Ordliste

nn Appointment   »   ta நியமனம்

24 [tjuefire]

Appointment

Appointment

24 [இருபத்து நான்கு]

24 [Irupattu nāṉku]

நியமனம்

[niyamaṉam]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Tamil Spel Meir
Rakk du ikkje bussen? நீ-உ-்னுடைய பே-ு---- -வற --ட்-ு-வ-ட்ட-ய-? ந- உன-ன-ட-ய ப-ர-ந-த- தவற வ-ட-ட- வ-ட-ட-ய-? ந- உ-்-ு-ை- ப-ர-ந-த- த-ற வ-ட-ட- வ-ட-ட-ய-? ----------------------------------------- நீ உன்னுடைய பேருந்தை தவற விட்டு விட்டாயா? 0
n- u-----i---pē----a--tava-a -i--u--i-ṭ--ā? nī uṉṉuṭaiya pēruntai tavaṟa viṭṭu viṭṭāyā? n- u-ṉ-ṭ-i-a p-r-n-a- t-v-ṟ- v-ṭ-u v-ṭ-ā-ā- ------------------------------------------- nī uṉṉuṭaiya pēruntai tavaṟa viṭṭu viṭṭāyā?
Eg har venta på deg ein halv time. ந--------கா- -----ி--ரம- -ாத்து--கொ-்டு-இர-ந-தே-். ந-ன- உனக-க-க அர-மண-ந-ரம- க-த-த-க-க-ண-ட- இர-ந-த-ன-. ந-ன- உ-க-க-க அ-ை-ண-ந-ர-் க-த-த-க-க-ண-ட- இ-ு-்-ே-்- -------------------------------------------------- நான் உனக்காக அரைமணிநேரம் காத்துக்கொண்டு இருந்தேன். 0
Nāṉ -ṉ-k---- --a-maṇ-n-r-m k---u----ṭ- ir-n--ṉ. Nāṉ uṉakkāka araimaṇinēram kāttukkoṇṭu iruntēṉ. N-ṉ u-a-k-k- a-a-m-ṇ-n-r-m k-t-u-k-ṇ-u i-u-t-ṉ- ----------------------------------------------- Nāṉ uṉakkāka araimaṇinēram kāttukkoṇṭu iruntēṉ.
Har du ikkje mobilen med deg? ஏ---உ-்-ச-் -ைப-பே----ம-ப-ல்-ோன்-இல்-ை--? ஏன-,உன-வசம- க-ப-ப-ச- /ம-ப-ல-ப-ன- இல-ல-ய-? ஏ-்-உ-்-ச-் க-ப-ப-ச- /-ொ-ை-்-ோ-் இ-்-ை-ா- ----------------------------------------- ஏன்,உன்வசம் கைப்பேசி /மொபைல்போன் இல்லையா? 0
Ē--u--a----ka--p-c--m--ailpō- --l-iyā? Ēṉ,uṉvacam kaippēci/mopailpōṉ illaiyā? Ē-,-ṉ-a-a- k-i-p-c-/-o-a-l-ō- i-l-i-ā- -------------------------------------- Ēṉ,uṉvacam kaippēci/mopailpōṉ illaiyā?
Ver presis neste gong! அடு-்--தட-ை-----்-----த-. அட-த-த தடவ- ந-ரம- தவற-த-. அ-ு-்- த-வ- ந-ர-் த-ற-த-. ------------------------- அடுத்த தடவை நேரம் தவறாதே. 0
A----a t-ṭ-vai---r-- tava----. Aṭutta taṭavai nēram tavaṟātē. A-u-t- t-ṭ-v-i n-r-m t-v-ṟ-t-. ------------------------------ Aṭutta taṭavai nēram tavaṟātē.
Ta drosje neste gong! அட-த-த-த--ை டாக--ிய--்---்----டு அட-த-த தடவ- ட-க-ஸ-ய-ல- வந-த-வ-ட- அ-ு-்- த-வ- ட-க-ஸ-ய-ல- வ-்-ு-ி-ு -------------------------------- அடுத்த தடவை டாக்ஸியில் வந்துவிடு 0
A-ut-a -aṭ---- --ksiy-l v-n-uviṭu Aṭutta taṭavai ṭāksiyil vantuviṭu A-u-t- t-ṭ-v-i ṭ-k-i-i- v-n-u-i-u --------------------------------- Aṭutta taṭavai ṭāksiyil vantuviṭu
Ta med deg paraply neste gong! அட---த--ட---குட---டுத்து----ண-ட- வா. அட-த-த தடவ- க-ட- எட-த-த-க-க-ண-ட- வ-. அ-ு-்- த-வ- க-ட- எ-ு-்-ு-்-ொ-்-ு வ-. ------------------------------------ அடுத்த தடவை குடை எடுத்துக்கொண்டு வா. 0
a--t-- taṭav-- --ṭai eṭ-tt-kk--ṭ- --. aṭutta taṭavai kuṭai eṭuttukkoṇṭu vā. a-u-t- t-ṭ-v-i k-ṭ-i e-u-t-k-o-ṭ- v-. ------------------------------------- aṭutta taṭavai kuṭai eṭuttukkoṇṭu vā.
I morgon har eg fri. என--க- நாள--விட-ம--ை. எனக-க- ந-ள- வ-ட-ம-ற-. எ-க-க- ந-ள- வ-ட-ம-ற-. --------------------- எனக்கு நாளை விடுமுறை. 0
Eṉa-k- n--ai-vi-umu---. Eṉakku nāḷai viṭumuṟai. E-a-k- n-ḷ-i v-ṭ-m-ṟ-i- ----------------------- Eṉakku nāḷai viṭumuṟai.
Skal vi møtast i morgon? நாம்-ந-ளை சந்த-ப---ம-? ந-ம- ந-ள- சந-த-ப-ப-ம-? ந-ம- ந-ள- ச-்-ி-்-ோ-ா- ---------------------- நாம் நாளை சந்திப்போமா? 0
Nā- -ā-ai --n--p-ōmā? Nām nāḷai cantippōmā? N-m n-ḷ-i c-n-i-p-m-? --------------------- Nām nāḷai cantippōmā?
Beklagar, eg kan ikkje i morgon. ம-்--க---ும--என்னா---ந-ளை வர--யலாது. மன-ன-க-கவ-ம-.என-ன-ல- ந-ள- வர இயல-த-. ம-்-ி-்-வ-ம-.-ன-ன-ல- ந-ள- வ- இ-ல-த-. ------------------------------------ மன்னிக்கவும்.என்னால் நாளை வர இயலாது. 0
M--ṉik-avu-.E-ṉāl--ā--i-v--a---alāt-. Maṉṉikkavum.Eṉṉāl nāḷai vara iyalātu. M-ṉ-i-k-v-m-E-ṉ-l n-ḷ-i v-r- i-a-ā-u- ------------------------------------- Maṉṉikkavum.Eṉṉāl nāḷai vara iyalātu.
Har du nokon planer i helga? ந-ங்க-்--ந-த-வா-இறு--க்---ஏற---வ- தி---ம- --ும்-வ-த-த-ர---கிறீ--க-ா? ந-ங-கள- இந-த வ-ரஇற-த-க-க- ஏற-கனவ- த-ட-டம- ஏத-ம- வ-த-த-ர-க-க-ற-ர-கள-? ந-ங-க-் இ-்- வ-ர-ற-த-க-க- ஏ-்-ன-ே த-ட-ட-் ஏ-ு-் வ-த-த-ர-க-க-ற-ர-க-ா- -------------------------------------------------------------------- நீங்கள் இந்த வாரஇறுதிக்கு ஏற்கனவே திட்டம் ஏதும் வைத்திருக்கிறீர்களா? 0
Nī--aḷ------v-r--iṟut--ku --k--avē ti-ṭam --u---ai--iru-k-ṟ-r-a-ā? Nīṅkaḷ inta vāra'iṟutikku ēṟkaṉavē tiṭṭam ētum vaittirukkiṟīrkaḷā? N-ṅ-a- i-t- v-r-'-ṟ-t-k-u ē-k-ṉ-v- t-ṭ-a- ē-u- v-i-t-r-k-i-ī-k-ḷ-? ------------------------------------------------------------------ Nīṅkaḷ inta vāra'iṟutikku ēṟkaṉavē tiṭṭam ētum vaittirukkiṟīrkaḷā?
Eller har du allereie ei avtale? அல்--------கு-ஏற்கனவ- -ே-- யார-யே--ம--ச-----்- ---்ட---ுக்---த-? அல-லத- உனக-க- ஏற-கனவ- வ-ற- ய-ர-ய-ன-ம- சந-த-க-க வ-ண-ட-இர-க-க-றத-? அ-்-த- உ-க-க- ஏ-்-ன-ே வ-ற- ய-ர-ய-ன-ம- ச-்-ி-்- வ-ண-ட-இ-ு-்-ி-த-? ---------------------------------------------------------------- அல்லது உனக்கு ஏற்கனவே வேறு யாரையேனும் சந்திக்க வேண்டிஇருக்கிறதா? 0
A----- -ṉa--- -ṟk---v--------ārai---um-c--t-k----ēṇ---ir---i-a--? Allatu uṉakku ēṟkaṉavē vēṟu yāraiyēṉum cantikka vēṇṭi'irukkiṟatā? A-l-t- u-a-k- ē-k-ṉ-v- v-ṟ- y-r-i-ē-u- c-n-i-k- v-ṇ-i-i-u-k-ṟ-t-? ----------------------------------------------------------------- Allatu uṉakku ēṟkaṉavē vēṟu yāraiyēṉum cantikka vēṇṭi'irukkiṟatā?
Eg føreslår at vi treffast i helga. என-்கு-்-தோன-று--ற-ு--ந-ம் --ரஇறு--ய--் --்தி--கலாமெ----. எனக-க-த- த-ன-ற-க-றத-, ந-ம- வ-ரஇற-த-ய-ல- சந-த-க-கல-ம-ன-ற-. எ-க-க-த- த-ன-ற-க-ற-ு- ந-ம- வ-ர-ற-த-ய-ல- ச-்-ி-்-ல-ம-ன-ற-. --------------------------------------------------------- எனக்குத் தோன்றுகிறது, நாம் வாரஇறுதியில் சந்திக்கலாமென்று. 0
E--kk----ōṉṟ--i--t-,-n-- vā--'iṟu-i-i- can-----lā---ṟu. Eṉakkut tōṉṟukiṟatu, nām vāra'iṟutiyil cantikkalāmeṉṟu. E-a-k-t t-ṉ-u-i-a-u- n-m v-r-'-ṟ-t-y-l c-n-i-k-l-m-ṉ-u- ------------------------------------------------------- Eṉakkut tōṉṟukiṟatu, nām vāra'iṟutiyil cantikkalāmeṉṟu.
Skal vi dra på piknik? நாம் பிக்ன----போ-ல-ம-? ந-ம- ப-க-ன-க- ப-கல-ம-? ந-ம- ப-க-ன-க- ப-க-ா-ா- ---------------------- நாம் பிக்னிக் போகலாமா? 0
Nām p-kṉik-pō-alāmā? Nām pikṉik pōkalāmā? N-m p-k-i- p-k-l-m-? -------------------- Nām pikṉik pōkalāmā?
Skal vi reise til stranda? நா-- கட-்-ர- -ோக-ாமா? ந-ம- கடற-கர- ப-கல-ம-? ந-ம- க-ற-க-ை ப-க-ா-ா- --------------------- நாம் கடற்கரை போகலாமா? 0
N-m---ṭ-ṟk-----p---lā-ā? Nām kaṭaṟkarai pōkalāmā? N-m k-ṭ-ṟ-a-a- p-k-l-m-? ------------------------ Nām kaṭaṟkarai pōkalāmā?
Skal vi dra til fjells? ந--் மலை--ுக்---ப---ா-ா? ந-ம- மல-கள-க-க- ப-கல-ம-? ந-ம- ம-ை-ள-க-க- ப-க-ா-ா- ------------------------ நாம் மலைகளுக்கு போகலாமா? 0
N-- m-l-ik-ḷ-k-- p-k--ā--? Nām malaikaḷukku pōkalāmā? N-m m-l-i-a-u-k- p-k-l-m-? -------------------------- Nām malaikaḷukku pōkalāmā?
Eg hentar deg på kontoret. ந-ன் ----ை--ல-வ-----ி-ிரு---ு க--்ட-ச்--ல்க--ேன-. ந-ன- உன-ன- அல-வலகத-த-ல-ர-ந-த- க-ட-ட-ச-ச-ல-க-ற-ன-. ந-ன- உ-்-ை அ-ு-ல-த-த-ல-ர-ந-த- க-ட-ட-ச-ச-ல-க-ற-ன-. ------------------------------------------------- நான் உன்னை அலுவலகத்திலிருந்து கூட்டிச்செல்கிறேன். 0
N-- u---- -l-va-a--tt-lirun-u --ṭ---cel-i--ṉ. Nāṉ uṉṉai aluvalakattiliruntu kūṭṭiccelkiṟēṉ. N-ṉ u-ṉ-i a-u-a-a-a-t-l-r-n-u k-ṭ-i-c-l-i-ē-. --------------------------------------------- Nāṉ uṉṉai aluvalakattiliruntu kūṭṭiccelkiṟēṉ.
Eg hentar deg heime hjå deg. நா-்-உ-்-ை-உன- வ----ி-ி----து -ூ---ி----ல்-ி-ேன-. ந-ன- உன-ன- உன- வ-ட-ட-ல-ர-ந-த- க-ட-ட-ச-ச-ல-க-ற-ன-. ந-ன- உ-்-ை உ-் வ-ட-ட-ல-ர-ந-த- க-ட-ட-ச-ச-ல-க-ற-ன-. ------------------------------------------------- நான் உன்னை உன் வீட்டிலிருந்து கூட்டிச்செல்கிறேன். 0
N-ṉ uṉṉ-i-u- -īṭṭil-r--t---ū-ṭi-c----ṟ-ṉ. Nāṉ uṉṉai uṉ vīṭṭiliruntu kūṭṭiccelkiṟēṉ. N-ṉ u-ṉ-i u- v-ṭ-i-i-u-t- k-ṭ-i-c-l-i-ē-. ----------------------------------------- Nāṉ uṉṉai uṉ vīṭṭiliruntu kūṭṭiccelkiṟēṉ.
Eg hentar deg på busstoppet. ந-ன--உ--ன--பேர--்த---ில--த்த-லிருந்-ுகூட--ி---ெல-க-ற-ன். ந-ன- உன-ன- ப-ர-ந-த- ந-ல-யத-த-ல-ர-ந-த-க-ட-ட-ச-ச-ல-க-ற-ன-. ந-ன- உ-்-ை ப-ர-ந-த- ந-ல-ய-்-ி-ி-ு-்-ு-ூ-்-ி-்-ெ-்-ி-ே-்- -------------------------------------------------------- நான் உன்னை பேருந்து நிலையத்திலிருந்துகூட்டிச்செல்கிறேன். 0
N-ṉ-uṉṉ-i-pē--n-u---laiyat-i-ir-n--kū---c---k--ē-. Nāṉ uṉṉai pēruntu nilaiyattiliruntukūṭṭiccelkiṟēṉ. N-ṉ u-ṉ-i p-r-n-u n-l-i-a-t-l-r-n-u-ū-ṭ-c-e-k-ṟ-ṉ- -------------------------------------------------- Nāṉ uṉṉai pēruntu nilaiyattiliruntukūṭṭiccelkiṟēṉ.

Tips for å lære framandspråk

Det er alltid slitsamt å lære eit nytt språk. Uttale, grammatikkreglar og ordforråd krev mykje disiplin. Likevel finst det ulike triks som gjer læringa lettare! Fyrst av alt er det viktig å tenkje positivt. Gled deg over det nye språket og over nye røynsler! Kva du byrjar med, er i prinsippet likegyldig. Finn eit emne som du er spesielt interessert i. Det er fornuftig å konsentrere seg fyrst om å høyre og prate. Seinare les og skriv du tekstar. Lag eit system som passar til deg og kvardagen din. Når du lærer adjektiv, kan du gjerne lære dei motsette adjektiva med det same. Eller heng opp plakatar overalt i huset ditt med ord du vil lære. Du kan bruke lydfiler å høyre på når du driv idrett eller køyrer bil. Om du synest eit emne er særleg vanskeleg, stoppar du opp. Ta ein pause, eller lær om noko anna! Slik mistar du ikkje lysten til å lære det nye språket. Det er moro å løyse kryssord på det nye språket. Filmar på framandspråket syter for avveksling. Med framandspråklege aviser lærer du mykje om land og folk. På internett finst det mange øvingar som supplerer bøkene bra. Og finn vener som òg synest det er moro med språk. Ikkje studer nytt stoff for seg sjølv, men alltid i samanheng! Repeter stoffet ofte! På denne måten kan hjernen din få innprenta stoffet betre. Den som har fått nok av teori, bør pakke kofferten sin! For du lærer ikkje språket så snøgt nokon stad som hjå morsmålsbrukarar. På reisa di kan du skrive dagbok over det du lærer. Men det viktigaste er dette: Gje aldri opp!
Visste du?
Koreansk snakkes av omtrent 77 millioner mennesker. Disse menneskene bor i hovedsakelig i Nord- og Sør-Korea. Men det er også Koreanske minoriteter i Kina og Japan. Det er fortsatt debatt om hvilken språkfamilie Koreansk tilhører. Det faktum at Korea er delt i to er også merkbart i språket til de to landene. For eksempel henter Sør-Korea mange ord fra Engelsk. Nordkoreanerne forstår ofte ikke disse ordene. Standardspråk i begge land er basert på dialekter fra sine respektive hovedsteder. En annen ting ved det Koreanske språket er dens nøyaktighet. Språket indikerer for eksempel samlivet til de som snakker sammen. Det er mange høflighetsfraser og mange ulike vilkår for de talende. Den koreanske skriftsystemet er et alfabetisk system. Enkeltbokstaver kombineres som stavelser i imaginære firkanter. Spesielt interessant er konsonanter som fungerer som bilder gjennom sin form. Den viser hvilken posisjon munn, tunge, gane og svelg skal ha i uttalen.