Ordliste

nn Adjektiv 2   »   lt Būdvardžiai 2

79 [syttini]

Adjektiv 2

Adjektiv 2

79 [septyniasdešimt devyni]

Būdvardžiai 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Lithuanian Spel Meir
Eg har ein blå kjole på meg. (--) --l--u----yną--u----ę. (___ v_____ m_____ s_______ (-š- v-l-i- m-l-n- s-k-e-ę- --------------------------- (Aš) vilkiu mėlyną suknelę. 0
Eg har ein raud kjole på meg. (--) -----u-r--do-- suk--l-. (___ v_____ r______ s_______ (-š- v-l-i- r-u-o-ą s-k-e-ę- ---------------------------- (Aš) vilkiu raudoną suknelę. 0
Eg har ein grøn kjole på meg. (Aš- v-lk-u-ža-i--su-nel-. (___ v_____ ž____ s_______ (-š- v-l-i- ž-l-ą s-k-e-ę- -------------------------- (Aš) vilkiu žalią suknelę. 0
Eg kjøper ei svart veske. (--) p--ku ju-d--r--k---. (___ p____ j____ r_______ (-š- p-r-u j-o-ą r-n-i-ę- ------------------------- (Aš) perku juodą rankinę. 0
Eg kjøper ei brun veske. (-š) p-rk-----ą r-n-i--. (___ p____ r___ r_______ (-š- p-r-u r-d- r-n-i-ę- ------------------------ (Aš) perku rudą rankinę. 0
Eg kjøper ei kvit veske. (-š--p--k----l-ą--anki-ę. (___ p____ b____ r_______ (-š- p-r-u b-l-ą r-n-i-ę- ------------------------- (Aš) perku baltą rankinę. 0
Eg treng ein ny bil. Man----k-- -a-j- a-------l--. M__ r_____ n____ a___________ M-n r-i-i- n-u-o a-t-m-b-l-o- ----------------------------- Man reikia naujo automobilio. 0
Eg treng ein rask bil. M-- --i--a g-e----a--omob-l-o. M__ r_____ g_____ a___________ M-n r-i-i- g-e-t- a-t-m-b-l-o- ------------------------------ Man reikia greito automobilio. 0
Eg treng ein komfortabel bil. M-n r----- -a---au-----omob----. M__ r_____ p_______ a___________ M-n r-i-i- p-t-g-u- a-t-m-b-l-o- -------------------------------- Man reikia patogaus automobilio. 0
Der oppe bur det ei gamal dame. Te- -irš-je g--en- s--a-mo--ri-. T__ v______ g_____ s___ m_______ T-n v-r-u-e g-v-n- s-n- m-t-r-s- -------------------------------- Ten viršuje gyvena sena moteris. 0
Der oppe bur det ei tjukk dame. T---vi-šu-e -------sto-a m-t----. T__ v______ g_____ s____ m_______ T-n v-r-u-e g-v-n- s-o-a m-t-r-s- --------------------------------- Ten viršuje gyvena stora moteris. 0
Der nede bur det ei nysgjerrig dame. T-----ač---e gy-e-- sma-si -ot---s. T__ a_______ g_____ s_____ m_______ T-n a-a-i-j- g-v-n- s-a-s- m-t-r-s- ----------------------------------- Ten apačioje gyvena smalsi moteris. 0
Gjestane våre var hyggelege folk. M--- --eč-ai b-vo malonūs-ž--nė-. M___ s______ b___ m______ ž______ M-s- s-e-i-i b-v- m-l-n-s ž-o-ė-. --------------------------------- Mūsų svečiai buvo malonūs žmonės. 0
Gjestane våre var høflege folk. Mūsų s--č-a--b-vo -an-a-ūs ž--nės. M___ s______ b___ m_______ ž______ M-s- s-e-i-i b-v- m-n-a-ū- ž-o-ė-. ---------------------------------- Mūsų svečiai buvo mandagūs žmonės. 0
Gjestane våre var interessante folk. M-sų s---i-- -u-o --o----ž--n-s. M___ s______ b___ į_____ ž______ M-s- s-e-i-i b-v- į-o-ū- ž-o-ė-. -------------------------------- Mūsų svečiai buvo įdomūs žmonės. 0
Eg har snille born. Aš t-r----iel-s -a---s. A_ t____ m_____ v______ A- t-r-u m-e-u- v-i-u-. ----------------------- Aš turiu mielus vaikus. 0
Men naboane har frekke born. Bet -a-m-n-i t--i į-----s-v--kus. B__ k_______ t___ į______ v______ B-t k-i-y-a- t-r- į-ū-i-s v-i-u-. --------------------------------- Bet kaimynai turi įžūlius vaikus. 0
Er borna dine lydige? Ar j-s--va---i šaunū-? A_ j___ v_____ š______ A- j-s- v-i-a- š-u-ū-? ---------------------- Ar jūsų vaikai šaunūs? 0

Eitt språk, mange variantar

Sjølv om vi berre snakkar eitt språk, snakkar vi mange språk. Fordi ingen språk er lukka system. I kvart språk finn vi mange ulike dimensjonar. Språket er eit levande system. Språkbrukarane tilpassar seg alltid samtalepartnaren sin. Difor varierer menneske det språket dei snakkar. Desse variantane viser seg i ulike former. Til dømes har kvart språk ei historie. Ho har forandra seg, og vil halde fram med å forandre seg. Det skjønar du på at gamle menneske snakkar annleis enn unge. Og i dei fleste språk finst det ulike dialektar. Mange dialektbrukarar kan tilpasse seg omgjevnadene sine. I visse situasjonar brukar dei standardspråket. Ulike sosiale grupper har ulike språk. Ungdomsspråket eller jegerspråket er døme på det. Dei fleste menneske snakkar annleis på jobb enn dei gjer heime. Mange brukar ein fagsjargong på jobben. Det er òg skilnader på munnleg og skriftleg språk. Talespråket er vanlegvis mykje enklare enn skriftspråket. Denne skilnaden kan vere ganske stor. Det er tilfellet når skriftspråka ikkje endrar seg på lang tid. Då må brukarane fyrst lære å bruke språket skriftleg. Ofte er språket til menn og kvinner ulikt. I vestlege samfunn er ikkje skilnaden så stor. Men det finst land der kvinner pratar heilt annleis enn menn. I fleire kulturar har òg høflegheit eigne språklege former. Å snakke er dermed slett ikkje så lett! Vi må vere merksame på fleire ting på likt...