Ordliste

nn Avtale   »   en Appointment

24 [tjuefire]

Avtale

Avtale

24 [twenty-four]

Appointment

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk English (UK) Spel Meir
Rakk du ikkje bussen? D-d y-u----s t-- -u-? D__ y__ m___ t__ b___ D-d y-u m-s- t-e b-s- --------------------- Did you miss the bus? 0
Eg har venta på deg ein halv time. I w-it-----r-you-f-r---lf an --ur. I w_____ f__ y__ f__ h___ a_ h____ I w-i-e- f-r y-u f-r h-l- a- h-u-. ---------------------------------- I waited for you for half an hour. 0
Har du ikkje mobilen med deg? D-n---y-u--av- a mobile----el- ----e -a-.) w-----o-? D____ y__ h___ a m_____ / c___ p____ (____ w___ y___ D-n-t y-u h-v- a m-b-l- / c-l- p-o-e (-m-) w-t- y-u- ---------------------------------------------------- Don’t you have a mobile / cell phone (am.) with you? 0
Ver presis neste gong! Be ---ctu-- --xt-ti-e! B_ p_______ n___ t____ B- p-n-t-a- n-x- t-m-! ---------------------- Be punctual next time! 0
Ta drosje neste gong! Ta-- a ---i --------e! T___ a t___ n___ t____ T-k- a t-x- n-x- t-m-! ---------------------- Take a taxi next time! 0
Ta med deg paraply neste gong! Tak- -n u-bre--a wi---yo- -----t---! T___ a_ u_______ w___ y__ n___ t____ T-k- a- u-b-e-l- w-t- y-u n-x- t-m-! ------------------------------------ Take an umbrella with you next time! 0
I morgon har eg fri. I ha---t-e---y o-f---m---o-. I h___ t__ d__ o__ t________ I h-v- t-e d-y o-f t-m-r-o-. ---------------------------- I have the day off tomorrow. 0
Skal vi møtast i morgon? S--l- ----e-t-t-mor---? S____ w_ m___ t________ S-a-l w- m-e- t-m-r-o-? ----------------------- Shall we meet tomorrow? 0
Beklagar, eg kan ikkje i morgon. I-m s---y--I-can-t-m------ --morrow. I__ s_____ I c____ m___ i_ t________ I-m s-r-y- I c-n-t m-k- i- t-m-r-o-. ------------------------------------ I’m sorry, I can’t make it tomorrow. 0
Har du nokon planer i helga? D--y-- --r-ad--h-ve-p--ns f-- th-s-weeke--? D_ y__ a______ h___ p____ f__ t___ w_______ D- y-u a-r-a-y h-v- p-a-s f-r t-i- w-e-e-d- ------------------------------------------- Do you already have plans for this weekend? 0
Eller har du allereie ei avtale? O- d--yo- a----dy ---e a--appo--t----? O_ d_ y__ a______ h___ a_ a___________ O- d- y-u a-r-a-y h-v- a- a-p-i-t-e-t- -------------------------------------- Or do you already have an appointment? 0
Eg føreslår at vi treffast i helga. I--u-ges--tha--we-m-e--on-t-e----kend. I s______ t___ w_ m___ o_ t__ w_______ I s-g-e-t t-a- w- m-e- o- t-e w-e-e-d- -------------------------------------- I suggest that we meet on the weekend. 0
Skal vi dra på piknik? S-al- -e--av----picni-? S____ w_ h___ a p______ S-a-l w- h-v- a p-c-i-? ----------------------- Shall we have a picnic? 0
Skal vi reise til stranda? S-al- w--g- t- -----eac-? S____ w_ g_ t_ t__ b_____ S-a-l w- g- t- t-e b-a-h- ------------------------- Shall we go to the beach? 0
Skal vi dra til fjells? Shall--e -- to -----ou--a---? S____ w_ g_ t_ t__ m_________ S-a-l w- g- t- t-e m-u-t-i-s- ----------------------------- Shall we go to the mountains? 0
Eg hentar deg på kontoret. I ---l -i----ou-up a- --e o-f---. I w___ p___ y__ u_ a_ t__ o______ I w-l- p-c- y-u u- a- t-e o-f-c-. --------------------------------- I will pick you up at the office. 0
Eg hentar deg heime hjå deg. I wi---pi------ u--at-home. I w___ p___ y__ u_ a_ h____ I w-l- p-c- y-u u- a- h-m-. --------------------------- I will pick you up at home. 0
Eg hentar deg på busstoppet. I ---l-pi-k y-- u---- th--b---stop. I w___ p___ y__ u_ a_ t__ b__ s____ I w-l- p-c- y-u u- a- t-e b-s s-o-. ----------------------------------- I will pick you up at the bus stop. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + English (UK) (1-100) MP3 English (UK) (1-100)
Ingen video funne!

Tips for å lære framandspråk

Det er alltid slitsamt å lære eit nytt språk. Uttale, grammatikkreglar og ordforråd krev mykje disiplin. Likevel finst det ulike triks som gjer læringa lettare! Fyrst av alt er det viktig å tenkje positivt. Gled deg over det nye språket og over nye røynsler! Kva du byrjar med, er i prinsippet likegyldig. Finn eit emne som du er spesielt interessert i. Det er fornuftig å konsentrere seg fyrst om å høyre og prate. Seinare les og skriv du tekstar. Lag eit system som passar til deg og kvardagen din. Når du lærer adjektiv, kan du gjerne lære dei motsette adjektiva med det same. Eller heng opp plakatar overalt i huset ditt med ord du vil lære. Du kan bruke lydfiler å høyre på når du driv idrett eller køyrer bil. Om du synest eit emne er særleg vanskeleg, stoppar du opp. Ta ein pause, eller lær om noko anna! Slik mistar du ikkje lysten til å lære det nye språket. Det er moro å løyse kryssord på det nye språket. Filmar på framandspråket syter for avveksling. Med framandspråklege aviser lærer du mykje om land og folk. På internett finst det mange øvingar som supplerer bøkene bra. Og finn vener som òg synest det er moro med språk. Ikkje studer nytt stoff for seg sjølv, men alltid i samanheng! Repeter stoffet ofte! På denne måten kan hjernen din få innprenta stoffet betre. Den som har fått nok av teori, bør pakke kofferten sin! For du lærer ikkje språket så snøgt nokon stad som hjå morsmålsbrukarar. På reisa di kan du skrive dagbok over det du lærer. Men det viktigaste er dette: Gje aldri opp!
Visste du?
Koreansk snakkes av omtrent 77 millioner mennesker. Disse menneskene bor i hovedsakelig i Nord- og Sør-Korea. Men det er også Koreanske minoriteter i Kina og Japan. Det er fortsatt debatt om hvilken språkfamilie Koreansk tilhører. Det faktum at Korea er delt i to er også merkbart i språket til de to landene. For eksempel henter Sør-Korea mange ord fra Engelsk. Nordkoreanerne forstår ofte ikke disse ordene. Standardspråk i begge land er basert på dialekter fra sine respektive hovedsteder. En annen ting ved det Koreanske språket er dens nøyaktighet. Språket indikerer for eksempel samlivet til de som snakker sammen. Det er mange høflighetsfraser og mange ulike vilkår for de talende. Den koreanske skriftsystemet er et alfabetisk system. Enkeltbokstaver kombineres som stavelser i imaginære firkanter. Spesielt interessant er konsonanter som fungerer som bilder gjennom sin form. Den viser hvilken posisjon munn, tunge, gane og svelg skal ha i uttalen.