -rri-a--ive-un----j-- viej--- may--. A___ a_____ v___ u__ m____ v____ / m_____ A-l- a-r-b- v-v- u-a m-j-r v-e-a / m-y-r- ----------------------------------------- Allí arriba vive una mujer vieja / mayor.
Der oppe bur det ei tjukk dame. Al-----r-b- vi-- u-a--u-er -or-a. A___ a_____ v___ u__ m____ g_____ A-l- a-r-b- v-v- u-a m-j-r g-r-a- --------------------------------- Allí arriba vive una mujer gorda.
Der nede bur det ei nysgjerrig dame. All---bajo -i----na m-j-r c---o--. A___ a____ v___ u__ m____ c_______ A-l- a-a-o v-v- u-a m-j-r c-r-o-a- ---------------------------------- Allí abajo vive una mujer curiosa.
Gjestane våre var hyggelege folk. Nu--t-os-i----a-os -ra--g-nte s-mp--i--. N_______ i________ e___ g____ s_________ N-e-t-o- i-v-t-d-s e-a- g-n-e s-m-á-i-a- ---------------------------------------- Nuestros invitados eran gente simpática.
Gjestane våre var høflege folk. Nue--r-s--nvi-a--s --an ge--- ama---. N_______ i________ e___ g____ a______ N-e-t-o- i-v-t-d-s e-a- g-n-e a-a-l-. ------------------------------------- Nuestros invitados eran gente amable.
Gjestane våre var interessante folk. N-est-os--n-i---os-er-----nt---n--res---e. N_______ i________ e___ g____ i___________ N-e-t-o- i-v-t-d-s e-a- g-n-e i-t-r-s-n-e- ------------------------------------------ Nuestros invitados eran gente interesante.
Eg har snille born. M-s-hi-os---n b-en-s. M__ h____ s__ b______ M-s h-j-s s-n b-e-o-. --------------------- Mis hijos son buenos.
Men naboane har frekke born. P--- --s-hijos d----- v--in----on des-a---os. P___ l__ h____ d_ l__ v______ s__ d__________ P-r- l-s h-j-s d- l-s v-c-n-s s-n d-s-a-a-o-. --------------------------------------------- Pero los hijos de los vecinos son descarados.
Er borna dine lydige? ¿S---n-ño--s-n o-ed-ente-? ¿___ n____ s__ o__________ ¿-u- n-ñ-s s-n o-e-i-n-e-? -------------------------- ¿Sus niños son obedientes?

Eitt språk, mange variantar

Sjølv om vi berre snakkar eitt språk, snakkar vi mange språk. Fordi ingen språk er lukka system. I kvart språk finn vi mange ulike dimensjonar. Språket er eit levande system. Språkbrukarane tilpassar seg alltid samtalepartnaren sin. Difor varierer menneske det språket dei snakkar. Desse variantane viser seg i ulike former. Til dømes har kvart språk ei historie. Ho har forandra seg, og vil halde fram med å forandre seg. Det skjønar du på at gamle menneske snakkar annleis enn unge. Og i dei fleste språk finst det ulike dialektar. Mange dialektbrukarar kan tilpasse seg omgjevnadene sine. I visse situasjonar brukar dei standardspråket. Ulike sosiale grupper har ulike språk. Ungdomsspråket eller jegerspråket er døme på det. Dei fleste menneske snakkar annleis på jobb enn dei gjer heime. Mange brukar ein fagsjargong på jobben. Det er òg skilnader på munnleg og skriftleg språk. Talespråket er vanlegvis mykje enklare enn skriftspråket. Denne skilnaden kan vere ganske stor. Det er tilfellet når skriftspråka ikkje endrar seg på lang tid. Då må brukarane fyrst lære å bruke språket skriftleg. Ofte er språket til menn og kvinner ulikt. I vestlege samfunn er ikkje skilnaden så stor. Men det finst land der kvinner pratar heilt annleis enn menn. I fleire kulturar har òg høflegheit eigne språklege former. Å snakke er dermed slett ikkje så lett! Vi må vere merksame på fleire ting på likt...