Ordliste
Idrett » L’esport
-
NN
Nynorsk
- AR Arabic
- DE German
- EN English (US)
- EN English (UK)
- ES Spanish
- FR French
- IT Italian
- JA Japanese
- PT Portuguese (PT)
- PT Portuguese (BR)
- ZH Chinese (Simplified)
- AD Adyghe
- AF Afrikaans
- AM Amharic
- BE Belarusian
- BG Bulgarian
- BN Bengali
- BS Bosnian
- CS Czech
- DA Danish
- EL Greek
- EO Esperanto
- ET Estonian
- FA Persian
- FI Finnish
- HE Hebrew
- HI Hindi
- HR Croatian
- HU Hungarian
- HY Armenian
- ID Indonesian
- KA Georgian
- KK Kazakh
- KN Kannada
- KO Korean
- KU Kurdish (Kurmanji)
- KY Kyrgyz
- LT Lithuanian
- LV Latvian
- MK Macedonian
- MR Marathi
- NL Dutch
- NN Nynorsk
- NO Norwegian
- PA Punjabi
- PL Polish
- RO Romanian
- RU Russian
- SK Slovak
- SL Slovenian
- SQ Albanian
- SR Serbian
- SV Swedish
- TA Tamil
- TE Telugu
- TH Thai
- TI Tigrinya
- TL Tagalog
- TR Turkish
- UK Ukrainian
- UR Urdu
- VI Vietnamese
-
CA
Catalan
- AR Arabic
- DE German
- EN English (US)
- EN English (UK)
- ES Spanish
- FR French
- IT Italian
- JA Japanese
- PT Portuguese (PT)
- PT Portuguese (BR)
- ZH Chinese (Simplified)
- AD Adyghe
- AF Afrikaans
- AM Amharic
- BE Belarusian
- BG Bulgarian
- BN Bengali
- BS Bosnian
- CA Catalan
- CS Czech
- DA Danish
- EL Greek
- EO Esperanto
- ET Estonian
- FA Persian
- FI Finnish
- HE Hebrew
- HI Hindi
- HR Croatian
- HU Hungarian
- HY Armenian
- ID Indonesian
- KA Georgian
- KK Kazakh
- KN Kannada
- KO Korean
- KU Kurdish (Kurmanji)
- KY Kyrgyz
- LT Lithuanian
- LV Latvian
- MK Macedonian
- MR Marathi
- NL Dutch
- NO Norwegian
- PA Punjabi
- PL Polish
- RO Romanian
- RU Russian
- SK Slovak
- SL Slovenian
- SQ Albanian
- SR Serbian
- SV Swedish
- TA Tamil
- TE Telugu
- TH Thai
- TI Tigrinya
- TL Tagalog
- TR Turkish
- UK Ukrainian
- UR Urdu
- VI Vietnamese
-
-
001 - Personar 002 - Familie 003 - Bli kjent 004 - På skulen 005 - Land og språk 006 - Lese og skrive 007 - Tal 008 - Klokkeslett 009 - Vekedagar 010 - I går – i dag – i morgon 011 - Månader 012 - Drikke 013 - Aktivitetar 014 - Farger 015 - Frukt og matvarer 016 - Årstider og vêr 017 - I huset 018 - Husvask 019 - På kjøkenet 020 - Småprat 1 021 - Småprat 2 022 - Småprat 3 023 - Å lære framandspråk 024 - Avtale 025 - I byen026 - Ute i naturen 027 - På hotell – ankomst 028 - På hotellet – klager 029 - På restaurant 1 030 - På restaurant 2 031 - På restaurant 3 032 - På restaurant 4 033 - På togstatsjonen 034 - På toget 035 - På flyplassen 036 - Kollektivtrafikk 037 - På veg 038 - I drosja 039 - Biluhell 040 - Spørje etter vegen 041 - Kome seg fram 042 - Omvising i byen 043 - I dyreparken 044 - Gå ut på kvelden 045 - På kino 046 - På diskotek 047 - Planleggje ei reise 048 - Ferieaktivitetar 049 - Idrett 050 - I svømmehallen051 - Gjere ærend 052 - I butikken 053 - Butikkar 054 - Handle 055 - Arbeide 056 - Kjensler 057 - Hjå legen 058 - Kroppsdelar 059 - På postkontoret 060 - I banken 061 - Ordenstal 062 - Stille spørsmål 1 063 - Stille spørsmål 2 064 - Nekting 1 065 - Nekting 2 066 - Eigedomspronomen 1 067 - Eigedomspronomen 2 068 - stor - liten 069 - trenge - ville 070 - ville noko 1 071 - ville noko 2 072 - måtte noko 073 - ha lov til noko 074 - be om noko 075 - grunngje noko 1076 - grunngje noko 2 077 - grunngje noko 3 078 - Adjektiv 1 079 - Adjektiv 2 080 - Adjektiv 3 081 - Fortid 1 082 - Fortid 2 083 - Fortid 3 084 - Fortid 4 085 - Spørsmål – fortid 1 086 - Spørsmål - fortid 2 087 - Fortid av modale hjelpeverb 1 088 - Fortid av modale hjelpeverb 2 089 - Imperativ 1 090 - Imperativ 2 091 - Leddsetningar med at 1 092 - Leddsetningar med at 2 093 - Leddsetningar med om 094 - Konjunksjonar 1 095 - Konjunksjonar 2 096 - Konjunksjonar 3 097 - Konjunksjonar 4 098 - Doble konjunksjonar 099 - Genitiv 100 - Adverb
-
- Tidlegare
- Neste
- MP3
- A -
- A
- A+
49 [førtini / ni og førti]
Idrett
49 [quaranta-nou]
Velg hvordan du vil se oversettelsen:
Berre sterke ord overlever!
Ord som blir brukte sjeldan, forandrar seg oftare enn dei som blir brukte mykje. Det kan ha med utviklingslovene å gjere. Vanlege gen forandrar seg lite gjennom tida. Dei er meir stabile i forma. Og det same ser ut til å gjelde for ord! I ein studie vart engelske verb undersøkte. Den noverande forma vart samanlikna med gamle former. På engelsk er dei ti vanlegaste verba sterke verb. Dei fleste andre verba er svake. Men i mellomalderen var dei fleste verba sterke. Så sterke verb som vart lite brukte, vart til svake verb. Om 300 år vil engelsk knapt ha sterke verb att. Andre studiar viser òg at språket vårt blir valt ut på same måte som gen. Forskarar samanlikna vanlege ord frå ulike språk. Dei valde ord som likna på kvarandre, og som tydde det same. Eit døme er orda water, Wasser, vatten. Desse orda har same rota, og difor liknar dei på kvarandre. Sidan dei er viktige ord, blir dei brukte ofte i alle språk. På denne måten held dei forma si - og liknar på kvarandre til denne dag. Mindre viktige ord endrar seg mykje snøggare. Eller dei blir erstatta av andre ord. Difor er mindre brukte ord ulike i forskjellige språk. Kvifor sjeldne ord endrar seg, er ikkje klart. Det kan hende at dei blir brukte eller uttala feil. Det er fordi brukarane ikkje er kjende med dei. Men det kan òg vere at viktige ord alltid må vere like. Fordi berre då kan dei bli forståtte rett. Og orda er der for å bli forståtte...
Visste du?
Ukrainsk er et av de Østslaviske språk. Det er nært knyttet til Russisk og Hviterussisk. Mer enn 40 millioner snakker Ukrainsk. Det er det tredje mest talte slaviske språk etter Russisk og Polsk. Ukrainsk ble utviklet rundt slutten av det 18. århundre ut i fra dialekt. Et distinkt skriftspråk dukket opp på den tiden, og med den kom litteratur. I dag finnes det mange dialekter, disse er delt opp i tre hovedgrupper. Ordforrådet, setningsstrukturen og ordledd harmonerer med andre Slaviske språk. Dette er fordi Slaviske språk startet sent med å differensiere seg. På grunn av den geografiske situasjonen i Ukraina er det mange Polske og Russiske påvirkninger. Grammatikken deles inn i sju deler. Ukrainske adjektiver definerer forhold til personer og ting veldig klart. En talende er i stand til å demonstrere holdning eller tankemåte ut i fra hvilke ord han velger. Enda et kjennemerke ved Ukrainsk er svært melodisk lyd. Hvis du liker språk som høres melodiøst ut bør du lære Ukrainsk!
Ukrainsk er et av de Østslaviske språk. Det er nært knyttet til Russisk og Hviterussisk. Mer enn 40 millioner snakker Ukrainsk. Det er det tredje mest talte slaviske språk etter Russisk og Polsk. Ukrainsk ble utviklet rundt slutten av det 18. århundre ut i fra dialekt. Et distinkt skriftspråk dukket opp på den tiden, og med den kom litteratur. I dag finnes det mange dialekter, disse er delt opp i tre hovedgrupper. Ordforrådet, setningsstrukturen og ordledd harmonerer med andre Slaviske språk. Dette er fordi Slaviske språk startet sent med å differensiere seg. På grunn av den geografiske situasjonen i Ukraina er det mange Polske og Russiske påvirkninger. Grammatikken deles inn i sju deler. Ukrainske adjektiver definerer forhold til personer og ting veldig klart. En talende er i stand til å demonstrere holdning eller tankemåte ut i fra hvilke ord han velger. Enda et kjennemerke ved Ukrainsk er svært melodisk lyd. Hvis du liker språk som høres melodiøst ut bør du lære Ukrainsk!