Ordliste

nn At the restaurant 3   »   am ምግብ ቤቱ 3

31 [trettiein]

At the restaurant 3

At the restaurant 3

31 [ሰላሳ አንድ]

31 [selasa ānidi]

ምግብ ቤቱ 3

[bemigibi bēti wisit’i 3]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Amharic Spel Meir
Eg vil gjerne ha ein forrett. የም-ብ ፍ----ማ-ሳሻ -ፈ-ጋለ-። የምግብ ፍላጎት ማነሳሻ እፈልጋለው። የ-ግ- ፍ-ጎ- ማ-ሳ- እ-ል-ለ-። ---------------------- የምግብ ፍላጎት ማነሳሻ እፈልጋለው። 0
y-m---bi fil----i man-s-s-a---e---alew-. yemigibi filagoti manesasha ifeligalewi. y-m-g-b- f-l-g-t- m-n-s-s-a i-e-i-a-e-i- ---------------------------------------- yemigibi filagoti manesasha ifeligalewi.
Eg vil gjerne ha ein salat. ሰ-ጣ --ል--ው። ሰላጣ እፈልጋለው። ሰ-ጣ እ-ል-ለ-። ----------- ሰላጣ እፈልጋለው። 0
selat------li-a---i. selat’a ifeligalewi. s-l-t-a i-e-i-a-e-i- -------------------- selat’a ifeligalewi.
Eg vil gjerne ha suppe. ሾር- እፈ---ው። ሾርባ እፈልጋለው። ሾ-ባ እ-ል-ለ-። ----------- ሾርባ እፈልጋለው። 0
s-----a -f-li-a-e-i. shoriba ifeligalewi. s-o-i-a i-e-i-a-e-i- -------------------- shoriba ifeligalewi.
Eg vil gjerne ha dessert. ዋና-ም-ብ-ተከ-ይ-እ--ጋ-ው። ዋና ምግብ ተከታይ እፈልጋለው። ዋ- ም-ብ ተ-ታ- እ-ል-ለ-። ------------------- ዋና ምግብ ተከታይ እፈልጋለው። 0
wa---m-gibi-te--ta-- -f-l----e-i. wana migibi teketayi ifeligalewi. w-n- m-g-b- t-k-t-y- i-e-i-a-e-i- --------------------------------- wana migibi teketayi ifeligalewi.
Eg vil gjerne ha is med krem. አይስ --- ከ--ታ እ----ር-እ-ል-ለ-። አይስ ክሬም ከተመታ እርጎ ጋር እፈልጋለው። አ-ስ ክ-ም ከ-መ- እ-ጎ ጋ- እ-ል-ለ-። --------------------------- አይስ ክሬም ከተመታ እርጎ ጋር እፈልጋለው። 0
ā-isi--irē---ke-e---a-i-igo-gar--i-e-igal-wi. āyisi kirēmi ketemeta irigo gari ifeligalewi. ā-i-i k-r-m- k-t-m-t- i-i-o g-r- i-e-i-a-e-i- --------------------------------------------- āyisi kirēmi ketemeta irigo gari ifeligalewi.
Eg vil gjerne ha frukt eller ost. ጥ--------ወ-- --ብ -ፈል-ለው። ጥቂት ፍራፍሬ ወይም አይብ እፈልጋለው። ጥ-ት ፍ-ፍ- ወ-ም አ-ብ እ-ል-ለ-። ------------------------ ጥቂት ፍራፍሬ ወይም አይብ እፈልጋለው። 0
t-ik’-----i-af--- ---i-- ā-i---ifeligalewi. t’ik’īti firafirē weyimi āyibi ifeligalewi. t-i-’-t- f-r-f-r- w-y-m- ā-i-i i-e-i-a-e-i- ------------------------------------------- t’ik’īti firafirē weyimi āyibi ifeligalewi.
Vi vil gjerne ha frukost. ቁር---ብላት እ-ፈ-ጋ--። ቁርስ መብላት እንፈልጋለን። ቁ-ስ መ-ላ- እ-ፈ-ጋ-ን- ----------------- ቁርስ መብላት እንፈልጋለን። 0
k-u-----meb-l--i--n-feliga---i. k’urisi mebilati inifeligaleni. k-u-i-i m-b-l-t- i-i-e-i-a-e-i- ------------------------------- k’urisi mebilati inifeligaleni.
Vi vil gjerne ha middag. ም- -----እን---ለ-። ምሳ መብላት እንፈልጋለን። ም- መ-ላ- እ-ፈ-ጋ-ን- ---------------- ምሳ መብላት እንፈልጋለን። 0
m-sa m-bi-ati -nifel-g-leni. misa mebilati inifeligaleni. m-s- m-b-l-t- i-i-e-i-a-e-i- ---------------------------- misa mebilati inifeligaleni.
Vi vil gjerne ha kveldsmat. እራት --ላ- እንፈልጋለን። እራት መብላት እንፈልጋለን። እ-ት መ-ላ- እ-ፈ-ጋ-ን- ----------------- እራት መብላት እንፈልጋለን። 0
irati -ebi-ati in----i----ni. irati mebilati inifeligaleni. i-a-i m-b-l-t- i-i-e-i-a-e-i- ----------------------------- irati mebilati inifeligaleni.
Kva vil du ha til frukost? ቁ-- -ን-ይ-ልጋ-? ቁርስ ምን ይፈልጋሉ? ቁ-ስ ም- ይ-ል-ሉ- ------------- ቁርስ ምን ይፈልጋሉ? 0
k’-ri-i-mini yife--g--u? k’urisi mini yifeligalu? k-u-i-i m-n- y-f-l-g-l-? ------------------------ k’urisi mini yifeligalu?
Rundstykke med syltetøy og honning? ዳ- በ-ር-ላታ እና--ማር? ዳቦ በማርመላታ እና በማር? ዳ- በ-ር-ላ- እ- በ-ር- ----------------- ዳቦ በማርመላታ እና በማር? 0
dab- b-mari-elat- -n- --mari? dabo bemarimelata ina bemari? d-b- b-m-r-m-l-t- i-a b-m-r-? ----------------------------- dabo bemarimelata ina bemari?
Rista brød med pølse og ost? የ---ሰ-ዳቦ-በቋሊማ-እና-አ-ብ? የተጠበሰ ዳቦ በቋሊማ እና አይብ? የ-ጠ-ሰ ዳ- በ-ሊ- እ- አ-ብ- --------------------- የተጠበሰ ዳቦ በቋሊማ እና አይብ? 0
y--et------ -a---b-k’---ī-- ina-āyibi? yetet’ebese dabo bek’walīma ina āyibi? y-t-t-e-e-e d-b- b-k-w-l-m- i-a ā-i-i- -------------------------------------- yetet’ebese dabo bek’walīma ina āyibi?
Eit kokt egg? የ---ለ----ላል? የተቀቀለ እንቁላል? የ-ቀ-ለ እ-ቁ-ል- ------------ የተቀቀለ እንቁላል? 0
yet-k’-k--le --i-’----i? yetek’ek’ele inik’ulali? y-t-k-e-’-l- i-i-’-l-l-? ------------------------ yetek’ek’ele inik’ulali?
Eit speilegg? ተ-በሰ -ንቁ-ል? ተጠበሰ እንቁላል? ተ-በ- እ-ቁ-ል- ----------- ተጠበሰ እንቁላል? 0
tet------ i---’-l--i? tet’ebese inik’ulali? t-t-e-e-e i-i-’-l-l-? --------------------- tet’ebese inik’ulali?
Ein omelett? የ--ቁላ- ቂ-? የእንቁላል ቂጣ? የ-ን-ላ- ቂ-? ---------- የእንቁላል ቂጣ? 0
y-’i--k’---l- k-ī---? ye’inik’ulali k’īt’a? y-’-n-k-u-a-i k-ī-’-? --------------------- ye’inik’ulali k’īt’a?
Kan eg få ein yoghurt til? ሌ----ጎ-እባ-ህ-ሽ። ሌላ እርጎ እባክህ/ሽ። ሌ- እ-ጎ እ-ክ-/-። -------------- ሌላ እርጎ እባክህ/ሽ። 0
l-l--ir-go ---ki-i----. lēla irigo ibakihi/shi. l-l- i-i-o i-a-i-i-s-i- ----------------------- lēla irigo ibakihi/shi.
Kan eg få salt og pepar? ተጨማሪ--ው-----ር-ሬ------/ሽ። ተጨማሪ ጨው እና በርበሬም እባክህ/ሽ። ተ-ማ- ጨ- እ- በ-በ-ም እ-ክ-/-። ------------------------ ተጨማሪ ጨው እና በርበሬም እባክህ/ሽ። 0
t--h-ema-----------n---e---er--i -b---hi-s-i. tech’emarī ch’ewi ina beriberēmi ibakihi/shi. t-c-’-m-r- c-’-w- i-a b-r-b-r-m- i-a-i-i-s-i- --------------------------------------------- tech’emarī ch’ewi ina beriberēmi ibakihi/shi.
Kan eg få eit glas vatn? ተ-ማሪ አ-----ጭቆ--ሃ እባክህ/ሽ። ተጨማሪ አንድ ብርጭቆ ውሃ እባክህ/ሽ። ተ-ማ- አ-ድ ብ-ጭ- ው- እ-ክ-/-። ------------------------ ተጨማሪ አንድ ብርጭቆ ውሃ እባክህ/ሽ። 0
t--h--marī-ān-di---r---’i--o -ih-----kih-/s-i. tech’emarī ānidi birich’ik’o wiha ibakihi/shi. t-c-’-m-r- ā-i-i b-r-c-’-k-o w-h- i-a-i-i-s-i- ---------------------------------------------- tech’emarī ānidi birich’ik’o wiha ibakihi/shi.

Du kan lære å snakke med utbyte!

Å snakke er ganske enkelt. Å snakke med utbyte, derimot, er mykje vanskelegare. Korleis vi seier noko er nemleg viktigare enn det vi seier. Det har forskjellige studiar vist. Tilhøyrarane legg nemleg umedvete merke til visse kjenneteikn ved språket. Dermed kan vi styre om tala vår blir godt teken imot. Vi må berre alltid passe nøye på korleis vi snakkar. Det gjeld òg kroppsspråket. Det må vere autentisk og høve til personlegdomen vår. Stemma spelar òg ei rolle, fordi ho alltid blir vurdert. Hjå menn er det til dømes ein fordel med ei djup røyst. Det får talaren til å verke sjølvsikker og kunnig. Variasjon i stemmebruken har derimot ingen verknad. Men særleg viktig er farten du snakkar med. I eksperiment vart det undersøkt kor vellukka ei tale var. Vellukka tale tyder her å overtale andre. Den som vil overtale andre, bør ikkje tale for fort. Då gjev han intrykk av at han ikkje er ærleg. Men å tale for langsamt her heller ikkje tenleg. Menneske som snakkar særs sakte, verkar mindre intelligente. Det beste er altså å snakke middels fort. Det ideelle er 3,5 ord i sekundet. Pausar er også viktige når du snakkar. Dei får språket vårt til å verke meir naturleg og truverdig. Det fører til at tilhøyrarane stolar på oss. Det beste er fire eller fem pausar i minuttet. Så prøv å kontrollere tala di betre! Då kan neste intervju berre kome...
Visste du?
Norsk er et nordgermansk språk. Det er morsmål for ca. 5 millioner mennesker. Det spesielle med det Norske er at det består av to standard varianter: Bokmål og Nynorsk. Dette betyr at det har to anerkjente språk. Begge språk brukes i administrasjon, på skoler og i media. I lang tid kunne ikke noe standard språk opprettes i landet, på grunn av landets størrelse. Dermed levde og utviklet dialekter seg uavhengig. Men alle Norske forstår alle dialekter og de to offisielle språkene. Det er ingen faste regler for hvordan Norsk skal uttales. Grunnen til dette er at begge språk er hovedsakelig skrevet. Det snakkes mest dialekt. Norsk er veldig likt Dansk og Svensk. Talende av disse språkene kan kommunisere med hverandre uten store problemer. Norsk er et svært interessant språk. Og du kan selv velge hvilket Norsk du vil lære deg!