Ordliste

nn Appointment   »   fa ‫قرار ملاقات‬

24 [tjuefire]

Appointment

Appointment

‫24 [بیست و چهار]‬

24 [bist-o-cha-hâr]

‫قرار ملاقات‬

[gharâre molâghât]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Persian Spel Meir
Rakk du ikkje bussen? ‫ب--ا---------ی-ی؟‬ ‫به اتوبوس نرسیدی؟‬ ‫-ه ا-و-و- ن-س-د-؟- ------------------- ‫به اتوبوس نرسیدی؟‬ 0
b- otob-s-na--s-d-? be otobus naresidi? b- o-o-u- n-r-s-d-? ------------------- be otobus naresidi?
Eg har venta på deg ein halv time. ‫-ن -یم-ساع- -نت------ب---.‬ ‫من نیم ساعت منتظر تو بودم.‬ ‫-ن ن-م س-ع- م-ت-ر ت- ب-د-.- ---------------------------- ‫من نیم ساعت منتظر تو بودم.‬ 0
m-n--im s------onta-er- to -udam. man nim sâ-at montazere to budam. m-n n-m s---t m-n-a-e-e t- b-d-m- --------------------------------- man nim sâ-at montazere to budam.
Har du ikkje mobilen med deg? ‫-لف--ه--اه-ب- خ-دت ن-ا-ی-‬ ‫تلفن همراه با خودت نداری؟‬ ‫-ل-ن ه-ر-ه ب- خ-د- ن-ا-ی-‬ --------------------------- ‫تلفن همراه با خودت نداری؟‬ 0
tele---n- --m--h-bâ-k---a- -ad--i? telephone hamrâh bâ khodat nadâri? t-l-p-o-e h-m-â- b- k-o-a- n-d-r-? ---------------------------------- telephone hamrâh bâ khodat nadâri?
Ver presis neste gong! ‫---ه-د-گ--وقت ش--س-ب---‬ ‫دفعه دیگر وقت شناس باش!‬ ‫-ف-ه د-گ- و-ت ش-ا- ب-ش-‬ ------------------------- ‫دفعه دیگر وقت شناس باش!‬ 0
d-f---ye d---- --g-- -h---------! daf-e-ye digar vaght shenâs bâsh! d-f-e-y- d-g-r v-g-t s-e-â- b-s-! --------------------------------- daf-e-ye digar vaght shenâs bâsh!
Ta drosje neste gong! ‫دفعه د----با--اک-ی -ی-!‬ ‫دفعه دیگر با تاکسی بیا!‬ ‫-ف-ه د-گ- ب- ت-ک-ی ب-ا-‬ ------------------------- ‫دفعه دیگر با تاکسی بیا!‬ 0
da--e-y- d--ar -- ---i biâ! daf-e-ye digar bâ tâxi biâ! d-f-e-y- d-g-r b- t-x- b-â- --------------------------- daf-e-ye digar bâ tâxi biâ!
Ta med deg paraply neste gong! ‫---ه ---- چت--با----ت-بی-و-!‬ ‫دفعه دیگر چتر با خودت بیاور!‬ ‫-ف-ه د-گ- چ-ر ب- خ-د- ب-ا-ر-‬ ------------------------------ ‫دفعه دیگر چتر با خودت بیاور!‬ 0
daf-e--e-di--- yek -ha-- b-----d-t biâv-r! daf-e-ye digar yek chatr bâ khodat biâvar! d-f-e-y- d-g-r y-k c-a-r b- k-o-a- b-â-a-! ------------------------------------------ daf-e-ye digar yek chatr bâ khodat biâvar!
I morgon har eg fri. ‫--د--تع-یل-هستم-‬ ‫فردا تعطیل هستم.‬ ‫-ر-ا ت-ط-ل ه-ت-.- ------------------ ‫فردا تعطیل هستم.‬ 0
fardâ------t-l-h-sta-. fardâ ta-a-til hastam. f-r-â t-----i- h-s-a-. ---------------------- fardâ ta-a-til hastam.
Skal vi møtast i morgon? ‫م-‌--اه- ف--ا---ا-----ذ---م- ‬ ‫می-خواهی فردا قراری بگذاریم؟ ‬ ‫-ی-خ-ا-ی ف-د- ق-ا-ی ب-ذ-ر-م- ‬ ------------------------------- ‫می‌خواهی فردا قراری بگذاریم؟ ‬ 0
mi--â--- fa-d- ---r-r--b--zâr--? mikhâ-hi fardâ gharâri bogzârim? m-k-â-h- f-r-â g-a-â-i b-g-â-i-? -------------------------------- mikhâ-hi fardâ gharâri bogzârim?
Beklagar, eg kan ikkje i morgon. ‫-ت-سف-- م----دا و-ت-ندار--‬ ‫متاسفم، من فردا وقت ندارم.‬ ‫-ت-س-م- م- ف-د- و-ت ن-ا-م-‬ ---------------------------- ‫متاسفم، من فردا وقت ندارم.‬ 0
mo-------a-- ma- --r-â --ght-n----a-. mota-asefam, man fardâ vaght nadâram. m-t---s-f-m- m-n f-r-â v-g-t n-d-r-m- ------------------------------------- mota-asefam, man fardâ vaght nadâram.
Har du nokon planer i helga? ‫ا-ن آخر-هفت---رن-م- -ی -ار--‬ ‫این آخر هفته برنامه ای داری؟‬ ‫-ی- آ-ر ه-ت- ب-ن-م- ا- د-ر-؟- ------------------------------ ‫این آخر هفته برنامه ای داری؟‬ 0
i- âk---e-h-fte b-rnâme-- dâ-i? in âkhare hafte barnâme-e dâri? i- â-h-r- h-f-e b-r-â-e-e d-r-? ------------------------------- in âkhare hafte barnâme-e dâri?
Eller har du allereie ei avtale? ‫-ا -ینکه-با-کس---رار م---ا- د----‬ ‫یا اینکه با کسی قرار ملاقات داری؟‬ ‫-ا ا-ن-ه ب- ک-ی ق-ا- م-ا-ا- د-ر-؟- ----------------------------------- ‫یا اینکه با کسی قرار ملاقات داری؟‬ 0
yâ-i- -e -â k-si -h----e -----hâ--d-r-? yâ in ke bâ kasi gharâre molâghât dâri? y- i- k- b- k-s- g-a-â-e m-l-g-â- d-r-? --------------------------------------- yâ in ke bâ kasi gharâre molâghât dâri?
Eg føreslår at vi treffast i helga. ‫-------ه-- م--ک----خ--ه--ه----یگ- را ب-ی---.‬ ‫من پیشنهاد می-کنم آخر هفته همدیگر را ببینیم.‬ ‫-ن پ-ش-ه-د م-‌-ن- آ-ر ه-ت- ه-د-گ- ر- ب-ی-ی-.- ---------------------------------------------- ‫من پیشنهاد می‌کنم آخر هفته همدیگر را ببینیم.‬ 0
m-- --s-----âd--iko--- âkha---h--t--ham-d-gar -- -ebin-m. man pish-nahâd mikonam âkhare hafte ham-digar râ bebinim. m-n p-s---a-â- m-k-n-m â-h-r- h-f-e h-m-d-g-r r- b-b-n-m- --------------------------------------------------------- man pish-nahâd mikonam âkhare hafte ham-digar râ bebinim.
Skal vi dra på piknik? ‫-ی‌---هی--- -ی- ن-- ---یم؟‬ ‫می-خواهی به پیک نیک برویم؟‬ ‫-ی-خ-ا-ی ب- پ-ک ن-ک ب-و-م-‬ ---------------------------- ‫می‌خواهی به پیک نیک برویم؟‬ 0
m-k-â--i -e---k-ni- b-r-v-m? mikhâ-hi be pik nik beravim? m-k-â-h- b- p-k n-k b-r-v-m- ---------------------------- mikhâ-hi be pik nik beravim?
Skal vi reise til stranda? ‫م-‌خ---ی-----ا---در-------م؟‬ ‫می-خواهی به ساحل دریا برویم؟‬ ‫-ی-خ-ا-ی ب- س-ح- د-ی- ب-و-م-‬ ------------------------------ ‫می‌خواهی به ساحل دریا برویم؟‬ 0
m--h--hi-----â-ele d-r-â-bera-im? mikhâ-hi be sâhele daryâ beravim? m-k-â-h- b- s-h-l- d-r-â b-r-v-m- --------------------------------- mikhâ-hi be sâhele daryâ beravim?
Skal vi dra til fjells? ‫م--خواه- ---ک-ه-برو--؟‬ ‫می-خواهی به کوه برویم؟‬ ‫-ی-خ-ا-ی ب- ک-ه ب-و-م-‬ ------------------------ ‫می‌خواهی به کوه برویم؟‬ 0
m--hâ-----e-ku----r---m? mikhâ-hi be kuh beravim? m-k-â-h- b- k-h b-r-v-m- ------------------------ mikhâ-hi be kuh beravim?
Eg hentar deg på kontoret. ‫-- --ب ---ر---------از --ا--- -----ت---‌-یم-‬ ‫من درب اداره (بیرون از اداره) دنبالت می-آیم.‬ ‫-ن د-ب ا-ا-ه (-ی-و- ا- ا-ا-ه- د-ب-ل- م-‌-ی-.- ---------------------------------------------- ‫من درب اداره (بیرون از اداره) دنبالت می‌آیم.‬ 0
m-n ----- e-â-e-do---lat--i-â---. man darbe edâre donbâlat mi-âyam. m-n d-r-e e-â-e d-n-â-a- m---y-m- --------------------------------- man darbe edâre donbâlat mi-âyam.
Eg hentar deg heime hjå deg. ‫-ن -رب---نه-د--ال--م--آ---‬ ‫من درب خانه دنبالت می-آیم.‬ ‫-ن د-ب خ-ن- د-ب-ل- م-‌-ی-.- ---------------------------- ‫من درب خانه دنبالت می‌آیم.‬ 0
ma--dar-e khâ-e do-b-l-------yam. man darbe khâne donbâlat mi-âyam. m-n d-r-e k-â-e d-n-â-a- m---y-m- --------------------------------- man darbe khâne donbâlat mi-âyam.
Eg hentar deg på busstoppet. ‫م- ---ی --س-گاه-ا-و--س -نب----م----م.‬ ‫من جلوی ایستگاه اتوبوس دنبالت می-آیم.‬ ‫-ن ج-و- ا-س-گ-ه ا-و-و- د-ب-ل- م-‌-ی-.- --------------------------------------- ‫من جلوی ایستگاه اتوبوس دنبالت می‌آیم.‬ 0
man j----e -s--gâ-- ----us-do--â---------a-. man jeloye ist-gâhe otobus donbâlat mi-âyam. m-n j-l-y- i-t-g-h- o-o-u- d-n-â-a- m---y-m- -------------------------------------------- man jeloye ist-gâhe otobus donbâlat mi-âyam.

Tips for å lære framandspråk

Det er alltid slitsamt å lære eit nytt språk. Uttale, grammatikkreglar og ordforråd krev mykje disiplin. Likevel finst det ulike triks som gjer læringa lettare! Fyrst av alt er det viktig å tenkje positivt. Gled deg over det nye språket og over nye røynsler! Kva du byrjar med, er i prinsippet likegyldig. Finn eit emne som du er spesielt interessert i. Det er fornuftig å konsentrere seg fyrst om å høyre og prate. Seinare les og skriv du tekstar. Lag eit system som passar til deg og kvardagen din. Når du lærer adjektiv, kan du gjerne lære dei motsette adjektiva med det same. Eller heng opp plakatar overalt i huset ditt med ord du vil lære. Du kan bruke lydfiler å høyre på når du driv idrett eller køyrer bil. Om du synest eit emne er særleg vanskeleg, stoppar du opp. Ta ein pause, eller lær om noko anna! Slik mistar du ikkje lysten til å lære det nye språket. Det er moro å løyse kryssord på det nye språket. Filmar på framandspråket syter for avveksling. Med framandspråklege aviser lærer du mykje om land og folk. På internett finst det mange øvingar som supplerer bøkene bra. Og finn vener som òg synest det er moro med språk. Ikkje studer nytt stoff for seg sjølv, men alltid i samanheng! Repeter stoffet ofte! På denne måten kan hjernen din få innprenta stoffet betre. Den som har fått nok av teori, bør pakke kofferten sin! For du lærer ikkje språket så snøgt nokon stad som hjå morsmålsbrukarar. På reisa di kan du skrive dagbok over det du lærer. Men det viktigaste er dette: Gje aldri opp!
Visste du?
Koreansk snakkes av omtrent 77 millioner mennesker. Disse menneskene bor i hovedsakelig i Nord- og Sør-Korea. Men det er også Koreanske minoriteter i Kina og Japan. Det er fortsatt debatt om hvilken språkfamilie Koreansk tilhører. Det faktum at Korea er delt i to er også merkbart i språket til de to landene. For eksempel henter Sør-Korea mange ord fra Engelsk. Nordkoreanerne forstår ofte ikke disse ordene. Standardspråk i begge land er basert på dialekter fra sine respektive hovedsteder. En annen ting ved det Koreanske språket er dens nøyaktighet. Språket indikerer for eksempel samlivet til de som snakker sammen. Det er mange høflighetsfraser og mange ulike vilkår for de talende. Den koreanske skriftsystemet er et alfabetisk system. Enkeltbokstaver kombineres som stavelser i imaginære firkanter. Spesielt interessant er konsonanter som fungerer som bilder gjennom sin form. Den viser hvilken posisjon munn, tunge, gane og svelg skal ha i uttalen.