Ordliste

nn Avtale   »   ro Întâlnire

24 [tjuefire]

Avtale

Avtale

24 [douăzeci şi patru]

Întâlnire

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Rakk du ikkje bussen? A----e-d-- au-ob-z--? A_ p______ a_________ A- p-e-d-t a-t-b-z-l- --------------------- Ai pierdut autobuzul? 0
Eg har venta på deg ein halv time. Te-a- a-t--------jumă-at---- o-ă. T____ a_______ o j_______ d_ o___ T---m a-t-p-a- o j-m-t-t- d- o-ă- --------------------------------- Te-am aşteptat o jumătate de oră. 0
Har du ikkje mobilen med deg? Nu-ai tel--o-u- m---l la -ine? N_ a_ t________ m____ l_ t____ N- a- t-l-f-n-l m-b-l l- t-n-? ------------------------------ Nu ai telefonul mobil la tine? 0
Ver presis neste gong! S- -ii d--a---ito--e--u-ct-a-! S_ f__ d___ v_______ p________ S- f-i d-t- v-i-o-r- p-n-t-a-! ------------------------------ Să fii data viitoare punctual! 0
Ta drosje neste gong! Să-ie----ta v-----r--un ta-i! S_ i__ d___ v_______ u_ t____ S- i-i d-t- v-i-o-r- u- t-x-! ----------------------------- Să iei data viitoare un taxi! 0
Ta med deg paraply neste gong! Să -ei da-a vi--oar--- umb--l- -- t-n-! S_ i__ d___ v_______ o u______ c_ t____ S- i-i d-t- v-i-o-r- o u-b-e-ă c- t-n-! --------------------------------------- Să iei data viitoare o umbrelă cu tine! 0
I morgon har eg fri. Mâ-------t -ibe--- -. M____ s___ l____ / ă_ M-i-e s-n- l-b-r / ă- --------------------- Mâine sunt liber / ă. 0
Skal vi møtast i morgon? Ne -n--ln-- mâ-n-? N_ î_______ m_____ N- î-t-l-i- m-i-e- ------------------ Ne întâlnim mâine? 0
Beklagar, eg kan ikkje i morgon. Îmi p--e----, --r-mâ--e nu-po- e-. Î__ p___ r___ d__ m____ n_ p__ e__ Î-i p-r- r-u- d-r m-i-e n- p-t e-. ---------------------------------- Îmi pare rău, dar mâine nu pot eu. 0
Har du nokon planer i helga? Ai--l--uri-pe-tr- -e-k----- --est-? A_ p______ p_____ w________ a______ A- p-a-u-i p-n-r- w-e-e-d-l a-e-t-? ----------------------------------- Ai planuri pentru weekendul acesta? 0
Eller har du allereie ei avtale? Sa--a---e-a-----t---i--? S__ a_ d___ o î_________ S-u a- d-j- o î-t-l-i-e- ------------------------ Sau ai deja o întâlnire? 0
Eg føreslår at vi treffast i helga. Î-i-pr-p-- s- -- ---âl--m ---w---e-d. Î__ p_____ s_ n_ î_______ î_ w_______ Î-i p-o-u- s- n- î-t-l-i- î- w-e-e-d- ------------------------------------- Îţi propun să ne întâlnim în weekend. 0
Skal vi dra på piknik? Fa-em u--pi-nic? F____ u_ p______ F-c-m u- p-c-i-? ---------------- Facem un picnic? 0
Skal vi reise til stranda? Me--em--a --r---? M_____ l_ ş______ M-r-e- l- ş-r-n-? ----------------- Mergem la ştrand? 0
Skal vi dra til fjells? Me--e- l- m---e? M_____ l_ m_____ M-r-e- l- m-n-e- ---------------- Mergem la munte? 0
Eg hentar deg på kontoret. Te iau d--l---iro-. T_ i__ d_ l_ b_____ T- i-u d- l- b-r-u- ------------------- Te iau de la birou. 0
Eg hentar deg heime hjå deg. T- --- d----a--. T_ i__ d_ a_____ T- i-u d- a-a-ă- ---------------- Te iau de acasă. 0
Eg hentar deg på busstoppet. T---a----n -taţ-- -e--u-ob-z. T_ i__ d__ s_____ d_ a_______ T- i-u d-n s-a-i- d- a-t-b-z- ----------------------------- Te iau din staţia de autobuz. 0

Tips for å lære framandspråk

Det er alltid slitsamt å lære eit nytt språk. Uttale, grammatikkreglar og ordforråd krev mykje disiplin. Likevel finst det ulike triks som gjer læringa lettare! Fyrst av alt er det viktig å tenkje positivt. Gled deg over det nye språket og over nye røynsler! Kva du byrjar med, er i prinsippet likegyldig. Finn eit emne som du er spesielt interessert i. Det er fornuftig å konsentrere seg fyrst om å høyre og prate. Seinare les og skriv du tekstar. Lag eit system som passar til deg og kvardagen din. Når du lærer adjektiv, kan du gjerne lære dei motsette adjektiva med det same. Eller heng opp plakatar overalt i huset ditt med ord du vil lære. Du kan bruke lydfiler å høyre på når du driv idrett eller køyrer bil. Om du synest eit emne er særleg vanskeleg, stoppar du opp. Ta ein pause, eller lær om noko anna! Slik mistar du ikkje lysten til å lære det nye språket. Det er moro å løyse kryssord på det nye språket. Filmar på framandspråket syter for avveksling. Med framandspråklege aviser lærer du mykje om land og folk. På internett finst det mange øvingar som supplerer bøkene bra. Og finn vener som òg synest det er moro med språk. Ikkje studer nytt stoff for seg sjølv, men alltid i samanheng! Repeter stoffet ofte! På denne måten kan hjernen din få innprenta stoffet betre. Den som har fått nok av teori, bør pakke kofferten sin! For du lærer ikkje språket så snøgt nokon stad som hjå morsmålsbrukarar. På reisa di kan du skrive dagbok over det du lærer. Men det viktigaste er dette: Gje aldri opp!
Visste du?
Koreansk snakkes av omtrent 77 millioner mennesker. Disse menneskene bor i hovedsakelig i Nord- og Sør-Korea. Men det er også Koreanske minoriteter i Kina og Japan. Det er fortsatt debatt om hvilken språkfamilie Koreansk tilhører. Det faktum at Korea er delt i to er også merkbart i språket til de to landene. For eksempel henter Sør-Korea mange ord fra Engelsk. Nordkoreanerne forstår ofte ikke disse ordene. Standardspråk i begge land er basert på dialekter fra sine respektive hovedsteder. En annen ting ved det Koreanske språket er dens nøyaktighet. Språket indikerer for eksempel samlivet til de som snakker sammen. Det er mange høflighetsfraser og mange ulike vilkår for de talende. Den koreanske skriftsystemet er et alfabetisk system. Enkeltbokstaver kombineres som stavelser i imaginære firkanter. Spesielt interessant er konsonanter som fungerer som bilder gjennom sin form. Den viser hvilken posisjon munn, tunge, gane og svelg skal ha i uttalen.