Ordliste

nn Tal   »   am ቁጥሮች

7 [sju]

Tal

Tal

7 [ሰባት]

7 [sebati]

ቁጥሮች

[k’ut’irochi]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Amharic Spel Meir
Eg tel: እኔ-እቆ-ራለው፦ እ_ እ______ እ- እ-ጥ-ለ-፦ ---------- እኔ እቆጥራለው፦ 0
i---i--o-’-r-l----- i__ i______________ i-ē i-’-t-i-a-e-i-- ------------------- inē ik’ot’iralewi:-
ein, to, tre አንድ፤--ለ- ፤ሶ-ት አ___ ሁ__ ፤___ አ-ድ- ሁ-ት ፤-ስ- ------------- አንድ፤ ሁለት ፤ሶስት 0
ān--i;-h--e---;-o-i-i ā_____ h_____ ;______ ā-i-i- h-l-t- ;-o-i-i --------------------- ānidi; huleti ;sositi
Eg tel til tre. እ---ሶ---ቆጠ--። እ__ ሶ__ ቆ____ እ-ከ ሶ-ት ቆ-ር-። ------------- እስከ ሶስት ቆጠርኩ። 0
is-ke-s-sit- k’ot’e-ik-. i____ s_____ k__________ i-i-e s-s-t- k-o-’-r-k-. ------------------------ isike sositi k’ot’eriku.
Eg tel vidare: እኔ--ጨማ- -ቆጥ--ው፦ እ_ ተ___ እ______ እ- ተ-ማ- እ-ጥ-ለ-፦ --------------- እኔ ተጨማሪ እቆጥራለው፦ 0
in----ch--ma------o------ewi:- i__ t_________ i______________ i-ē t-c-’-m-r- i-’-t-i-a-e-i-- ------------------------------ inē tech’emarī ik’ot’iralewi:-
fire, fem, seks, አራት-፤ --ስት ፤-ስድስት አ__ ፤ አ___ ፤ ስ___ አ-ት ፤ አ-ስ- ፤ ስ-ስ- ----------------- አራት ፤ አምስት ፤ ስድስት 0
ā-ati ---mi-iti-- s-d--i-i ā____ ; ā______ ; s_______ ā-a-i ; ā-i-i-i ; s-d-s-t- -------------------------- ārati ; āmisiti ; sidisiti
sju, åtte, ni, ሰባ- ፤--ም---፤ --ኝ ሰ__ ፤ ስ___ ፤ ዘ__ ሰ-ት ፤ ስ-ን- ፤ ዘ-ኝ ---------------- ሰባት ፤ ስምንት ፤ ዘጠኝ 0
se-a-i-;-si-i--t- ; -et--n-i s_____ ; s_______ ; z_______ s-b-t- ; s-m-n-t- ; z-t-e-y- ---------------------------- sebati ; siminiti ; zet’enyi
Eg tel. እ- --ጥራለ-። እ_ እ______ እ- እ-ጥ-ለ-። ---------- እኔ እቆጥራለው። 0
in- -k-----ra--wi. i__ i_____________ i-ē i-’-t-i-a-e-i- ------------------ inē ik’ot’iralewi.
Du tel. አ-ተ/ቺ---ጥራ-ህ/ሪ-ለሽ። አ____ ት___________ አ-ተ-ቺ ት-ጥ-ለ-/-ያ-ሽ- ------------------ አንተ/ቺ ትቆጥራለህ/ሪያለሽ። 0
ān-t-/c-- -ik-o--iral-hi/r---lesh-. ā________ t________________________ ā-i-e-c-ī t-k-o-’-r-l-h-/-ī-a-e-h-. ----------------------------------- ānite/chī tik’ot’iralehi/rīyaleshi.
Han tel. እሱ--ቆ-ራል። እ_ ይ_____ እ- ይ-ጥ-ል- --------- እሱ ይቆጥራል። 0
is----k-o--i-al-. i__ y____________ i-u y-k-o-’-r-l-. ----------------- isu yik’ot’irali.
Ein. Den fyrste. አንድ-– --ደኛ አ__ – አ___ አ-ድ – አ-ደ- ---------- አንድ – አንደኛ 0
ānid--– āni--nya ā____ – ā_______ ā-i-i – ā-i-e-y- ---------------- ānidi – ānidenya
To. Den andre. ሁ---–-ሁለ-ኛ ሁ__ – ሁ___ ሁ-ት – ሁ-ተ- ---------- ሁለት – ሁለተኛ 0
hul-t--–---le-en-a h_____ – h________ h-l-t- – h-l-t-n-a ------------------ huleti – huletenya
Tre. Den tredje. ሶ-ት---ሶስ-ኛ ሶ__ – ሶ___ ሶ-ት – ሶ-ተ- ---------- ሶስት – ሶስተኛ 0
s-si-i-–-s-s--enya s_____ – s________ s-s-t- – s-s-t-n-a ------------------ sositi – sositenya
Fire. Den fjerde. አ---- አራ-ኛ አ__ – አ___ አ-ት – አ-ተ- ---------- አራት – አራተኛ 0
ā--ti-– ---te--a ā____ – ā_______ ā-a-i – ā-a-e-y- ---------------- ārati – āratenya
Fem. Den femte. አ-ስት----ምስተኛ አ___ – አ____ አ-ስ- – አ-ስ-ኛ ------------ አምስት – አምስተኛ 0
ā---iti-–----s---nya ā______ – ā_________ ā-i-i-i – ā-i-i-e-y- -------------------- āmisiti – āmisitenya
Seks. Den sjette. ስ-ስት - -ድስተኛ ስ___ – ስ____ ስ-ስ- – ስ-ስ-ኛ ------------ ስድስት – ስድስተኛ 0
s------- – --d-s--enya s_______ – s__________ s-d-s-t- – s-d-s-t-n-a ---------------------- sidisiti – sidisitenya
Sju. Den sjuande. ስ-ት - ስ-ተኛ ስ__ – ስ___ ስ-ት – ስ-ተ- ---------- ስባት – ስባተኛ 0
s--a-i –-siba-en-a s_____ – s________ s-b-t- – s-b-t-n-a ------------------ sibati – sibatenya
Åtte. Den åttande. ስ----- --ንተኛ ስ___ – ስ____ ስ-ን- – ስ-ን-ኛ ------------ ስምንት – ስምንተኛ 0
s-minit- – --m--i-en-a s_______ – s__________ s-m-n-t- – s-m-n-t-n-a ---------------------- siminiti – siminitenya
Ni. Den niande. ዘጠኝ-– ዘጠነኛ ዘ__ – ዘ___ ዘ-ኝ – ዘ-ነ- ---------- ዘጠኝ – ዘጠነኛ 0
ze---ny- --ze-’--e-ya z_______ – z_________ z-t-e-y- – z-t-e-e-y- --------------------- zet’enyi – zet’enenya

Tankar og språk

Tankane våre avheng av språket vårt. Ved å tenkje «snakkar» vi med oss sjølve. Difor påverkar språket korleis vi ser på ting. Men kan vi tenkje det same trass i at vi har ulike språk? Eller tenkjer vi ulikt fordi vi snakkar ulikt? Kvart folk har sitt eige ordforråd. I fleire språk manglar visse ord. Det finst folkeslag som ikkje skil mellom grønt og blått. Språkbrukarane har same ordet for båe desse fargene. Og dei har vanskelegare for å kjenne frå kvarandre enn andre folk! Dei kan ikkje identifisere fargetonar og blandingsfarger. Språkbrukarane har vanskar med å skildre fargene. Andre språk har berre nokre få talord. Språkbrukarane tel mykje dårlegare. Så finst det språk som ikkje har ord for høgre og venstre. Her talar dei om nord, sud, aust eller vest. Dei er særs flinke til å orientere seg geografisk. Dei forstår derimot ikkje omgrepa venstre og høgre. Sjølvsagt påverkar ikkje berre språket tankane våre. Både miljøet og kvardagen vår påverkar tankane våre. Kva rolle spelar altså språket? Set det grenser for kva vi kan tenkje? Eller har vi berre ord for det vi tenkjer? Kva er årsaka, og kva er verknaden? Det finst ikkje svar på alle desse spørsmåla. Hjerne- og språkforskarar er opptekne av spørsmåla. Men emnet er viktig for oss alle... Du er det du seier?!
Visste du?
Dansk er morsmål til ca. 5 millioner mennesker. Det hører til det Nordiske Språk. Det betyr at den er relatert til Svensk og Norsk. Vokabularet av disse språkene er nesten identiske. Hvis en person snakker et av disse språkene, vil man også forstå de andre to. Derfor er det noe tvil i om de skandinaviske språkene er forskjellige språk. Det kan også være bare regionale varianter av et enkelt språk. Dansk i seg selv er delt opp i mange forskjellige dialekter. Disse er i midlertid i økende grad erstattet av standard språk. På tross av dette dukker det opp nye dialekter, spesielt i urbane områder i Danmark. De kalles sosiale dialekter. Ut i fra talemåten, kan man avsløre alder og sosial status på en person. Dette fenomenet er typisk for det Danske språket. Det er mye mindre tydelig i andre språk. Dette gjør Dansk til et spesielt spennende språk.