Ordliste

nn Avtale   »   kk Кездесу

24 [tjuefire]

Avtale

Avtale

24 [жиырма төрт]

24 [jïırma tört]

Кездесу

Kezdesw

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kazakh Spel Meir
Rakk du ikkje bussen? Авт--у---- қ--ып--о-д-ң б-? А_________ қ____ қ_____ б__ А-т-б-с-а- қ-л-п қ-й-ы- б-? --------------------------- Автобустан қалып қойдың ба? 0
A-tobw-t----a-ıp q----ñ-b-? A_________ q____ q_____ b__ A-t-b-s-a- q-l-p q-y-ı- b-? --------------------------- Avtobwstan qalıp qoydıñ ba?
Eg har venta på deg ein halv time. Ме- ---- ж--т----ғат---тт--. М__ с___ ж____ с____ к______ М-н с-н- ж-р-ы с-ғ-т к-т-і-. ---------------------------- Мен сені жарты сағат күттім. 0
Men-s--i-ja--ı-sa----k-tt--. M__ s___ j____ s____ k______ M-n s-n- j-r-ı s-ğ-t k-t-i-. ---------------------------- Men seni jartı sağat küttim.
Har du ikkje mobilen med deg? Жаның-а-ұял----л-фо--ж-қ -а? Ж______ ұ___ т______ ж__ п__ Ж-н-ң-а ұ-л- т-л-ф-н ж-қ п-? ---------------------------- Жаныңда ұялы телефон жоқ па? 0
Ja-ı-da -y--- t-le--- -o- --? J______ u____ t______ j__ p__ J-n-ñ-a u-a-ı t-l-f-n j-q p-? ----------------------------- Janıñda uyalı telefon joq pa?
Ver presis neste gong! Ке---- жолы -а-ыт---- ---. К_____ ж___ у________ к___ К-л-с- ж-л- у-қ-т-н-а к-л- -------------------------- Келесі жолы уақытында кел. 0
Kele-----lı-w----ı--a k-l. K_____ j___ w________ k___ K-l-s- j-l- w-q-t-n-a k-l- -------------------------- Kelesi jolı waqıtında kel.
Ta drosje neste gong! Ке---і --лы т-----ш---р! К_____ ж___ т____ ш_____ К-л-с- ж-л- т-к-и ш-қ-р- ------------------------ Келесі жолы такси шақыр! 0
Kele----ol- t--s- ş----! K_____ j___ t____ ş_____ K-l-s- j-l- t-k-ï ş-q-r- ------------------------ Kelesi jolı taksï şaqır!
Ta med deg paraply neste gong! Ке-е-і -олы--ол--тыр--ла-к--! К_____ ж___ қ_______ а__ к___ К-л-с- ж-л- қ-л-а-ы- а-а к-л- ----------------------------- Келесі жолы қолшатыр ала кел! 0
Ke-esi--ol- qo-ş--ı---la -el! K_____ j___ q_______ a__ k___ K-l-s- j-l- q-l-a-ı- a-a k-l- ----------------------------- Kelesi jolı qolşatır ala kel!
I morgon har eg fri. Е-те--мен-бо---н. Е____ м__ б______ Е-т-ң м-н б-с-ы-. ----------------- Ертең мен боспын. 0
Er-eñ---n---s--n. E____ m__ b______ E-t-ñ m-n b-s-ı-. ----------------- Erteñ men bospın.
Skal vi møtast i morgon? Е-т-ң-------се-----т-д-? Е____ к________ қ_______ Е-т-ң к-з-е-с-к қ-й-е-і- ------------------------ Ертең кездессек қайтеді? 0
E-t---ke-d----k q---e--? E____ k________ q_______ E-t-ñ k-z-e-s-k q-y-e-i- ------------------------ Erteñ kezdessek qaytedi?
Beklagar, eg kan ikkje i morgon. Ө--ніш-і---рт-- мү----д--і- жоқ. Ө________ е____ м__________ ж___ Ө-і-і-т-, е-т-ң м-м-і-д-г-м ж-қ- -------------------------------- Өкінішті, ертең мүмкіндігім жоқ. 0
Ö-in-şti, erte---ü-ki--ig-m jo-. Ö________ e____ m__________ j___ Ö-i-i-t-, e-t-ñ m-m-i-d-g-m j-q- -------------------------------- Ökinişti, erteñ mümkindigim joq.
Har du nokon planer i helga? О-- --ма-ыс-а-жос-а-ың-б-- ма? О__ д________ ж_______ б__ м__ О-ы д-м-л-с-а ж-с-а-ы- б-р м-? ------------------------------ Осы демалысқа жоспарың бар ма? 0
O-- -em-lısq- josp--ıñ-ba---a? O__ d________ j_______ b__ m__ O-ı d-m-l-s-a j-s-a-ı- b-r m-? ------------------------------ Osı demalısqa josparıñ bar ma?
Eller har du allereie ei avtale? Әл-е --р--мен-к-ліс-- қо-д-ң---? Ә___ б_______ к______ қ_____ б__ Ә-д- б-р-у-е- к-л-с-п қ-й-ы- б-? -------------------------------- Әлде біреумен келісіп қойдың ба? 0
Ä--e -i--w-en--e--si--q-y-ıñ-ba? Ä___ b_______ k______ q_____ b__ Ä-d- b-r-w-e- k-l-s-p q-y-ı- b-? -------------------------------- Älde birewmen kelisip qoydıñ ba?
Eg føreslår at vi treffast i helga. Демалыс кү-----з--с-----с---м-н. Д______ к___ к________ ұ________ Д-м-л-с к-н- к-з-е-у-і ұ-ы-а-ы-. -------------------------------- Демалыс күні кездесуді ұсынамын. 0
D----ı- -üni-k-zdeswdi-u-ı--m--. D______ k___ k________ u________ D-m-l-s k-n- k-z-e-w-i u-ı-a-ı-. -------------------------------- Demalıs küni kezdeswdi usınamın.
Skal vi dra på piknik? К-кке ш-ғ-йы---а? К____ ш______ п__ К-к-е ш-ғ-й-қ п-? ----------------- Көкке шығайық па? 0
Kö-------ayı- p-? K____ ş______ p__ K-k-e ş-ğ-y-q p-? ----------------- Kökke şığayıq pa?
Skal vi reise til stranda? Жаға----а--а-ай-қ-па? Ж________ б______ п__ Ж-ғ-ж-й-а б-р-й-қ п-? --------------------- Жағажайға барайық па? 0
J--a--yğ- ba-ayı- -a? J________ b______ p__ J-ğ-j-y-a b-r-y-q p-? --------------------- Jağajayğa barayıq pa?
Skal vi dra til fjells? Т-уғ-----а--з --? Т____ б______ б__ Т-у-а б-р-м-з б-? ----------------- Тауға барамыз ба? 0
T-w-a-ba---ı--b-? T____ b______ b__ T-w-a b-r-m-z b-? ----------------- Tawğa baramız ba?
Eg hentar deg på kontoret. М-н---ні--еңс---н а--п -е-емін. М__ с___ к_______ а___ к_______ М-н с-н- к-ң-е-е- а-ы- к-т-м-н- ------------------------------- Мен сені кеңседен алып кетемін. 0
Men se-i-k-ñse--n--l-p-k-t--i-. M__ s___ k_______ a___ k_______ M-n s-n- k-ñ-e-e- a-ı- k-t-m-n- ------------------------------- Men seni keñseden alıp ketemin.
Eg hentar deg heime hjå deg. Мен---н- үй--н -лы----те-ін. М__ с___ ү____ а___ к_______ М-н с-н- ү-д-н а-ы- к-т-м-н- ---------------------------- Мен сені үйден алып кетемін. 0
M-n -eni-üyd-- -lı----te---. M__ s___ ü____ a___ k_______ M-n s-n- ü-d-n a-ı- k-t-m-n- ---------------------------- Men seni üyden alıp ketemin.
Eg hentar deg på busstoppet. Мен--е-- ----бу- ----ам-сын-н-------етем-н. М__ с___ а______ а___________ а___ к_______ М-н с-н- а-т-б-с а-л-а-а-ы-а- а-ы- к-т-м-н- ------------------------------------------- Мен сені автобус аялдамасынан алып кетемін. 0
M-n-se-i-a-t-bws----ld-mas-nan----- ----min. M__ s___ a______ a____________ a___ k_______ M-n s-n- a-t-b-s a-a-d-m-s-n-n a-ı- k-t-m-n- -------------------------------------------- Men seni avtobws ayaldamasınan alıp ketemin.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Kazakh (1-100) MP3 Kazakh (1-100)
Ingen video funne!

Tips for å lære framandspråk

Det er alltid slitsamt å lære eit nytt språk. Uttale, grammatikkreglar og ordforråd krev mykje disiplin. Likevel finst det ulike triks som gjer læringa lettare! Fyrst av alt er det viktig å tenkje positivt. Gled deg over det nye språket og over nye røynsler! Kva du byrjar med, er i prinsippet likegyldig. Finn eit emne som du er spesielt interessert i. Det er fornuftig å konsentrere seg fyrst om å høyre og prate. Seinare les og skriv du tekstar. Lag eit system som passar til deg og kvardagen din. Når du lærer adjektiv, kan du gjerne lære dei motsette adjektiva med det same. Eller heng opp plakatar overalt i huset ditt med ord du vil lære. Du kan bruke lydfiler å høyre på når du driv idrett eller køyrer bil. Om du synest eit emne er særleg vanskeleg, stoppar du opp. Ta ein pause, eller lær om noko anna! Slik mistar du ikkje lysten til å lære det nye språket. Det er moro å løyse kryssord på det nye språket. Filmar på framandspråket syter for avveksling. Med framandspråklege aviser lærer du mykje om land og folk. På internett finst det mange øvingar som supplerer bøkene bra. Og finn vener som òg synest det er moro med språk. Ikkje studer nytt stoff for seg sjølv, men alltid i samanheng! Repeter stoffet ofte! På denne måten kan hjernen din få innprenta stoffet betre. Den som har fått nok av teori, bør pakke kofferten sin! For du lærer ikkje språket så snøgt nokon stad som hjå morsmålsbrukarar. På reisa di kan du skrive dagbok over det du lærer. Men det viktigaste er dette: Gje aldri opp!
Visste du?
Koreansk snakkes av omtrent 77 millioner mennesker. Disse menneskene bor i hovedsakelig i Nord- og Sør-Korea. Men det er også Koreanske minoriteter i Kina og Japan. Det er fortsatt debatt om hvilken språkfamilie Koreansk tilhører. Det faktum at Korea er delt i to er også merkbart i språket til de to landene. For eksempel henter Sør-Korea mange ord fra Engelsk. Nordkoreanerne forstår ofte ikke disse ordene. Standardspråk i begge land er basert på dialekter fra sine respektive hovedsteder. En annen ting ved det Koreanske språket er dens nøyaktighet. Språket indikerer for eksempel samlivet til de som snakker sammen. Det er mange høflighetsfraser og mange ulike vilkår for de talende. Den koreanske skriftsystemet er et alfabetisk system. Enkeltbokstaver kombineres som stavelser i imaginære firkanter. Spesielt interessant er konsonanter som fungerer som bilder gjennom sin form. Den viser hvilken posisjon munn, tunge, gane og svelg skal ha i uttalen.