Ordliste

nn Konjunksjonar 1   »   ru Союзы 1

94 [nittifire]

Konjunksjonar 1

Konjunksjonar 1

94 [девяносто четыре]

94 [devyanosto chetyre]

Союзы 1

[Soyuzy 1]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Russian Spel Meir
Vent til det har slutta å regne. П-д---и--по-- дож-ь-----дё-. П_______ п___ д____ п_______ П-д-ж-и- п-к- д-ж-ь п-о-д-т- ---------------------------- Подожди, пока дождь пройдёт. 0
Po-o--d-,--o-- ---h-ʹ--r-ydë-. P________ p___ d_____ p_______ P-d-z-d-, p-k- d-z-d- p-o-d-t- ------------------------------ Podozhdi, poka dozhdʹ proydët.
Vent til eg er ferdig. Подо-----по-- - --и-отовлюсь. П_______ п___ я п____________ П-д-ж-и- п-к- я п-и-о-о-л-с-. ----------------------------- Подожди, пока я приготовлюсь. 0
P-d-z---, ---a -a---igot--lyusʹ. P________ p___ y_ p_____________ P-d-z-d-, p-k- y- p-i-o-o-l-u-ʹ- -------------------------------- Podozhdi, poka ya prigotovlyusʹ.
Vent til han kjem att. П-д-жди- по-а-он--е-н--с-. П_______ п___ о_ в________ П-д-ж-и- п-к- о- в-р-ё-с-. -------------------------- Подожди, пока он вернётся. 0
P---z--i- ---a------r------. P________ p___ o_ v_________ P-d-z-d-, p-k- o- v-r-ë-s-a- ---------------------------- Podozhdi, poka on vernëtsya.
Eg ventar til håret mitt er tørt. Я -д-, по----о--вол--- вы-о-н--. Я ж___ п___ м__ в_____ в________ Я ж-у- п-к- м-и в-л-с- в-с-х-у-. -------------------------------- Я жду, пока мои волосы высохнут. 0
Ya zhd-- p--a -oi --l--------k----. Y_ z____ p___ m__ v_____ v_________ Y- z-d-, p-k- m-i v-l-s- v-s-k-n-t- ----------------------------------- Ya zhdu, poka moi volosy vysokhnut.
Eg ventar til filmen er ferdig. Я-ж-у----к----льм-з-к-нчи---. Я ж___ п___ ф____ з__________ Я ж-у- п-к- ф-л-м з-к-н-и-с-. ----------------------------- Я жду, пока фильм закончится. 0
Y--zh-u- -o-a ----------n-hits--. Y_ z____ p___ f____ z____________ Y- z-d-, p-k- f-l-m z-k-n-h-t-y-. --------------------------------- Ya zhdu, poka filʹm zakonchitsya.
Eg ventar til lyset er grønt. Я --у,---к---вет--о---т---- -е-ё---. Я ж___ п___ с_______ с_____ з_______ Я ж-у- п-к- с-е-о-о- с-а-е- з-л-н-м- ------------------------------------ Я жду, пока светофор станет зелёным. 0
Y--z-du, -ok- -vetof-r ---n----el-n-m. Y_ z____ p___ s_______ s_____ z_______ Y- z-d-, p-k- s-e-o-o- s-a-e- z-l-n-m- -------------------------------------- Ya zhdu, poka svetofor stanet zelënym.
Når reiser du på ferie? Ко----ты-еде-- -----у-к? К____ т_ е____ в о______ К-г-а т- е-е-ь в о-п-с-? ------------------------ Когда ты едешь в отпуск? 0
K---a-t- -----h- - otpu-k? K____ t_ y______ v o______ K-g-a t- y-d-s-ʹ v o-p-s-? -------------------------- Kogda ty yedeshʹ v otpusk?
Før sumarferien? Ещё-д--л--н-х-ка--к--? Е__ д_ л_____ к_______ Е-ё д- л-т-и- к-н-к-л- ---------------------- Ещё до летних каникул? 0
Yes---ë -o-letnik- kan-k--? Y______ d_ l______ k_______ Y-s-c-ë d- l-t-i-h k-n-k-l- --------------------------- Yeshchë do letnikh kanikul?
Ja, før sumarferien begynner. Да- -е--- --ча-о------их --н-к--. Д__ п____ н______ л_____ к_______ Д-, п-р-д н-ч-л-м л-т-и- к-н-к-л- --------------------------------- Да, перед началом летних каникул. 0
D-,-pered-------om l--nikh k--i--l. D__ p____ n_______ l______ k_______ D-, p-r-d n-c-a-o- l-t-i-h k-n-k-l- ----------------------------------- Da, pered nachalom letnikh kanikul.
Reparer taket før vinteren kjem. П-ч-------ш----о---зима -е----а---ь. П_____ к_____ п___ з___ н_ н________ П-ч-н- к-ы-у- п-к- з-м- н- н-ч-л-с-. ------------------------------------ Почини крышу, пока зима не началась. 0
Po-hi-- kr-s--- --ka -im- n- --c---a-ʹ. P______ k______ p___ z___ n_ n_________ P-c-i-i k-y-h-, p-k- z-m- n- n-c-a-a-ʹ- --------------------------------------- Pochini kryshu, poka zima ne nachalasʹ.
Vask hendene før du set deg til bords. П-м----уки-перед-т-м----- с-дит-ся з---то-. П____ р___ п____ т___ к__ с_______ з_ с____ П-м-й р-к- п-р-д т-м- к-к с-д-т-с- з- с-о-. ------------------------------------------- Помой руки перед тем, как садиться за стол. 0
Pomo---------re---e-,-ka--sa---ʹs-- z- sto-. P____ r___ p____ t___ k__ s________ z_ s____ P-m-y r-k- p-r-d t-m- k-k s-d-t-s-a z- s-o-. -------------------------------------------- Pomoy ruki pered tem, kak saditʹsya za stol.
Lat att glaset før du går ut. З-кр-й-о--о-пер-- --о-ом. З_____ о___ п____ у______ З-к-о- о-н- п-р-д у-о-о-. ------------------------- Закрой окно перед уходом. 0
Z-kroy-ok-- -ered--k-o-o-. Z_____ o___ p____ u_______ Z-k-o- o-n- p-r-d u-h-d-m- -------------------------- Zakroy okno pered ukhodom.
Når kjem du heim? К-гда ----е---ш--я-д----? К____ т_ в________ д_____ К-г-а т- в-р-ё-ь-я д-м-й- ------------------------- Когда ты вернёшься домой? 0
Ko--- ty-v-r---h-s-- --m-y? K____ t_ v__________ d_____ K-g-a t- v-r-ë-h-s-a d-m-y- --------------------------- Kogda ty vernëshʹsya domoy?
Etter skulen? По-ле за----й? П____ з_______ П-с-е з-н-т-й- -------------- После занятий? 0
P---e -any-ti-? P____ z________ P-s-e z-n-a-i-? --------------- Posle zanyatiy?
Ja, etter at skulen er slutt. Д---ког----а---и- ----нч----. Д__ к____ з______ з__________ Д-, к-г-а з-н-т-я з-к-н-а-с-. ----------------------------- Да, когда занятия закончатся. 0
D---k-------n-a-----zako--h-tsy-. D__ k____ z________ z____________ D-, k-g-a z-n-a-i-a z-k-n-h-t-y-. --------------------------------- Da, kogda zanyatiya zakonchatsya.
Etter ulukka kunne han ikkje arbeide meir. П-сле----час-н-г--с----я-он---л-ше -----г-раб-та--. П____ н__________ с_____ о_ б_____ н_ м__ р________ П-с-е н-с-а-т-о-о с-у-а- о- б-л-ш- н- м-г р-б-т-т-. --------------------------------------------------- После несчастного случая он больше не мог работать. 0
Po-le-n--c-as----- s--c--y- on-bolʹs-e ne -og -a--t--ʹ. P____ n___________ s_______ o_ b______ n_ m__ r________ P-s-e n-s-h-s-n-g- s-u-h-y- o- b-l-s-e n- m-g r-b-t-t-. ------------------------------------------------------- Posle neschastnogo sluchaya on bolʹshe ne mog rabotatʹ.
Etter han mista jobben, reiste han til Amerika. Пос---то-о---ак о- по-е-я- ---о-у,--н----хал-в-А-ер--у. П____ т____ к__ о_ п______ р______ о_ п_____ в А_______ П-с-е т-г-, к-к о- п-т-р-л р-б-т-, о- п-е-а- в А-е-и-у- ------------------------------------------------------- После того, как он потерял работу, он поехал в Америку. 0
P-sle ---o,--a--o- -ot-----------u--o--p-ye-ha-----------. P____ t____ k__ o_ p_______ r______ o_ p_______ v A_______ P-s-e t-g-, k-k o- p-t-r-a- r-b-t-, o- p-y-k-a- v A-e-i-u- ---------------------------------------------------------- Posle togo, kak on poteryal rabotu, on poyekhal v Ameriku.
Etter han reiste til Amerika, vart han rik. По--е--о--,-ка- -н-п--е---- - А-е-ик-, о- р-збо-а-е-. П____ т____ к__ о_ п_______ в А_______ о_ р__________ П-с-е т-г-, к-к о- п-р-е-а- в А-е-и-у- о- р-з-о-а-е-. ----------------------------------------------------- После того, как он переехал в Америку, он разбогател. 0
Posle to-o,-kak-on--erey---al---A------,-o--r-zbo-a-e-. P____ t____ k__ o_ p_________ v A_______ o_ r__________ P-s-e t-g-, k-k o- p-r-y-k-a- v A-e-i-u- o- r-z-o-a-e-. ------------------------------------------------------- Posle togo, kak on pereyekhal v Ameriku, on razbogatel.

Korleis du lærer to språk på likt

Framandspråk blir stadig viktigare i dag. Mange menneske lærer eit framandspråk. Men det finst mange interessante språk i verda. Difor lærer nokre menneske fleire språk på ein gong. Når born veks opp som tospråklege, er det vanlegvis ikkje noko problem. Hjernen lærer båe språka automatisk. Når dei blir større, veit dei kva som høyrer til kvart språk. Tospråklege kjenner dei typiske kjenneteikna på båe språka. Hjå vaksne er det annleis. Dei kan ikkje lære to språk samstundes like lett. Dei som vil lære to språk på likt, bør fylgje nokre reglar. Fyrst er det viktig å samanlikne språka med einannan. Språk som høyrer til same språkfamilie, er ofte ganske like. Det kan føre til at vi blandar dei. Difor er det fornuftig å analysere båe språka nøye. Du kan til dømes skrive ei liste. Der kan du skrive opp likskapar og skilnader. Så må hjernen arbeide intensivt med båe språka. Han hugsar betre kva som er spesielt med båe språka. Du bør òg bruke eigne farger og mapper for kvart språk. Det hjelper til å skilje klårt mellom språka. Når du lærer to ulike språk, er det annleis. Ved særs ulike språk er det ingen fare for blanding. Her er det større fare for å samanlikne språka med einannan! Det ville vere betre å samanlikne dei med morsmålet. Når hjernen kjenner att kontrasten, lærer han meir effektivt. Det er òg viktig at båe språka blir lært like intensivt. I teorien spelar det inga rolle for hjernen, kva språk han lærer...