Ordliste

nn Konjunksjonar 1   »   it Congiunzioni 1

94 [nittifire]

Konjunksjonar 1

Konjunksjonar 1

94 [novantaquattro]

Congiunzioni 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Vent til det har slutta å regne. Asp-tt---i-----s--t-e d--pi-v--e. A______ f_____ s_____ d_ p_______ A-p-t-a f-n-h- s-e-t- d- p-o-e-e- --------------------------------- Aspetta finché smette di piovere. 0
Vent til eg er ferdig. As-et-a-f-nc----o--init-. A______ f_____ h_ f______ A-p-t-a f-n-h- h- f-n-t-. ------------------------- Aspetta finché ho finito. 0
Vent til han kjem att. Aspe-ta--i--h--lui to---. A______ f_____ l__ t_____ A-p-t-a f-n-h- l-i t-r-a- ------------------------- Aspetta finché lui torna. 0
Eg ventar til håret mitt er tørt. A-p-tt--di-------i ca-el-i-a-ci-t--. A______ d_ a____ i c______ a________ A-p-t-o d- a-e-e i c-p-l-i a-c-u-t-. ------------------------------------ Aspetto di avere i capelli asciutti. 0
Eg ventar til filmen er ferdig. A-p-tt- ch--il-film---- -er-i--t-. A______ c__ i_ f___ s__ t_________ A-p-t-o c-e i- f-l- s-a t-r-i-a-o- ---------------------------------- Aspetto che il film sia terminato. 0
Eg ventar til lyset er grønt. A-p-t----he i---e-a--r- sia--er--. A______ c__ i_ s_______ s__ v_____ A-p-t-o c-e i- s-m-f-r- s-a v-r-e- ---------------------------------- Aspetto che il semaforo sia verde. 0
Når reiser du på ferie? Qu---- vai--n v--a---? Q_____ v__ i_ v_______ Q-a-d- v-i i- v-c-n-a- ---------------------- Quando vai in vacanza? 0
Før sumarferien? An--r--pr-------le-va---z- -st-ve? A_____ p____ d____ v______ e______ A-c-r- p-i-a d-l-e v-c-n-e e-t-v-? ---------------------------------- Ancora prima delle vacanze estive? 0
Ja, før sumarferien begynner. S-------a che-comin-----le v--anz--e-t--e. S__ p____ c__ c________ l_ v______ e______ S-, p-i-a c-e c-m-n-i-o l- v-c-n-e e-t-v-. ------------------------------------------ Sì, prima che comincino le vacanze estive. 0
Reparer taket før vinteren kjem. Ri-a---il---t-o--ri-- c---c-mi-ci l-in-----. R_____ i_ t____ p____ c__ c______ l_________ R-p-r- i- t-t-o p-i-a c-e c-m-n-i l-i-v-r-o- -------------------------------------------- Ripara il tetto prima che cominci l’inverno. 0
Vask hendene før du set deg til bords. La-a-i--e-mani--r-m--di s--e-t- a---v--a. L_____ l_ m___ p____ d_ s______ a t______ L-v-t- l- m-n- p-i-a d- s-d-r-i a t-v-l-. ----------------------------------------- Lavati le mani prima di sederti a tavola. 0
Lat att glaset før du går ut. C-i--i l- --n----a--r--- d---sc--e. C_____ l_ f_______ p____ d_ u______ C-i-d- l- f-n-s-r- p-i-a d- u-c-r-. ----------------------------------- Chiudi la finestra prima di uscire. 0
Når kjem du heim? Qu-n-o-vie-i-- -a-a? Q_____ v____ a c____ Q-a-d- v-e-i a c-s-? -------------------- Quando vieni a casa? 0
Etter skulen? D--- l---e-i--i? D___ l_ l_______ D-p- l- l-z-o-i- ---------------- Dopo le lezioni? 0
Ja, etter at skulen er slutt. Sì- -opo -h- l--le-i-----ono -i---e. S__ d___ c__ l_ l______ s___ f______ S-, d-p- c-e l- l-z-o-i s-n- f-n-t-. ------------------------------------ Sì, dopo che le lezioni sono finite. 0
Etter ulukka kunne han ikkje arbeide meir. Dopo-l-inc-d-nt--no- ha-pi--potu-- l--o-a--. D___ l__________ n__ h_ p__ p_____ l________ D-p- l-i-c-d-n-e n-n h- p-ù p-t-t- l-v-r-r-. -------------------------------------------- Dopo l’incidente non ha più potuto lavorare. 0
Etter han mista jobben, reiste han til Amerika. D-p- -ver ---s- i- l----o-- ---a---in-Amer---. D___ a___ p____ i_ l_____ è a_____ i_ A_______ D-p- a-e- p-r-o i- l-v-r- è a-d-t- i- A-e-i-a- ---------------------------------------------- Dopo aver perso il lavoro è andato in America. 0
Etter han reiste til Amerika, vart han rik. Dopo e-s-- anda-o-in-Ame-i---è--i---t--o r--co. D___ e____ a_____ i_ A______ è d________ r_____ D-p- e-s-r a-d-t- i- A-e-i-a è d-v-n-a-o r-c-o- ----------------------------------------------- Dopo esser andato in America è diventato ricco. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Italian (1-100) MP3 Italian (1-100)
Ingen video funne!

Korleis du lærer to språk på likt

Framandspråk blir stadig viktigare i dag. Mange menneske lærer eit framandspråk. Men det finst mange interessante språk i verda. Difor lærer nokre menneske fleire språk på ein gong. Når born veks opp som tospråklege, er det vanlegvis ikkje noko problem. Hjernen lærer båe språka automatisk. Når dei blir større, veit dei kva som høyrer til kvart språk. Tospråklege kjenner dei typiske kjenneteikna på båe språka. Hjå vaksne er det annleis. Dei kan ikkje lære to språk samstundes like lett. Dei som vil lære to språk på likt, bør fylgje nokre reglar. Fyrst er det viktig å samanlikne språka med einannan. Språk som høyrer til same språkfamilie, er ofte ganske like. Det kan føre til at vi blandar dei. Difor er det fornuftig å analysere båe språka nøye. Du kan til dømes skrive ei liste. Der kan du skrive opp likskapar og skilnader. Så må hjernen arbeide intensivt med båe språka. Han hugsar betre kva som er spesielt med båe språka. Du bør òg bruke eigne farger og mapper for kvart språk. Det hjelper til å skilje klårt mellom språka. Når du lærer to ulike språk, er det annleis. Ved særs ulike språk er det ingen fare for blanding. Her er det større fare for å samanlikne språka med einannan! Det ville vere betre å samanlikne dei med morsmålet. Når hjernen kjenner att kontrasten, lærer han meir effektivt. Det er òg viktig at båe språka blir lært like intensivt. I teorien spelar det inga rolle for hjernen, kva språk han lærer...