Ordliste

nn Avtale   »   tl Napagkasunduang usapan

24 [tjuefire]

Avtale

Avtale

24 [dalawampu’t apat]

Napagkasunduang usapan

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Tagalog Spel Meir
Rakk du ikkje bussen? H--di----ba-uma-ot sa bus? H____ k_ b_ u_____ s_ b___ H-n-i k- b- u-a-o- s- b-s- -------------------------- Hindi ka ba umabot sa bus? 0
Eg har venta på deg ein halv time. N---ihi--a-------a--yo n- ka-aha-i-g -ras. N__________ a__ s_ i__ n_ k_________ o____ N-g-i-i-t-y a-o s- i-o n- k-l-h-t-n- o-a-. ------------------------------------------ Naghihintay ako sa iyo ng kalahating oras. 0
Har du ikkje mobilen med deg? Wa-a-ka-ba-- --l--g --ll--hon-? W___ k_ b___ d_____ c___ p_____ W-l- k- b-n- d-l-n- c-l- p-o-e- ------------------------------- Wala ka bang dalang cell phone? 0
Ver presis neste gong! S--su---o- -y m--ut-ng --m-n-d-sa or-s! S_ s______ a_ m_______ s______ s_ o____ S- s-s-n-d a- m-t-t-n- s-m-n-d s- o-a-! --------------------------------------- Sa susunod ay matutong sumunod sa oras! 0
Ta drosje neste gong! Sa ----n-d------ma-ay k-----n- t---! S_ s______ a_ s______ k_ n_ n_ t____ S- s-s-n-d a- s-m-k-y k- n- n- t-x-! ------------------------------------ Sa susunod ay sumakay ka na ng taxi! 0
Ta med deg paraply neste gong! Sa -u--n-- a--m--da-a-k---g----on-! S_ s______ a_ m______ k_ n_ p______ S- s-s-n-d a- m-g-a-a k- n- p-y-n-! ----------------------------------- Sa susunod ay magdala ka ng payong! 0
I morgon har eg fri. W--- a-o----aso--bu-a-. W___ a____ p____ b_____ W-l- a-o-g p-s-k b-k-s- ----------------------- Wala akong pasok bukas. 0
Skal vi møtast i morgon? Ma--iki-a ----ayo-bu--s? M________ b_ t___ b_____ M-g-i-i-a b- t-y- b-k-s- ------------------------ Magkikita ba tayo bukas? 0
Beklagar, eg kan ikkje i morgon. P-s--sya-n-- h------ko-pu-w--e --k--. P_______ n__ h____ a__ p______ b_____ P-s-n-y- n-, h-n-i a-o p-p-e-e b-k-s- ------------------------------------- Pasensya na, hindi ako pupwede bukas. 0
Har du nokon planer i helga? Ma---g-----n- -a -a ng----- kat-------ng-l-ng-o? M__ m__ p____ k_ b_ n______ k________ n_ l______ M-y m-a p-a-o k- b- n-a-o-g k-t-p-s-n n- l-n-g-? ------------------------------------------------ May mga plano ka ba ngayong katapusan ng linggo? 0
Eller har du allereie ei avtale? O ----k-k----- ka n- b-? O m__ k_______ k_ n_ b__ O m-y k-k-t-i- k- n- b-? ------------------------ O may kikitain ka na ba? 0
Eg føreslår at vi treffast i helga. I-in-m--g--hi ---g--a---ta ka---/-t-yo s--k--apus----g --ngg-. I____________ k___ m______ k___ / t___ s_ k________ n_ l______ I-i-u-u-g-a-i k-n- m-g-i-a k-m- / t-y- s- k-t-p-s-n n- l-n-g-. -------------------------------------------------------------- Iminumungkahi kong magkita kami / tayo sa katapusan ng linggo. 0
Skal vi dra på piknik? Nais m---------gpi--i- ----? N___ m_ b___ m________ t____ N-i- m- b-n- m-g-i-n-k t-y-? ---------------------------- Nais mo bang magpiknik tayo? 0
Skal vi reise til stranda? Nais m--bang --m---- -a-- -----bi----a--t? N___ m_ b___ p______ t___ s_ t_____ d_____ N-i- m- b-n- p-m-n-a t-y- s- t-b-n- d-g-t- ------------------------------------------ Nais mo bang pumunta tayo sa tabing dagat? 0
Skal vi dra til fjells? Nai-----b--g---m-n---t-y- s---ab--d-kan? N___ m_ b___ p______ t___ s_ k__________ N-i- m- b-n- p-m-n-a t-y- s- k-b-n-u-a-? ---------------------------------------- Nais mo bang pumunta tayo sa kabundukan? 0
Eg hentar deg på kontoret. Susun---n --t- -u-- s--op-si--. S________ k___ m___ s_ o_______ S-s-n-u-n k-t- m-l- s- o-i-i-a- ------------------------------- Susunduin kita mula sa opisina. 0
Eg hentar deg heime hjå deg. S-s----in kit- -a -ah--. S________ k___ s_ b_____ S-s-n-u-n k-t- s- b-h-y- ------------------------ Susunduin kita sa bahay. 0
Eg hentar deg på busstoppet. S-s--d--- kita sa--i--u-n n- bu-. S________ k___ s_ h______ n_ b___ S-s-n-u-n k-t- s- h-n-u-n n- b-s- --------------------------------- Susunduin kita sa hintuan ng bus. 0

Tips for å lære framandspråk

Det er alltid slitsamt å lære eit nytt språk. Uttale, grammatikkreglar og ordforråd krev mykje disiplin. Likevel finst det ulike triks som gjer læringa lettare! Fyrst av alt er det viktig å tenkje positivt. Gled deg over det nye språket og over nye røynsler! Kva du byrjar med, er i prinsippet likegyldig. Finn eit emne som du er spesielt interessert i. Det er fornuftig å konsentrere seg fyrst om å høyre og prate. Seinare les og skriv du tekstar. Lag eit system som passar til deg og kvardagen din. Når du lærer adjektiv, kan du gjerne lære dei motsette adjektiva med det same. Eller heng opp plakatar overalt i huset ditt med ord du vil lære. Du kan bruke lydfiler å høyre på når du driv idrett eller køyrer bil. Om du synest eit emne er særleg vanskeleg, stoppar du opp. Ta ein pause, eller lær om noko anna! Slik mistar du ikkje lysten til å lære det nye språket. Det er moro å løyse kryssord på det nye språket. Filmar på framandspråket syter for avveksling. Med framandspråklege aviser lærer du mykje om land og folk. På internett finst det mange øvingar som supplerer bøkene bra. Og finn vener som òg synest det er moro med språk. Ikkje studer nytt stoff for seg sjølv, men alltid i samanheng! Repeter stoffet ofte! På denne måten kan hjernen din få innprenta stoffet betre. Den som har fått nok av teori, bør pakke kofferten sin! For du lærer ikkje språket så snøgt nokon stad som hjå morsmålsbrukarar. På reisa di kan du skrive dagbok over det du lærer. Men det viktigaste er dette: Gje aldri opp!
Visste du?
Koreansk snakkes av omtrent 77 millioner mennesker. Disse menneskene bor i hovedsakelig i Nord- og Sør-Korea. Men det er også Koreanske minoriteter i Kina og Japan. Det er fortsatt debatt om hvilken språkfamilie Koreansk tilhører. Det faktum at Korea er delt i to er også merkbart i språket til de to landene. For eksempel henter Sør-Korea mange ord fra Engelsk. Nordkoreanerne forstår ofte ikke disse ordene. Standardspråk i begge land er basert på dialekter fra sine respektive hovedsteder. En annen ting ved det Koreanske språket er dens nøyaktighet. Språket indikerer for eksempel samlivet til de som snakker sammen. Det er mange høflighetsfraser og mange ulike vilkår for de talende. Den koreanske skriftsystemet er et alfabetisk system. Enkeltbokstaver kombineres som stavelser i imaginære firkanter. Spesielt interessant er konsonanter som fungerer som bilder gjennom sin form. Den viser hvilken posisjon munn, tunge, gane og svelg skal ha i uttalen.