Ordliste

nn Årstider og vêr   »   ha yanayi da yanayi

16 [seksten]

Årstider og vêr

Årstider og vêr

16 [goma sha shida]

yanayi da yanayi

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Hausa Spel Meir
Dette er årstidene: W-ɗanna- s- ne-yanayi: W_______ s_ n_ y______ W-ɗ-n-a- s- n- y-n-y-: ---------------------- Waɗannan su ne yanayi: 0
Våren, sumaren, baz-ra,-ba----, b______ b______ b-z-r-, b-z-r-, --------------- bazara, bazara, 0
hausten og vinteren. k-ka da-d---na. k___ d_ d______ k-k- d- d-m-n-. --------------- kaka da damina. 0
Sumaren er varm. Lok--in--a---y--- -a ---i. L______ z___ y___ d_ z____ L-k-c-n z-f- y-n- d- z-f-. -------------------------- Lokacin zafi yana da zafi. 0
Om sumaren skin sola. Ra---n--hask-k-wa a--o--cin --n-. R___ n_ h________ a l______ r____ R-n- n- h-s-a-a-a a l-k-c-n r-n-. --------------------------------- Rana na haskakawa a lokacin rani. 0
Om sumaren går vi gjerne på tur. A -okac-n--a-i-m-n- -on t-fiy-----o. A l______ r___ m___ s__ t_____ y____ A l-k-c-n r-n- m-n- s-n t-f-y- y-w-. ------------------------------------ A lokacin rani muna son tafiya yawo. 0
Vinteren er kald. Da---a --yi--a---. D_____ y___ s_____ D-m-n- y-y- s-n-i- ------------------ Damina yayi sanyi. 0
Om vinteren snør eller regnar det. A-ci--- hu-t-ru dus-r--a--a-a -e ko-ruw-n-s--a. A c____ h______ d____ ƙ______ c_ k_ r____ s____ A c-k-n h-n-u-u d-s-r ƙ-n-a-a c- k- r-w-n s-m-. ----------------------------------------------- A cikin hunturu dusar ƙanƙara ce ko ruwan sama. 0
Vi likar å vere heime om vinteren. A-ciki- -u-t--u-mun----n z--a-a-g---. A c____ h______ m___ s__ z___ a g____ A c-k-n h-n-u-u m-n- s-n z-m- a g-d-. ------------------------------------- A cikin hunturu muna son zama a gida. 0
Det er kaldt. Y--- san--. Y___ s_____ Y-y- s-n-i- ----------- Yayi sanyi. 0
Det regnar. An- ----. A__ r____ A-a r-w-. --------- Ana ruwa. 0
Det blæs. A---i--a. A__ i____ A-a i-k-. --------- Ana iska. 0
Det er varmt. Y--a--a ---i. Y___ d_ d____ Y-n- d- d-m-. ------------- Yana da dumi. 0
Det er sol. Ak-a------. A____ r____ A-w-i r-n-. ----------- Akwai rana. 0
Det er fint. Y- y--k---ya. Y_ y_ k______ Y- y- k-l-y-. ------------- Ya yi kiliya. 0
Korleis er vêret i dag? Yaya yana-in-------? Y___ y______ y__ n__ Y-y- y-n-y-n y-u n-? -------------------- Yaya yanayin yau ne? 0
Det er kaldt i dag. Y--i ---yi --u. Y___ s____ y___ Y-y- s-n-i y-u- --------------- Yayi sanyi yau. 0
Det er varmt i dag. Y-na da--u-i y--. Y___ d_ d___ y___ Y-n- d- d-m- y-u- ----------------- Yana da dumi yau. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Hausa (1-100)
Ingen video funne!

Læring og kjensler

Vi er glade når vi kan samtale på eit nytt framandspråk. Vi er stolte av oss sjølve og framstega våre. Har vi derimot lite framgang, blir vi sinte eller skuffa. Læring har altså med forskjellige kjensler å gjere. Nye studiar har gjeve interessante resultat. Dei viser at kjensler òg spelar ei stor rolle under læringa. Det er fordi kjenslene påverkar læringsutbytet vårt. For hjernen vår er læring alltid ei oppgåve. Og denne oppgåva vil han løyse. Om hjernen greier å løyse oppgåva, er avhengig av kjenslene våre. Om vi trur at vi kan løyse problemet, har vi god sjølvkjensle. Denne emosjonelle stabiliteten hjelper oss å lære. Positiv tankegang framhevar dermed dei intellektuelle evnene våre. Å lære under stress fungerer derimot mykje dårlegare. Tvil eller sorg hindrar gode resultat. Vi lærer spesielt dårleg når vi er redde. Då greier ikkje hjernen å lagre nytt innhald. Difor er det viktig at vi alltid er motiverte når vi lærer. Så kjensler påverkar læringa. Men læringa påverkar kjenslene òg! Dei hjernestrukturane som handsamar fakta, handsamar òg kjensler. Difor kan læring gjere deg lukkeleg, og den som er lukkeleg, lærer betre. Sjølvsagt er det ikkje alltid moro å lære, det kan vere slitsamt òg. Difor burde vi alltid setje oss små mål. Slik overarbeider vi ikkje hjernen. Og vi er sikre på at vi kan oppfylle forventningane våre. Når vi lukkast, er det ei løn som motiverer oss vidare. Altså: lær – og smil attpå!
Visste du?
Gresk er et Indo-Europeisk språk. Men det er ikke relatert til noe annet språk i verden. Moderne Gresk må ikke bli forvirret med Gammel Gresk. Gammel Gresk er fortsatt undervist i mange skoler og universiteter. Det var en gang språket av filosofi og vitenskap. Det ble også brukt som felles språk for de som reiste gjennom den antikke verden. Moderne Gresk er morsmål for rundt 13 millioner mennesker. Det har utviklet seg fra gammelgresk. Det er vanskelig og si når moderne gresk dukket opp. Det som er sikkert er at det er en enklere struktur enn gammelgresk. Men i moderne gresk har det blitt bevart mange arkaiske former. Det er et veldig ensartet språk, det er ingen sterke dialekter. Det er skrevet med det greske alfabet, som er nesten 2500 år gammelt. En interessant fakta er at Gresk er blant de språkene i verden som har størst vokabular. Hvis du liker å lære ordforråd, så bør du starte med Gresk.