К-г-- -ы едеш- в-о--ус-?
К____ т_ е____ в о______
К-г-а т- е-е-ь в о-п-с-?
------------------------
Когда ты едешь в отпуск? 0 K-----t---e---hʹ -----u-k?K____ t_ y______ v o______K-g-a t- y-d-s-ʹ v o-p-s-?--------------------------Kogda ty yedeshʹ v otpusk?
П-сл- --г-, ------ -отеря--ра--т---о- по-ха- --Ам-ри--.
П____ т____ к__ о_ п______ р______ о_ п_____ в А_______
П-с-е т-г-, к-к о- п-т-р-л р-б-т-, о- п-е-а- в А-е-и-у-
-------------------------------------------------------
После того, как он потерял работу, он поехал в Америку. 0 Po----to-o, kak----pot-ry-- r-b-tu,--n p--e---l-v--m---ku.P____ t____ k__ o_ p_______ r______ o_ p_______ v A_______P-s-e t-g-, k-k o- p-t-r-a- r-b-t-, o- p-y-k-a- v A-e-i-u-----------------------------------------------------------Posle togo, kak on poteryal rabotu, on poyekhal v Ameriku.
Fleire språk
Klikk på eit flagg!
Etter han mista jobben, reiste han til Amerika.
После того, как он потерял работу, он поехал в Америку.
Posle togo, kak on poteryal rabotu, on poyekhal v Ameriku.
П-с-- ---о, --к он -е--еха--в--м---к---он р-збо--тел.
П____ т____ к__ о_ п_______ в А_______ о_ р__________
П-с-е т-г-, к-к о- п-р-е-а- в А-е-и-у- о- р-з-о-а-е-.
-----------------------------------------------------
После того, как он переехал в Америку, он разбогател. 0 P--le--o-o, ka--o- -ere-----l-- A-e-i-u,----r-----a---.P____ t____ k__ o_ p_________ v A_______ o_ r__________P-s-e t-g-, k-k o- p-r-y-k-a- v A-e-i-u- o- r-z-o-a-e-.-------------------------------------------------------Posle togo, kak on pereyekhal v Ameriku, on razbogatel.
Fleire språk
Klikk på eit flagg!
Etter han reiste til Amerika, vart han rik.
После того, как он переехал в Америку, он разбогател.
Posle togo, kak on pereyekhal v Ameriku, on razbogatel.
Framandspråk blir stadig viktigare i dag.
Mange menneske lærer eit framandspråk.
Men det finst mange interessante språk i verda.
Difor lærer nokre menneske fleire språk på ein gong.
Når born veks opp som tospråklege, er det vanlegvis ikkje noko problem.
Hjernen lærer båe språka automatisk.
Når dei blir større, veit dei kva som høyrer til kvart språk.
Tospråklege kjenner dei typiske kjenneteikna på båe språka.
Hjå vaksne er det annleis.
Dei kan ikkje lære to språk samstundes like lett.
Dei som vil lære to språk på likt, bør fylgje nokre reglar.
Fyrst er det viktig å samanlikne språka med einannan.
Språk som høyrer til same språkfamilie, er ofte ganske like.
Det kan føre til at vi blandar dei.
Difor er det fornuftig å analysere båe språka nøye.
Du kan til dømes skrive ei liste.
Der kan du skrive opp likskapar og skilnader.
Så må hjernen arbeide intensivt med båe språka.
Han hugsar betre kva som er spesielt med båe språka.
Du bør òg bruke eigne farger og mapper for kvart språk.
Det hjelper til å skilje klårt mellom språka.
Når du lærer to ulike språk, er det annleis.
Ved særs ulike språk er det ingen fare for blanding.
Her er det større fare for å samanlikne språka med einannan!
Det ville vere betre å samanlikne dei med morsmålet.
Når hjernen kjenner att kontrasten, lærer han meir effektivt.
Det er òg viktig at båe språka blir lært like intensivt.
I teorien spelar det inga rolle for hjernen, kva språk han lærer...