У цябе-н--- - сабо--маб--ь-а-- -э-ефо--?
У ц___ н___ з с____ м_________ т________
У ц-б- н-м- з с-б-й м-б-л-н-г- т-л-ф-н-?
----------------------------------------
У цябе няма з сабой мабільнага тэлефона? 0 U-tsy-b- n-a-a z-sa--y------’nag--te----n-?U t_____ n____ z s____ m_________ t________U t-y-b- n-a-a z s-b-y m-b-l-n-g- t-l-f-n-?-------------------------------------------U tsyabe nyama z saboy mabіl’naga telefona?
Калі---с-а, - -асту-н- р-з ---с--зн---я!
К___ л_____ у н_______ р__ н_ с_________
К-л- л-с-а- у н-с-у-н- р-з н- с-а-н-й-я-
----------------------------------------
Калі ласка, у наступны раз не спазняйся! 0 Kal---a--a--- na-t--n---a---- s----y-y---!K___ l_____ u n_______ r__ n_ s___________K-l- l-s-a- u n-s-u-n- r-z n- s-a-n-a-s-a-------------------------------------------Kalі laska, u nastupny raz ne spaznyaysya!
За-т---у--я----я----ра-ы.
З_____ у м___ н___ п_____
З-ў-р- у м-н- н-м- п-а-ы-
-------------------------
Заўтра у мяне няма працы. 0 Za-tra-u-m---e-n--ma pr-t--.Z_____ u m____ n____ p______Z-u-r- u m-a-e n-a-a p-a-s-.----------------------------Zautra u myane nyama pratsy.
Н--ж-л-,---з--тр- не магу.
Н_ ж____ я з_____ н_ м____
Н- ж-л-, я з-ў-р- н- м-г-.
--------------------------
На жаль, я заўтра не магу. 0 Na z-a-’- y--z---r--ne magu.N_ z_____ y_ z_____ n_ m____N- z-a-’- y- z-u-r- n- m-g-.----------------------------Na zhal’, ya zautra ne magu.
Ці -ы--жо----і---ц- да----ў--?
Ц_ т_ ў__ з к______ д_________
Ц- т- ў-о з к-м-ь-і д-м-в-ў-я-
------------------------------
Ці ты ўжо з кімсьці дамовіўся? 0 Tsі --------- ---s’ts- dam--і----?T__ t_ u___ z k_______ d__________T-і t- u-h- z k-m-’-s- d-m-v-u-y-?----------------------------------Tsі ty uzho z kіms’tsі damovіusya?
Д--а----едзе--у--оры!
Д____ п______ у г____
Д-в-й п-е-з-м у г-р-!
---------------------
Давай паедзем у горы! 0 D---y paed--- u-gor-!D____ p______ u g____D-v-y p-e-z-m u g-r-!---------------------Davay paedzem u gory!
Я -ае-- па --б-------с.
Я з____ п_ ц___ ў о____
Я з-е-у п- ц-б- ў о-і-.
-----------------------
Я заеду па цябе ў офіс. 0 Ya za--- pa ----be-u-----.Y_ z____ p_ t_____ u o____Y- z-e-u p- t-y-b- u o-і-.--------------------------Ya zaedu pa tsyabe u ofіs.
Я заб-р- ц----з -ры--н-у а-то-у-а.
Я з_____ ц___ з п_______ а________
Я з-б-р- ц-б- з п-ы-ы-к- а-т-б-с-.
----------------------------------
Я забяру цябе з прыпынку аўтобуса. 0 Y- --byar---s--b- ---ry-------uto--sa.Y_ z______ t_____ z p_______ a________Y- z-b-a-u t-y-b- z p-y-y-k- a-t-b-s-.--------------------------------------Ya zabyaru tsyabe z prypynku autobusa.
Det er alltid slitsamt å lære eit nytt språk.
Uttale, grammatikkreglar og ordforråd krev mykje disiplin.
Likevel finst det ulike triks som gjer læringa lettare!
Fyrst av alt er det viktig å tenkje positivt.
Gled deg over det nye språket og over nye røynsler!
Kva du byrjar med, er i prinsippet likegyldig.
Finn eit emne som du er spesielt interessert i.
Det er fornuftig å konsentrere seg fyrst om å høyre og prate.
Seinare les og skriv du tekstar.
Lag eit system som passar til deg og kvardagen din.
Når du lærer adjektiv, kan du gjerne lære dei motsette adjektiva med det same.
Eller heng opp plakatar overalt i huset ditt med ord du vil lære.
Du kan bruke lydfiler å høyre på når du driv idrett eller køyrer bil.
Om du synest eit emne er særleg vanskeleg, stoppar du opp.
Ta ein pause, eller lær om noko anna!
Slik mistar du ikkje lysten til å lære det nye språket.
Det er moro å løyse kryssord på det nye språket.
Filmar på framandspråket syter for avveksling.
Med framandspråklege aviser lærer du mykje om land og folk.
På internett finst det mange øvingar som supplerer bøkene bra.
Og finn vener som òg synest det er moro med språk.
Ikkje studer nytt stoff for seg sjølv, men alltid i samanheng!
Repeter stoffet ofte!
På denne måten kan hjernen din få innprenta stoffet betre.
Den som har fått nok av teori, bør pakke kofferten sin!
For du lærer ikkje språket så snøgt nokon stad som hjå morsmålsbrukarar.
På reisa di kan du skrive dagbok over det du lærer.
Men det viktigaste er dette: Gje aldri opp!
Visste du?
Koreansk snakkes av omtrent 77 millioner mennesker.
Disse menneskene bor i hovedsakelig i Nord- og Sør-Korea.
Men det er også Koreanske minoriteter i Kina og Japan.
Det er fortsatt debatt om hvilken språkfamilie Koreansk tilhører.
Det faktum at Korea er delt i to er også merkbart i språket til de to landene.
For eksempel henter Sør-Korea mange ord fra Engelsk.
Nordkoreanerne forstår ofte ikke disse ordene.
Standardspråk i begge land er basert på dialekter fra sine respektive hovedsteder.
En annen ting ved det Koreanske språket er dens nøyaktighet.
Språket indikerer for eksempel samlivet til de som snakker sammen.
Det er mange høflighetsfraser og mange ulike vilkår for de talende.
Den koreanske skriftsystemet er et alfabetisk system.
Enkeltbokstaver kombineres som stavelser i imaginære firkanter.
Spesielt interessant er konsonanter som fungerer som bilder gjennom sin form.
Den viser hvilken posisjon munn, tunge, gane og svelg skal ha i uttalen.