Ordliste

nn Appointment   »   tl Appointment

24 [tjuefire]

Appointment

Appointment

24 [dalawampu’t apat]

Appointment

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Tagalog Spel Meir
Rakk du ikkje bussen? H---i--a--a-u---o- sa---s? Hindi ka ba umabot sa bus? H-n-i k- b- u-a-o- s- b-s- -------------------------- Hindi ka ba umabot sa bus? 0
Eg har venta på deg ein halv time. Naghi---tay ako--- iy- ------ah-tin- oras. Naghihintay ako sa iyo ng kalahating oras. N-g-i-i-t-y a-o s- i-o n- k-l-h-t-n- o-a-. ------------------------------------------ Naghihintay ako sa iyo ng kalahating oras. 0
Har du ikkje mobilen med deg? Wala ka -an---a--ng ce-- -h--e? Wala ka bang dalang cell phone? W-l- k- b-n- d-l-n- c-l- p-o-e- ------------------------------- Wala ka bang dalang cell phone? 0
Ver presis neste gong! S- sus-no--ay-matu-ong-su-uno-----oras! Sa susunod ay matutong sumunod sa oras! S- s-s-n-d a- m-t-t-n- s-m-n-d s- o-a-! --------------------------------------- Sa susunod ay matutong sumunod sa oras! 0
Ta drosje neste gong! S- s-s-n-d -y-su-a--- k- -a n- t-x-! Sa susunod ay sumakay ka na ng taxi! S- s-s-n-d a- s-m-k-y k- n- n- t-x-! ------------------------------------ Sa susunod ay sumakay ka na ng taxi! 0
Ta med deg paraply neste gong! Sa s-su--d ------dal- ka--g---y-ng! Sa susunod ay magdala ka ng payong! S- s-s-n-d a- m-g-a-a k- n- p-y-n-! ----------------------------------- Sa susunod ay magdala ka ng payong! 0
I morgon har eg fri. W-l- -ko---p-sok -u-as. Wala akong pasok bukas. W-l- a-o-g p-s-k b-k-s- ----------------------- Wala akong pasok bukas. 0
Skal vi møtast i morgon? Ma--i-i----- tay-----as? Magkikita ba tayo bukas? M-g-i-i-a b- t-y- b-k-s- ------------------------ Magkikita ba tayo bukas? 0
Beklagar, eg kan ikkje i morgon. P-sens-a-n-, h--d- -k- --p-e-e-b---s. Pasensya na, hindi ako pupwede bukas. P-s-n-y- n-, h-n-i a-o p-p-e-e b-k-s- ------------------------------------- Pasensya na, hindi ako pupwede bukas. 0
Har du nokon planer i helga? May---a-p---- k---a -ga-ong--a-apus-n--g l--ggo? May mga plano ka ba ngayong katapusan ng linggo? M-y m-a p-a-o k- b- n-a-o-g k-t-p-s-n n- l-n-g-? ------------------------------------------------ May mga plano ka ba ngayong katapusan ng linggo? 0
Eller har du allereie ei avtale? O-------k---in-k---a -a? O may kikitain ka na ba? O m-y k-k-t-i- k- n- b-? ------------------------ O may kikitain ka na ba? 0
Eg føreslår at vi treffast i helga. I---um-ng-a-- k-ng-mag-ita-ka-----t-y-------t-----n ----i--g-. Iminumungkahi kong magkita kami / tayo sa katapusan ng linggo. I-i-u-u-g-a-i k-n- m-g-i-a k-m- / t-y- s- k-t-p-s-n n- l-n-g-. -------------------------------------------------------------- Iminumungkahi kong magkita kami / tayo sa katapusan ng linggo. 0
Skal vi dra på piknik? N--- -o bang--a-p---i---ayo? Nais mo bang magpiknik tayo? N-i- m- b-n- m-g-i-n-k t-y-? ---------------------------- Nais mo bang magpiknik tayo? 0
Skal vi reise til stranda? N--s mo -a-- p-mu-------o-sa -a---g -agat? Nais mo bang pumunta tayo sa tabing dagat? N-i- m- b-n- p-m-n-a t-y- s- t-b-n- d-g-t- ------------------------------------------ Nais mo bang pumunta tayo sa tabing dagat? 0
Skal vi dra til fjells? Nais--o b--g pum--ta ---o s--k-b--du--n? Nais mo bang pumunta tayo sa kabundukan? N-i- m- b-n- p-m-n-a t-y- s- k-b-n-u-a-? ---------------------------------------- Nais mo bang pumunta tayo sa kabundukan? 0
Eg hentar deg på kontoret. Su-un---n--ita mula--a -pisina. Susunduin kita mula sa opisina. S-s-n-u-n k-t- m-l- s- o-i-i-a- ------------------------------- Susunduin kita mula sa opisina. 0
Eg hentar deg heime hjå deg. Su-u-du-n -it- ---b-h--. Susunduin kita sa bahay. S-s-n-u-n k-t- s- b-h-y- ------------------------ Susunduin kita sa bahay. 0
Eg hentar deg på busstoppet. Su-undu-n-ki-- -a-h--tu-- ---bu-. Susunduin kita sa hintuan ng bus. S-s-n-u-n k-t- s- h-n-u-n n- b-s- --------------------------------- Susunduin kita sa hintuan ng bus. 0

Tips for å lære framandspråk

Det er alltid slitsamt å lære eit nytt språk. Uttale, grammatikkreglar og ordforråd krev mykje disiplin. Likevel finst det ulike triks som gjer læringa lettare! Fyrst av alt er det viktig å tenkje positivt. Gled deg over det nye språket og over nye røynsler! Kva du byrjar med, er i prinsippet likegyldig. Finn eit emne som du er spesielt interessert i. Det er fornuftig å konsentrere seg fyrst om å høyre og prate. Seinare les og skriv du tekstar. Lag eit system som passar til deg og kvardagen din. Når du lærer adjektiv, kan du gjerne lære dei motsette adjektiva med det same. Eller heng opp plakatar overalt i huset ditt med ord du vil lære. Du kan bruke lydfiler å høyre på når du driv idrett eller køyrer bil. Om du synest eit emne er særleg vanskeleg, stoppar du opp. Ta ein pause, eller lær om noko anna! Slik mistar du ikkje lysten til å lære det nye språket. Det er moro å løyse kryssord på det nye språket. Filmar på framandspråket syter for avveksling. Med framandspråklege aviser lærer du mykje om land og folk. På internett finst det mange øvingar som supplerer bøkene bra. Og finn vener som òg synest det er moro med språk. Ikkje studer nytt stoff for seg sjølv, men alltid i samanheng! Repeter stoffet ofte! På denne måten kan hjernen din få innprenta stoffet betre. Den som har fått nok av teori, bør pakke kofferten sin! For du lærer ikkje språket så snøgt nokon stad som hjå morsmålsbrukarar. På reisa di kan du skrive dagbok over det du lærer. Men det viktigaste er dette: Gje aldri opp!
Visste du?
Koreansk snakkes av omtrent 77 millioner mennesker. Disse menneskene bor i hovedsakelig i Nord- og Sør-Korea. Men det er også Koreanske minoriteter i Kina og Japan. Det er fortsatt debatt om hvilken språkfamilie Koreansk tilhører. Det faktum at Korea er delt i to er også merkbart i språket til de to landene. For eksempel henter Sør-Korea mange ord fra Engelsk. Nordkoreanerne forstår ofte ikke disse ordene. Standardspråk i begge land er basert på dialekter fra sine respektive hovedsteder. En annen ting ved det Koreanske språket er dens nøyaktighet. Språket indikerer for eksempel samlivet til de som snakker sammen. Det er mange høflighetsfraser og mange ulike vilkår for de talende. Den koreanske skriftsystemet er et alfabetisk system. Enkeltbokstaver kombineres som stavelser i imaginære firkanter. Spesielt interessant er konsonanter som fungerer som bilder gjennom sin form. Den viser hvilken posisjon munn, tunge, gane og svelg skal ha i uttalen.