Ordliste

nn Working   »   am መሥራት

55 [femtifem]

Working

Working

55 [ሃምሣ አምስት]

55 [hamiša āmisiti]

መሥራት

[sira]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Amharic Spel Meir
Kva jobbar du med? ምንድን ነው የሚሰሩት？ ምንድን ነው የሚሰሩት？ ም-ድ- ነ- የ-ሰ-ት- -------------- ምንድን ነው የሚሰሩት？ 0
minid--- -------m-ser---？ minidini newi yemīseruti？ m-n-d-n- n-w- y-m-s-r-t-？ ------------------------- minidini newi yemīseruti？
Mannen min er lege. ባሌ ---ር--ው። ባሌ ዶክተር ነው። ባ- ዶ-ተ- ነ-። ----------- ባሌ ዶክተር ነው። 0
b--- --k-t--i ne--. balē dokiteri newi. b-l- d-k-t-r- n-w-. ------------------- balē dokiteri newi.
Eg jobbar deltid som sjukepleiar. እኔ-ግ-ሽ ቀ--ነ-ስነ- ---ለው። እኔ ግማሽ ቀን ነርስነት እሰራለው። እ- ግ-ሽ ቀ- ነ-ስ-ት እ-ራ-ው- ---------------------- እኔ ግማሽ ቀን ነርስነት እሰራለው። 0
in---im-----k’en---eri---et---ser--ewi. inē gimashi k’eni nerisineti iseralewi. i-ē g-m-s-i k-e-i n-r-s-n-t- i-e-a-e-i- --------------------------------------- inē gimashi k’eni nerisineti iseralewi.
Snart blir vi pensjonistar. በ-ርቡ ጡርታ--ን-ጣ-ን። በቅርቡ ጡርታ እንወጣለን። በ-ር- ጡ-ታ እ-ወ-ለ-። ---------------- በቅርቡ ጡርታ እንወጣለን። 0
b-k--r-bu---u-it---n--et’a----. bek’iribu t’urita iniwet’aleni. b-k-i-i-u t-u-i-a i-i-e-’-l-n-. ------------------------------- bek’iribu t’urita iniwet’aleni.
Men skattane er høge. ግ----ሩ-ከፍተኛ---። ግን ግብሩ ከፍተኛ ነው። ግ- ግ-ሩ ከ-ተ- ነ-። --------------- ግን ግብሩ ከፍተኛ ነው። 0
gin- --bi-u---fi---ya -e-i. gini gibiru kefitenya newi. g-n- g-b-r- k-f-t-n-a n-w-. --------------------------- gini gibiru kefitenya newi.
Og helseforsikringa er dyr. እ- የ-- ----ውም ውድ-ነ-። እና የጤና ዋስትናውም ውድ ነው። እ- የ-ና ዋ-ት-ው- ው- ነ-። -------------------- እና የጤና ዋስትናውም ውድ ነው። 0
i-a-ye--ē----a-it-----mi-w-di-newi. ina yet’ēna wasitinawimi widi newi. i-a y-t-ē-a w-s-t-n-w-m- w-d- n-w-. ----------------------------------- ina yet’ēna wasitinawimi widi newi.
Kva har du lyst til å bli? ወደ---ም- -ሆን ትፈ---ህ/-? ወደፊት ምን መሆን ትፈልጋለህ/ሽ? ወ-ፊ- ም- መ-ን ት-ል-ለ-/-? --------------------- ወደፊት ምን መሆን ትፈልጋለህ/ሽ? 0
w----ī-- m--- ---o-i--i----gal-hi/s-i? wedefīti mini mehoni tifeligalehi/shi? w-d-f-t- m-n- m-h-n- t-f-l-g-l-h-/-h-? -------------------------------------- wedefīti mini mehoni tifeligalehi/shi?
Eg vil bli ingeniør. መሐ-ዲስ መ-- እ-ልጋ-ው። መሐንዲስ መሆን እፈልጋለው። መ-ን-ስ መ-ን እ-ል-ለ-። ----------------- መሐንዲስ መሆን እፈልጋለው። 0
meḥ-n-d--i m---ni-if--------i. meh-ānidīsi mehoni ifeligalewi. m-h-ā-i-ī-i m-h-n- i-e-i-a-e-i- ------------------------------- meḥānidīsi mehoni ifeligalewi.
Eg vil studere ved universitetet. ዩን-ር-ቲ መማር--ፈል--ው። ዩንቨርስቲ መማር እፈልጋለው። ዩ-ቨ-ስ- መ-ር እ-ል-ለ-። ------------------ ዩንቨርስቲ መማር እፈልጋለው። 0
y--i------tī m-mar- ife--g-l-wi. yuniverisitī memari ifeligalewi. y-n-v-r-s-t- m-m-r- i-e-i-a-e-i- -------------------------------- yuniverisitī memari ifeligalewi.
Eg er praktikant. እ- ተ-ማማጂ ነ-። እኔ ተለማማጂ ነኝ። እ- ተ-ማ-ጂ ነ-። ------------ እኔ ተለማማጂ ነኝ። 0
i-- t-l----aj- ne-yi. inē telemamajī nenyi. i-ē t-l-m-m-j- n-n-i- --------------------- inē telemamajī nenyi.
Eg tenar ikkje mykje. ብዙ አ----ኝ-። ብዙ አይከፈለኝም። ብ- አ-ከ-ለ-ም- ----------- ብዙ አይከፈለኝም። 0
b-zu ā-i--f-l-n-i-i. bizu āyikefelenyimi. b-z- ā-i-e-e-e-y-m-. -------------------- bizu āyikefelenyimi.
Eg tek praksis i utlandet. በሌ---ገር---ተ---ደኩ- ነው። በሌላ አገር እየተለማመደኩኝ ነው። በ-ላ አ-ር እ-ተ-ማ-ደ-ኝ ነ-። --------------------- በሌላ አገር እየተለማመደኩኝ ነው። 0
b-lē-----eri-i---ele-a-ede-uny- ---i. belēla āgeri iyetelemamedekunyi newi. b-l-l- ā-e-i i-e-e-e-a-e-e-u-y- n-w-. ------------------------------------- belēla āgeri iyetelemamedekunyi newi.
Det er sjefen min. ያ------ቃ---። ያ የኔ አለቃ ነው። ያ የ- አ-ቃ ነ-። ------------ ያ የኔ አለቃ ነው። 0
y- -enē--le--a --wi. ya yenē ālek’a newi. y- y-n- ā-e-’- n-w-. -------------------- ya yenē ālek’a newi.
Eg har hyggelege kollegaer. እኔ-ጥሩ-ባ-ደረቦ----ኝ። እኔ ጥሩ ባልደረቦች አሉኝ። እ- ጥ- ባ-ደ-ቦ- አ-ኝ- ----------------- እኔ ጥሩ ባልደረቦች አሉኝ። 0
i-ē--’iru -a--d-re-o-h- ālu-y-. inē t’iru baliderebochi ālunyi. i-ē t-i-u b-l-d-r-b-c-i ā-u-y-. ------------------------------- inē t’iru baliderebochi ālunyi.
Vi et lunsj i kantina. ሁ--ከሰዓት-በ-- ወደ ካ-ቴርያ-እ-ሄ-ለ-። ሁሌ ከሰዓት በኋላ ወደ ካፊቴርያ እንሄዳለን። ሁ- ከ-ዓ- በ-ላ ወ- ካ-ቴ-ያ እ-ሄ-ለ-። ---------------------------- ሁሌ ከሰዓት በኋላ ወደ ካፊቴርያ እንሄዳለን። 0
hul- -es---t- be-̮wa----ed--ka-īt-riya-i-ih-d-leni. hulē kese‘ati beh-wala wede kafītēriya inihēdaleni. h-l- k-s-‘-t- b-h-w-l- w-d- k-f-t-r-y- i-i-ē-a-e-i- --------------------------------------------------- hulē kese‘ati beḫwala wede kafītēriya inihēdaleni.
Eg ser etter arbeid. ስ--እ-ፈለኩ--ነ--። ስራ እየፈለኩኝ ነው ። ስ- እ-ፈ-ኩ- ነ- ። -------------- ስራ እየፈለኩኝ ነው ። 0
si-a--ye--l----yi ---i-. sira iyefelekunyi newi . s-r- i-e-e-e-u-y- n-w- . ------------------------ sira iyefelekunyi newi .
Eg har vore arbeidslaus i eitt år. ለ--- ያ-- ---አ----። ለአመት ያክል ስራ አጥ ነኝ። ለ-መ- ያ-ል ስ- አ- ነ-። ------------------ ለአመት ያክል ስራ አጥ ነኝ። 0
le’ā-e-i -a--l--s-ra ā----n--yi. le’āmeti yakili sira āt’i nenyi. l-’-m-t- y-k-l- s-r- ā-’- n-n-i- -------------------------------- le’āmeti yakili sira āt’i nenyi.
Her i landet er det for mange arbeidsledige. በዚህ -ገር---- -ዙ-ስራ አ-- አ-። በዚህ ሃገር ውስጥ ብዙ ስራ አጦች አሉ። በ-ህ ሃ-ር ው-ጥ ብ- ስ- አ-ች አ-። ------------------------- በዚህ ሃገር ውስጥ ብዙ ስራ አጦች አሉ። 0
b-z--- ha---- -i-it-i bi------- ā-’o--- ālu. bezīhi hageri wisit’i bizu sira āt’ochi ālu. b-z-h- h-g-r- w-s-t-i b-z- s-r- ā-’-c-i ā-u- -------------------------------------------- bezīhi hageri wisit’i bizu sira āt’ochi ālu.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Minnet treng språk

Dei fleste hugsar fyrste skuledagen sin. Men kva som kom før der, hugsar dei ikkje lenger. Frå dei fyrste leveåra våre har vi nesten ikkje noko minne. Men kvifor er det slik? Kvifor kan vi ikkje hugse det vi opplevde som speborn? Grunnen til det ligg i utviklinga vår. Språk og minne utviklar seg omtrent på same tid. Og for å hugse noko, treng mennesket språk. Det tyder at vi må ha ord for det vi opplever. Forskarar har gjennomført ulike testar med born. Då oppdaga dei noko interessant. Så snart born lærer å prate, gløymer dei alt som var før. Starten på språket er altså starten på minnet. I dei tre fyrste leveåra sine lærer born særs mykje. Dei opplever kvar dag nye ting. I denne alderen gjer dei mange viktige erfaringar. Likevel går alt dette tapt. Psykologar kallar dette fenomenet infantil amnesi, barnleg minnetap. Berre dei tinga som barnet kan setje namn på, blir verande. Det sjølvbiografiske minnet lagrar personlege opplevingar. Det fungerer som ei dagbok. Alt som er viktig i livet vårt, blir lagra der. På denne måten formar det sjølvbiografiske minnet identiteten vår. Men denne utviklinga avheng av morsmålslæringa. Og vi kan berre aktivere minnet vårt gjennom språket vårt. Dei tinga vi har opplevd som spebarn, er sjølvsagt ikkje verkeleg borte. Dei er lagra ein stad i hjernen vår. Vi kan berre ikkje få tak i dei meir... - det er vel synd, ikkje sant?