Ordliste

nn grunngje noko 1   »   am ምክንያቶች መስጠት

75 [syttifem]

grunngje noko 1

grunngje noko 1

75 [ሰባ አምስት]

75 [ሰባ አምስት]

ምክንያቶች መስጠት

mikiniyati mak’irebi 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Amharic Spel Meir
Kvifor kjem du ikkje? ለምንድን-ነ- የማይ-ጡት? ለ____ ነ_ የ______ ለ-ን-ን ነ- የ-ይ-ጡ-? ---------------- ለምንድን ነው የማይመጡት? 0
l----id--i---w---ema-----’u--? l_________ n___ y_____________ l-m-n-d-n- n-w- y-m-y-m-t-u-i- ------------------------------ leminidini newi yemayimet’uti?
Vêret er så dårleg. የ-----ኔታው--ጥፎ-ነው። የ___ ሁ___ መ__ ነ__ የ-የ- ሁ-ታ- መ-ፎ ነ-። ----------------- የአየር ሁኔታው መጥፎ ነው። 0
ye’---ri ------w- m-t’--o --w-. y_______ h_______ m______ n____ y-’-y-r- h-n-t-w- m-t-i-o n-w-. ------------------------------- ye’āyeri hunētawi met’ifo newi.
Eg kjem ikkje fordi vêret er så dårleg. እኔ-አ----- ም-ን-ቱም -አየር---ታ መጥ- ነ--። እ_ አ_____ ም_____ የ___ ሁ__ መ__ ነ_ ። እ- አ-መ-ም- ም-ን-ቱ- የ-የ- ሁ-ታ መ-ፎ ነ- ። ---------------------------------- እኔ አልመጣም፤ ምክንያቱም የአየር ሁኔታ መጥፎ ነው ። 0
i-- ---met-a-i;--ikiniya---i y--ā-eri hunē---met’--- n--- . i__ ā__________ m___________ y_______ h_____ m______ n___ . i-ē ā-i-e-’-m-; m-k-n-y-t-m- y-’-y-r- h-n-t- m-t-i-o n-w- . ----------------------------------------------------------- inē ālimet’ami; mikiniyatumi ye’āyeri hunēta met’ifo newi .
Kvifor kjem han ikkje? ለ--ድን--- -- -ማ--ጣው? ለ____ ነ_ እ_ የ______ ለ-ን-ን ነ- እ- የ-ይ-ጣ-? ------------------- ለምንድን ነው እሱ የማይመጣው? 0
le-i-i-i-- n--- i-- -----i-e--awi? l_________ n___ i__ y_____________ l-m-n-d-n- n-w- i-u y-m-y-m-t-a-i- ---------------------------------- leminidini newi isu yemayimet’awi?
Han er ikkje invitert. እ- አል-ጋበ-ም። እ_ አ_______ እ- አ-ተ-በ-ም- ----------- እሱ አልተጋበዘም። 0
i-u ā--t--abe-e--. i__ ā_____________ i-u ā-i-e-a-e-e-i- ------------------ isu ālitegabezemi.
Han kjem ikkje fordi han ikkje er invitert. እሱ-----ም፤-ምክንያቱም-ስ-ል---ዘ--ው። እ_ አ_____ ም_____ ስ______ ነ__ እ- አ-መ-ም- ም-ን-ቱ- ስ-ል-ጋ-ዘ ነ-። ---------------------------- እሱ አይመጣም፤ ምክንያቱም ስላልተጋበዘ ነው። 0
i-- -y-m---am------i---at--i s--a---e----ze-newi. i__ ā__________ m___________ s_____________ n____ i-u ā-i-e-’-m-; m-k-n-y-t-m- s-l-l-t-g-b-z- n-w-. ------------------------------------------------- isu āyimet’ami; mikiniyatumi silalitegabeze newi.
Kvifor kjem du ikkje? ለ--ድ---ው የ--መ---ጪው? ለ____ ነ_ የ_________ ለ-ን-ን ነ- የ-ት-ጣ-/-ው- ------------------- ለምንድን ነው የማትመጣው/ጪው? 0
l-m-nid-n--newi -em--imet’a--/-h--w-? l_________ n___ y____________________ l-m-n-d-n- n-w- y-m-t-m-t-a-i-c-’-w-? ------------------------------------- leminidini newi yematimet’awi/ch’īwi?
Eg har ikkje tid. ጊ--የለ-ም። ጊ_ የ____ ጊ- የ-ኝ-። -------- ጊዜ የለኝም። 0
g-z- y-l--y---. g___ y_________ g-z- y-l-n-i-i- --------------- gīzē yelenyimi.
Eg kan ikkje kome fordi eg ikkje har tid. አል-ጣ-፤-ም---ቱ- ጊ--የ--ም። አ_____ ም_____ ጊ_ የ____ አ-መ-ም- ም-ን-ቱ- ጊ- የ-ኝ-። ---------------------- አልመጣም፤ ምክንያቱም ጊዜ የለኝም። 0
ā-imet’am-- ---in---t-mi-g-z---e-e-yi-i. ā__________ m___________ g___ y_________ ā-i-e-’-m-; m-k-n-y-t-m- g-z- y-l-n-i-i- ---------------------------------------- ālimet’ami; mikiniyatumi gīzē yelenyimi.
Kvifor blir du ikkje? ለ-ን--ትቆ-ም/ዪ-? ለ__ አ________ ለ-ን አ-ቆ-ም-ዪ-? ------------- ለምን አትቆይም/ዪም? 0
l-mini-āti-’-yi--/y-mi? l_____ ā_______________ l-m-n- ā-i-’-y-m-/-ī-i- ----------------------- lemini ātik’oyimi/yīmi?
Eg må jobbe. ተጨማ- ------ለብኝ። ተ___ መ___ አ____ ተ-ማ- መ-ራ- አ-ብ-። --------------- ተጨማሪ መስራት አለብኝ። 0
t-c-’--a-ī m-sira-- āle-iny-. t_________ m_______ ā________ t-c-’-m-r- m-s-r-t- ā-e-i-y-. ----------------------------- tech’emarī mesirati ālebinyi.
Eg kan ikkje bli, fordi eg må jobbe. አል-ይ---ተ-ማ--መ--ት -ላ---። አ_____ ተ___ መ___ ስ_____ አ-ቆ-ም- ተ-ማ- መ-ራ- ስ-ለ-ኝ- ----------------------- አልቆይም፤ ተጨማሪ መስራት ስላለብኝ። 0
āl-----im---t-c--------m--i--t- silal--iny-. ā__________ t_________ m_______ s___________ ā-i-’-y-m-; t-c-’-m-r- m-s-r-t- s-l-l-b-n-i- -------------------------------------------- ālik’oyimi; tech’emarī mesirati silalebinyi.
Kvifor går du allereie? ለ-ንድ- ነ---ሚሄ--? ለ____ ነ_ የ_____ ለ-ን-ን ነ- የ-ሄ-ት- --------------- ለምንድን ነው የሚሄዱት? 0
l-mi-id-ni -e-- -e---ēd-ti? l_________ n___ y__________ l-m-n-d-n- n-w- y-m-h-d-t-? --------------------------- leminidini newi yemīhēduti?
Eg er trøytt. ደ---ል ደ____ ደ-ሞ-ል ----- ደክሞኛል 0
dek-monyali d__________ d-k-m-n-a-i ----------- dekimonyali
Eg går fordi eg er trøytt. የ-ሄ-ው-ስ---ከመኝ -ው። የ____ ስ_ ደ___ ነ__ የ-ሄ-ው ስ- ደ-መ- ነ-። ----------------- የምሄደው ስለ ደከመኝ ነው። 0
ye--h-de----ile-d--eme--i n---. y_________ s___ d________ n____ y-m-h-d-w- s-l- d-k-m-n-i n-w-. ------------------------------- yemihēdewi sile dekemenyi newi.
Kvifor køyrer du allereie no? ለ--ድን-ነው --ሄዱት? ለ____ ነ_ የ_____ ለ-ን-ን ነ- የ-ሄ-ት- --------------- ለምንድን ነው የሚሄዱት? 0
l-m--i-in- n-w- yem-h--u-i? l_________ n___ y__________ l-m-n-d-n- n-w- y-m-h-d-t-? --------------------------- leminidini newi yemīhēduti?
Det er seint. መ-ቷ- (-ረ--ል] መ___ (______ መ-ቷ- (-ረ-ዷ-] ------------ መሽቷል (እረፍዷል] 0
m-shitwa-- (-refi---l-) m_________ (___________ m-s-i-w-l- (-r-f-d-a-i- ----------------------- meshitwali (irefidwali)
Eg køyrer fordi det er seint. የ---- ስለ-ሸ--ስ-ረ---ነ-። የ____ ስ___ (_________ የ-ሄ-ው ስ-መ- (-ለ-ፈ-)-ው- --------------------- የምሄደው ስለመሸ (ስለረፈደ)ነው። 0
y-mih----i -i-e--s-- -s--e-e---------. y_________ s________ (________________ y-m-h-d-w- s-l-m-s-e (-i-e-e-e-e-n-w-. -------------------------------------- yemihēdewi silemeshe (silerefede)newi.

Morsmål = emosjonelt, framandspråk = rasjonelt?

Når vil lærer nye språk, stimulerer vi hjernen vår. Gjennom læringa forandrar tankane våre seg. Vi blir meir kreative og fleksible. Komplekse tankar fell lettare for fleirspråklege. Minnet får trening når vi lærer. Di meir vi lærer, di betre fungerer det. Den som har lært mange språk, lærer og andre ting fortare. Han kan konsentrere seg i lengre tid om eit emne. Difor løyser han problem snøggare. Fleirspråklege menneske er flinkare til å bestemme seg. Men korleis dei bestemmer seg, avheng av språk. Språket vi tenkjer på, verkar inn på avgjerdene våre. Psykologar undersøkte fleire forsøkspersonar i ein studie. Alle forsøkspersonane var tospråklege. Dei prata eitt språk til i tillegg til morsmålet sitt. Forsøkspersonane måtte svare på eit spørsmål. Spørsmålet var om løysinga på eit problem. Forsøkspersonane måtte velje mellom to alternativ. Eitt val var tydeleg meir risikabelt enn det andre. Forsøkspersonane måtte svare på spørsmålet på båe språka. Og svara endra seg når språket endra seg! Når dei svara på morsmålet sitt, valde dei risikoen. På framandspråket valde dei det sikre alternativet. Etter dette eksperimentet måtte forsøkspersonane vedde. Her òg var det ein klar skilnad. Når dei brukte framandspråket, var dei meir fornuftige. Forskarane går ut frå at vi er meir konsentrerte når vi brukar framandspråk. Difor bestemmer vi oss ikkje med hjelp av kjenslene, men med fornuften...