Ordliste

nn Idrett   »   hr Sport

49 [førtini / ni og førti]

Idrett

Idrett

49 [četrdeset i devet]

Sport

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Croatian Spel Meir
Driv du med sport? B-v-- ----e--p-rt-m? B____ l_ s_ s_______ B-v-š l- s- s-o-t-m- -------------------- Baviš li se sportom? 0
Ja, eg må røre på meg. Da,---ra- s- k---ati. D__ m____ s_ k_______ D-, m-r-m s- k-e-a-i- --------------------- Da, moram se kretati. 0
Eg er med i eit idrettslag. I-em-- j-d-o s-o----o-udr---n--. I___ u j____ s_______ u_________ I-e- u j-d-o s-o-t-k- u-r-ž-n-e- -------------------------------- Idem u jedno sportsko udruženje. 0
Vi spelar fotball. I-ramo nogo-et. I_____ n_______ I-r-m- n-g-m-t- --------------- Igramo nogomet. 0
Av og til svømmer vi. P--e-a- -l--am-. P______ p_______ P-n-k-d p-i-a-o- ---------------- Ponekad plivamo. 0
Eller vi syklar. Il- ----mo --c---. I__ v_____ b______ I-i v-z-m- b-c-k-. ------------------ Ili vozimo bicikl. 0
I byen vår er det ein fotballstadion. U --š-- -radu-i-a-n-gomet-----a--on. U n____ g____ i__ n________ s_______ U n-š-m g-a-u i-a n-g-m-t-i s-a-i-n- ------------------------------------ U našem gradu ima nogometni stadion. 0
Det er ein svømmehall med badstove òg. Ima-t-k-đ-r-- --ze-----saunom. I__ t______ i b____ s_ s______ I-a t-k-đ-r i b-z-n s- s-u-o-. ------------------------------ Ima također i bazen sa saunom. 0
Og det er ein golfbane. I ima--e--n za--ol-. I i__ t____ z_ g____ I i-a t-r-n z- g-l-. -------------------- I ima teren za golf. 0
Kva er det på TV? Š-----a--- -el---zij-? Š__ i__ n_ t__________ Š-o i-a n- t-l-v-z-j-? ---------------------- Što ima na televiziji? 0
Det er fotballkamp nett no. U-ra---tra---n--om-tna -tak-ica. U_____ t____ n________ u________ U-r-v- t-a-e n-g-m-t-a u-a-m-c-. -------------------------------- Upravo traje nogometna utakmica. 0
Det tyske laget spelar mot det engelske. N-e-a-ka-mom--d---r--p-o-i- -ng--sk-. N_______ m_____ i___ p_____ e________ N-e-a-k- m-m-a- i-r- p-o-i- e-g-e-k-. ------------------------------------- Njemačka momčad igra protiv engleske. 0
Kven vinn? T-o--e-------d--i? T__ ć_ p__________ T-o ć- p-b-j-d-t-? ------------------ Tko će pobijediti? 0
Eg anar ikkje. N-mam ---ma. N____ p_____ N-m-m p-j-a- ------------ Nemam pojma. 0
Det er uavgjort akkurat no. Tr-nu-no je-ner-j-š-no. T_______ j_ n__________ T-e-u-n- j- n-r-j-š-n-. ----------------------- Trenutno je neriješeno. 0
Dommaren er frå Belgia. Sud-c je----B--gije. S____ j_ i_ B_______ S-d-c j- i- B-l-i-e- -------------------- Sudac je iz Belgije. 0
No er det elleve-meter. Sa-a--e i---d--jeda-ae-t-r-c. S___ s_ i_____ j_____________ S-d- s- i-v-d- j-d-n-e-t-r-c- ----------------------------- Sada se izvodi jedanaesterac. 0
Mål! Ein-null! Gol- ----n -r--a -u-a! G___ J____ p____ n____ G-l- J-d-n p-e-a n-l-! ---------------------- Gol! Jedan prema nula! 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Croatian (1-100) MP3 Croatian (1-100)
Ingen video funne!

Berre sterke ord overlever!

Ord som blir brukte sjeldan, forandrar seg oftare enn dei som blir brukte mykje. Det kan ha med utviklingslovene å gjere. Vanlege gen forandrar seg lite gjennom tida. Dei er meir stabile i forma. Og det same ser ut til å gjelde for ord! I ein studie vart engelske verb undersøkte. Den noverande forma vart samanlikna med gamle former. På engelsk er dei ti vanlegaste verba sterke verb. Dei fleste andre verba er svake. Men i mellomalderen var dei fleste verba sterke. Så sterke verb som vart lite brukte, vart til svake verb. Om 300 år vil engelsk knapt ha sterke verb att. Andre studiar viser òg at språket vårt blir valt ut på same måte som gen. Forskarar samanlikna vanlege ord frå ulike språk. Dei valde ord som likna på kvarandre, og som tydde det same. Eit døme er orda water, Wasser, vatten. Desse orda har same rota, og difor liknar dei på kvarandre. Sidan dei er viktige ord, blir dei brukte ofte i alle språk. På denne måten held dei forma si - og liknar på kvarandre til denne dag. Mindre viktige ord endrar seg mykje snøggare. Eller dei blir erstatta av andre ord. Difor er mindre brukte ord ulike i forskjellige språk. Kvifor sjeldne ord endrar seg, er ikkje klart. Det kan hende at dei blir brukte eller uttala feil. Det er fordi brukarane ikkje er kjende med dei. Men det kan òg vere at viktige ord alltid må vere like. Fordi berre då kan dei bli forståtte rett. Og orda er der for å bli forståtte...
Visste du?
Ukrainsk er et av de Østslaviske språk. Det er nært knyttet til Russisk og Hviterussisk. Mer enn 40 millioner snakker Ukrainsk. Det er det tredje mest talte slaviske språk etter Russisk og Polsk. Ukrainsk ble utviklet rundt slutten av det 18. århundre ut i fra dialekt. Et distinkt skriftspråk dukket opp på den tiden, og med den kom litteratur. I dag finnes det mange dialekter, disse er delt opp i tre hovedgrupper. Ordforrådet, setningsstrukturen og ordledd harmonerer med andre Slaviske språk. Dette er fordi Slaviske språk startet sent med å differensiere seg. På grunn av den geografiske situasjonen i Ukraina er det mange Polske og Russiske påvirkninger. Grammatikken deles inn i sju deler. Ukrainske adjektiver definerer forhold til personer og ting veldig klart. En talende er i stand til å demonstrere holdning eller tankemåte ut i fra hvilke ord han velger. Enda et kjennemerke ved Ukrainsk er svært melodisk lyd. Hvis du liker språk som høres melodiøst ut bør du lære Ukrainsk!