Ordliste

nn Konjunksjonar 1   »   ca Conjuncions 1

94 [nittifire]

Konjunksjonar 1

Konjunksjonar 1

94 [noranta-quatre]

Conjuncions 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Catalan Spel Meir
Vent til det har slutta å regne. Es-e-a f--s --e-de-xi de----u-e. E_____ f___ q__ d____ d_ p______ E-p-r- f-n- q-e d-i-i d- p-o-r-. -------------------------------- Espera fins que deixi de ploure. 0
Vent til eg er ferdig. E--era -ins ---------ac-bi. E_____ f___ q__ (___ a_____ E-p-r- f-n- q-e (-o- a-a-i- --------------------------- Espera fins que (jo) acabi. 0
Vent til han kjem att. Es-e---f--- q-- (-ll- --rn-. E_____ f___ q__ (____ t_____ E-p-r- f-n- q-e (-l-) t-r-i- ---------------------------- Espera fins que (ell) torni. 0
Eg ventar til håret mitt er tørt. E------fin- que-se----i-ug--n els c-b-lls. E_____ f___ q__ s_ m_________ e__ c_______ E-p-r- f-n- q-e s- m-e-x-g-i- e-s c-b-l-s- ------------------------------------------ Espero fins que se m’eixuguin els cabells. 0
Eg ventar til filmen er ferdig. Esper----n--que -cab- la p--•--cul-. E_____ f___ q__ a____ l_ p__________ E-p-r- f-n- q-e a-a-i l- p-l-l-c-l-. ------------------------------------ Espero fins que acabi la pel•lícula. 0
Eg ventar til lyset er grønt. Es-e---q-e ---pos---er--el semàf--. E_____ q__ e_ p___ v___ e_ s_______ E-p-r- q-e e- p-s- v-r- e- s-m-f-r- ----------------------------------- Espero que es posi verd el semàfor. 0
Når reiser du på ferie? Q-a- -----v-s ---v---nc--? Q___ t___ v__ d_ v________ Q-a- t-’- v-s d- v-c-n-e-? -------------------------- Quan te’n vas de vacances? 0
Før sumarferien? Abans-de --- v-c-nces--’e---u? A____ d_ l__ v_______ d_______ A-a-s d- l-s v-c-n-e- d-e-t-u- ------------------------------ Abans de les vacances d’estiu? 0
Ja, før sumarferien begynner. Sí--a--ns-q-e--o---ci---e--v-c-n-es-d---t--. S__ a____ q__ c_______ l__ v_______ d_______ S-, a-a-s q-e c-m-n-i- l-s v-c-n-e- d-e-t-u- -------------------------------------------- Sí, abans que comencin les vacances d’estiu. 0
Reparer taket før vinteren kjem. Repa-a -- -e-la----ans -ue--o--n-i-l--i-er-. R_____ e_ t_____ a____ q__ c______ l________ R-p-r- e- t-u-a- a-a-s q-e c-m-n-i l-h-v-r-. -------------------------------------------- Repara el teulat abans que comenci l’hivern. 0
Vask hendene før du set deg til bords. R--t-’t l---m--- ---ns -e---u---a t-u--. R______ l__ m___ a____ d_ s____ a t_____ R-n-a-t l-s m-n- a-a-s d- s-u-e a t-u-a- ---------------------------------------- Renta’t les mans abans de seure a taula. 0
Lat att glaset før du går ut. T-nc---a fi----r---ban- -e---r---. T____ l_ f_______ a____ d_ s______ T-n-a l- f-n-s-r- a-a-s d- s-r-i-. ---------------------------------- Tanca la finestra abans de sortir. 0
Når kjem du heim? Q-an vén--a --s-? Q___ v___ a c____ Q-a- v-n- a c-s-? ----------------- Quan véns a casa? 0
Etter skulen? Des---s de-l--c-----? D______ d_ l_ c______ D-s-r-s d- l- c-a-s-? --------------------- Després de la classe? 0
Ja, etter at skulen er slutt. S-, de--rés-que-s---g- a----t--a--la-se. S__ d______ q__ s_____ a_____ l_ c______ S-, d-s-r-s q-e s-h-g- a-a-a- l- c-a-s-. ---------------------------------------- Sí, després que s’hagi acabat la classe. 0
Etter ulukka kunne han ikkje arbeide meir. D-----s -’-aver t-ngu--u--acc-d-n-,--- -- -odi- ---ba----. D______ d______ t_____ u_ a________ j_ n_ p____ t_________ D-s-r-s d-h-v-r t-n-u- u- a-c-d-n-, j- n- p-d-a t-e-a-l-r- ---------------------------------------------------------- Després d’haver tingut un accident, ja no podia treballar. 0
Etter han mista jobben, reiste han til Amerika. Des-rés de----dr-----s-u----- d- t-eb---- se’n ---ana--a -m-----. D______ d_ p_____ e_ s__ l___ d_ t_______ s___ v_ a___ a A_______ D-s-r-s d- p-r-r- e- s-u l-o- d- t-e-a-l- s-’- v- a-a- a A-è-i-a- ----------------------------------------------------------------- Després de perdre el seu lloc de treball, se’n va anar a Amèrica. 0
Etter han reiste til Amerika, vart han rik. De--r-s-d’--ar-a-s E-t-t---nits,--s-v----r r--. D______ d_____ a__ E_____ U_____ e_ v_ f__ r___ D-s-r-s d-a-a- a-s E-t-t- U-i-s- e- v- f-r r-c- ----------------------------------------------- Després d’anar als Estats Units, es va fer ric. 0

Korleis du lærer to språk på likt

Framandspråk blir stadig viktigare i dag. Mange menneske lærer eit framandspråk. Men det finst mange interessante språk i verda. Difor lærer nokre menneske fleire språk på ein gong. Når born veks opp som tospråklege, er det vanlegvis ikkje noko problem. Hjernen lærer båe språka automatisk. Når dei blir større, veit dei kva som høyrer til kvart språk. Tospråklege kjenner dei typiske kjenneteikna på båe språka. Hjå vaksne er det annleis. Dei kan ikkje lære to språk samstundes like lett. Dei som vil lære to språk på likt, bør fylgje nokre reglar. Fyrst er det viktig å samanlikne språka med einannan. Språk som høyrer til same språkfamilie, er ofte ganske like. Det kan føre til at vi blandar dei. Difor er det fornuftig å analysere båe språka nøye. Du kan til dømes skrive ei liste. Der kan du skrive opp likskapar og skilnader. Så må hjernen arbeide intensivt med båe språka. Han hugsar betre kva som er spesielt med båe språka. Du bør òg bruke eigne farger og mapper for kvart språk. Det hjelper til å skilje klårt mellom språka. Når du lærer to ulike språk, er det annleis. Ved særs ulike språk er det ingen fare for blanding. Her er det større fare for å samanlikne språka med einannan! Det ville vere betre å samanlikne dei med morsmålet. Når hjernen kjenner att kontrasten, lærer han meir effektivt. Det er òg viktig at båe språka blir lært like intensivt. I teorien spelar det inga rolle for hjernen, kva språk han lærer...