Ordliste

nn Idrett   »   ro Sport

49 [førtini / ni og førti]

Idrett

Idrett

49 [patruzeci şi nouă]

Sport

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Driv du med sport? Pr------ -por-? P_______ s_____ P-a-t-c- s-o-t- --------------- Practici sport? 0
Ja, eg må røre på meg. D-- tre-uie--- -a- -işc---. D__ t______ s_ f__ m_______ D-, t-e-u-e s- f-c m-ş-a-e- --------------------------- Da, trebuie să fac mişcare. 0
Eg er med i eit idrettslag. M--g--- -- c-u- -- spo-t. M___ l_ u_ c___ d_ s_____ M-r- l- u- c-u- d- s-o-t- ------------------------- Merg la un club de sport. 0
Vi spelar fotball. J-c----o-b-l. J____ f______ J-c-m f-t-a-. ------------- Jucăm fotbal. 0
Av og til svømmer vi. C--eo---- -n-t--. C________ î______ C-t-o-a-ă î-o-ă-. ----------------- Câteodată înotăm. 0
Eller vi syklar. Sa- -e pl--b----- -ici-let-. S__ n_ p______ c_ b_________ S-u n- p-i-b-m c- b-c-c-e-a- ---------------------------- Sau ne plimbăm cu bicicleta. 0
I byen vår er det ein fotballstadion. Î- oraşu- -os-r- ex--t--un-s-----n--e-fo-b--. Î_ o_____ n_____ e_____ u_ s______ d_ f______ Î- o-a-u- n-s-r- e-i-t- u- s-a-i-n d- f-t-a-. --------------------------------------------- În oraşul nostru există un stadion de fotbal. 0
Det er ein svømmehall med badstove òg. E---tă-şi-o--i-c-n- ----au--. E_____ ş_ o p______ c_ s_____ E-i-t- ş- o p-s-i-ă c- s-u-ă- ----------------------------- Există şi o piscină cu saună. 0
Og det er ein golfbane. Ş- e-i-t---n --r-n-de-go-f. Ş_ e_____ u_ t____ d_ g____ Ş- e-i-t- u- t-r-n d- g-l-. --------------------------- Şi există un teren de golf. 0
Kva er det på TV? C- --te--- ----viz-r? C_ e___ l_ t_________ C- e-t- l- t-l-v-z-r- --------------------- Ce este la televizor? 0
Det er fotballkamp nett no. Toc--- -rans-it--- m-----e fot-a-. T_____ t_______ u_ m___ d_ f______ T-c-a- t-a-s-i- u- m-c- d- f-t-a-. ---------------------------------- Tocmai transmit un meci de fotbal. 0
Det tyske laget spelar mot det engelske. Echipa-g--m-n--joac- î-po--iva --l-i---gl--e-ti. E_____ g______ j____ î________ c____ e__________ E-h-p- g-r-a-ă j-a-ă î-p-t-i-a c-l-i e-g-e-e-t-. ------------------------------------------------ Echipa germană joacă împotriva celei englezeşti. 0
Kven vinn? Cin- c-şt-gă? C___ c_______ C-n- c-ş-i-ă- ------------- Cine câştigă? 0
Eg anar ikkje. N---- -----. N_ a_ h_____ N- a- h-b-r- ------------ Nu am habar. 0
Det er uavgjort akkurat no. Mo---t---e-t- egal. M_______ e___ e____ M-m-n-a- e-t- e-a-. ------------------- Momentan este egal. 0
Dommaren er frå Belgia. Ar-it-u- --t----- B--gia. A_______ e___ d__ B______ A-b-t-u- e-t- d-n B-l-i-. ------------------------- Arbitrul este din Belgia. 0
No er det elleve-meter. A-----e exec-tă - --vi-u-- ---la-un--r--e-- --tri. A___ s_ e______ o l_______ d_ l_ u_________ m_____ A-u- s- e-e-u-ă o l-v-t-r- d- l- u-s-r-z-c- m-t-i- -------------------------------------------------- Acum se execută o lovitură de la unsprezece metri. 0
Mål! Ein-null! Go-- -n--la--e--! G___ U__ l_ z____ G-l- U-u l- z-r-! ----------------- Gol! Unu la zero! 0

Berre sterke ord overlever!

Ord som blir brukte sjeldan, forandrar seg oftare enn dei som blir brukte mykje. Det kan ha med utviklingslovene å gjere. Vanlege gen forandrar seg lite gjennom tida. Dei er meir stabile i forma. Og det same ser ut til å gjelde for ord! I ein studie vart engelske verb undersøkte. Den noverande forma vart samanlikna med gamle former. På engelsk er dei ti vanlegaste verba sterke verb. Dei fleste andre verba er svake. Men i mellomalderen var dei fleste verba sterke. Så sterke verb som vart lite brukte, vart til svake verb. Om 300 år vil engelsk knapt ha sterke verb att. Andre studiar viser òg at språket vårt blir valt ut på same måte som gen. Forskarar samanlikna vanlege ord frå ulike språk. Dei valde ord som likna på kvarandre, og som tydde det same. Eit døme er orda water, Wasser, vatten. Desse orda har same rota, og difor liknar dei på kvarandre. Sidan dei er viktige ord, blir dei brukte ofte i alle språk. På denne måten held dei forma si - og liknar på kvarandre til denne dag. Mindre viktige ord endrar seg mykje snøggare. Eller dei blir erstatta av andre ord. Difor er mindre brukte ord ulike i forskjellige språk. Kvifor sjeldne ord endrar seg, er ikkje klart. Det kan hende at dei blir brukte eller uttala feil. Det er fordi brukarane ikkje er kjende med dei. Men det kan òg vere at viktige ord alltid må vere like. Fordi berre då kan dei bli forståtte rett. Og orda er der for å bli forståtte...
Visste du?
Ukrainsk er et av de Østslaviske språk. Det er nært knyttet til Russisk og Hviterussisk. Mer enn 40 millioner snakker Ukrainsk. Det er det tredje mest talte slaviske språk etter Russisk og Polsk. Ukrainsk ble utviklet rundt slutten av det 18. århundre ut i fra dialekt. Et distinkt skriftspråk dukket opp på den tiden, og med den kom litteratur. I dag finnes det mange dialekter, disse er delt opp i tre hovedgrupper. Ordforrådet, setningsstrukturen og ordledd harmonerer med andre Slaviske språk. Dette er fordi Slaviske språk startet sent med å differensiere seg. På grunn av den geografiske situasjonen i Ukraina er det mange Polske og Russiske påvirkninger. Grammatikken deles inn i sju deler. Ukrainske adjektiver definerer forhold til personer og ting veldig klart. En talende er i stand til å demonstrere holdning eller tankemåte ut i fra hvilke ord han velger. Enda et kjennemerke ved Ukrainsk er svært melodisk lyd. Hvis du liker språk som høres melodiøst ut bør du lære Ukrainsk!