Ordliste

nn Idrett   »   tr Spor

49 [førtini / ni og førti]

Idrett

Idrett

49 [kırk dokuz]

Spor

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Turkish Spel Meir
Driv du med sport? Spor-ya--y-r m-s-n? S___ y______ m_____ S-o- y-p-y-r m-s-n- ------------------- Spor yapıyor musun? 0
Ja, eg må røre på meg. E--t, ha-eket etme-----. E____ h______ e_________ E-e-, h-r-k-t e-m-l-y-m- ------------------------ Evet, hareket etmeliyim. 0
Eg er med i eit idrettslag. Bi---po---ulü---e -----oru-. B__ s___ k_______ g_________ B-r s-o- k-l-b-n- g-d-y-r-m- ---------------------------- Bir spor kulübüne gidiyorum. 0
Vi spelar fotball. F----l oy-uyo--z. F_____ o_________ F-t-o- o-n-y-r-z- ----------------- Futbol oynuyoruz. 0
Av og til svømmer vi. Ba--n-y-z-yo-u-. B____ y_________ B-z-n y-z-y-r-z- ---------------- Bazen yüzüyoruz. 0
Eller vi syklar. V--- bi--k-e-e--in----uz. V___ b________ b_________ V-y- b-s-k-e-e b-n-y-r-z- ------------------------- Veya bisiklete biniyoruz. 0
I byen vår er det ein fotballstadion. Şe-r--izde bir-futbo----ad---u var. Ş_________ b__ f_____ s_______ v___ Ş-h-i-i-d- b-r f-t-o- s-a-y-m- v-r- ----------------------------------- Şehrimizde bir futbol stadyumu var. 0
Det er ein svømmehall med badstove òg. Saun--- --r -ü-m- -a-u-- da var. S______ b__ y____ h_____ d_ v___ S-u-a-ı b-r y-z-e h-v-z- d- v-r- -------------------------------- Saunalı bir yüzme havuzu da var. 0
Og det er ein golfbane. Ve-bir ---- -a-a-ı var. V_ b__ g___ s_____ v___ V- b-r g-l- s-h-s- v-r- ----------------------- Ve bir golf sahası var. 0
Kva er det på TV? Te-ev---onda-ne v-r? T___________ n_ v___ T-l-v-z-o-d- n- v-r- -------------------- Televizyonda ne var? 0
Det er fotballkamp nett no. Şu-an----ir-futbo- m--ı--ar. Ş_ a___ b__ f_____ m___ v___ Ş- a-d- b-r f-t-o- m-ç- v-r- ---------------------------- Şu anda bir futbol maçı var. 0
Det tyske laget spelar mot det engelske. A-m-n-ta-----İ---l----re ka--- ----yo-. A____ t_____ İ__________ k____ o_______ A-m-n t-k-m- İ-g-l-z-e-e k-r-ı o-n-y-r- --------------------------------------- Alman takımı İngilizlere karşı oynuyor. 0
Kven vinn? Ki--k-z---yor? K__ k_________ K-m k-z-n-y-r- -------------- Kim kazanıyor? 0
Eg anar ikkje. H-b-ri- -ok. H______ y___ H-b-r-m y-k- ------------ Haberim yok. 0
Det er uavgjort akkurat no. Ş-----a ------r-. Ş_ a___ b________ Ş- a-d- b-r-b-r-. ----------------- Şu anda berabere. 0
Dommaren er frå Belgia. Hakem -e--ik---. H____ B_________ H-k-m B-l-i-a-ı- ---------------- Hakem Belçikalı. 0
No er det elleve-meter. Ş---i--ir pe-al-ı---r. Ş____ b__ p______ v___ Ş-m-i b-r p-n-l-ı v-r- ---------------------- Şimdi bir penaltı var. 0
Mål! Ein-null! G----Bir s-f-r! G___ B__ s_____ G-l- B-r s-f-r- --------------- Gol! Bir sıfır! 0

Berre sterke ord overlever!

Ord som blir brukte sjeldan, forandrar seg oftare enn dei som blir brukte mykje. Det kan ha med utviklingslovene å gjere. Vanlege gen forandrar seg lite gjennom tida. Dei er meir stabile i forma. Og det same ser ut til å gjelde for ord! I ein studie vart engelske verb undersøkte. Den noverande forma vart samanlikna med gamle former. På engelsk er dei ti vanlegaste verba sterke verb. Dei fleste andre verba er svake. Men i mellomalderen var dei fleste verba sterke. Så sterke verb som vart lite brukte, vart til svake verb. Om 300 år vil engelsk knapt ha sterke verb att. Andre studiar viser òg at språket vårt blir valt ut på same måte som gen. Forskarar samanlikna vanlege ord frå ulike språk. Dei valde ord som likna på kvarandre, og som tydde det same. Eit døme er orda water, Wasser, vatten. Desse orda har same rota, og difor liknar dei på kvarandre. Sidan dei er viktige ord, blir dei brukte ofte i alle språk. På denne måten held dei forma si - og liknar på kvarandre til denne dag. Mindre viktige ord endrar seg mykje snøggare. Eller dei blir erstatta av andre ord. Difor er mindre brukte ord ulike i forskjellige språk. Kvifor sjeldne ord endrar seg, er ikkje klart. Det kan hende at dei blir brukte eller uttala feil. Det er fordi brukarane ikkje er kjende med dei. Men det kan òg vere at viktige ord alltid må vere like. Fordi berre då kan dei bli forståtte rett. Og orda er der for å bli forståtte...
Visste du?
Ukrainsk er et av de Østslaviske språk. Det er nært knyttet til Russisk og Hviterussisk. Mer enn 40 millioner snakker Ukrainsk. Det er det tredje mest talte slaviske språk etter Russisk og Polsk. Ukrainsk ble utviklet rundt slutten av det 18. århundre ut i fra dialekt. Et distinkt skriftspråk dukket opp på den tiden, og med den kom litteratur. I dag finnes det mange dialekter, disse er delt opp i tre hovedgrupper. Ordforrådet, setningsstrukturen og ordledd harmonerer med andre Slaviske språk. Dette er fordi Slaviske språk startet sent med å differensiere seg. På grunn av den geografiske situasjonen i Ukraina er det mange Polske og Russiske påvirkninger. Grammatikken deles inn i sju deler. Ukrainske adjektiver definerer forhold til personer og ting veldig klart. En talende er i stand til å demonstrere holdning eller tankemåte ut i fra hvilke ord han velger. Enda et kjennemerke ved Ukrainsk er svært melodisk lyd. Hvis du liker språk som høres melodiøst ut bør du lære Ukrainsk!