Ordliste

nn Eigedomspronomen 1   »   nl Possessief pronomen 1

66 [sekstiseks / seks og seksti]

Eigedomspronomen 1

Eigedomspronomen 1

66 [zesenzestig]

Possessief pronomen 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Dutch Spel Meir
eg - min ik-– m--n i_ – m___ i- – m-j- --------- ik – mijn 0
Eg finn ikkje nøkkelen min. Ik-v-----i-n s--------i-t. I_ v___ m___ s______ n____ I- v-n- m-j- s-e-t-l n-e-. -------------------------- Ik vind mijn sleutel niet. 0
Eg finn ikkje billetten min. I- v-n- mij----ei----r-je-ni-t. I_ v___ m___ t___________ n____ I- v-n- m-j- t-e-n-a-r-j- n-e-. ------------------------------- Ik vind mijn treinkaartje niet. 0
du - din ji-------- - -e j__ – j___ / j_ j-j – j-u- / j- --------------- jij – jouw / je 0
Har du funne nøkkelen din? H-b--e je --eu-e- g-v-nd--? H__ j_ j_ s______ g________ H-b j- j- s-e-t-l g-v-n-e-? --------------------------- Heb je je sleutel gevonden? 0
Har du funne billetten din? H-- -e j--tre--k-ar-j- -ev----n? H__ j_ j_ t___________ g________ H-b j- j- t-e-n-a-r-j- g-v-n-e-? -------------------------------- Heb je je treinkaartje gevonden? 0
han - hans h-- - -i-n h__ – z___ h-j – z-j- ---------- hij – zijn 0
Veit du kvar nøkkelen hans er? Weet----w-ar-zij--sl-utel -s? W___ j_ w___ z___ s______ i__ W-e- j- w-a- z-j- s-e-t-l i-? ----------------------------- Weet je waar zijn sleutel is? 0
Veit du kvar billetten hans er? We-t-j---aar-z--- -r-in-a---je--s? W___ j_ w___ z___ t___________ i__ W-e- j- w-a- z-j- t-e-n-a-r-j- i-? ---------------------------------- Weet je waar zijn treinkaartje is? 0
ho - hennar z-j-–--aar z__ – h___ z-j – h-a- ---------- zij – haar 0
Pengane hennar er borte. H--- --l- is-w-g. H___ g___ i_ w___ H-a- g-l- i- w-g- ----------------- Haar geld is weg. 0
Og kredittkortet hennar er òg borte. En----- --e-ietk-a-t-i- o-- ---. E_ h___ k___________ i_ o__ w___ E- h-a- k-e-i-t-a-r- i- o-k w-g- -------------------------------- En haar kredietkaart is ook weg. 0
vi / me - vår wi--- --s w__ – o__ w-j – o-s --------- wij – ons 0
Bestefaren vår er sjuk. O----opa -s zi-k. O___ o__ i_ z____ O-z- o-a i- z-e-. ----------------- Onze opa is ziek. 0
Men bestemor vår er frisk. On-e o-a--s-ge--n-. O___ o__ i_ g______ O-z- o-a i- g-z-n-. ------------------- Onze oma is gezond. 0
de - dykkar j-ll-e-–-j--l-e j_____ – j_____ j-l-i- – j-l-i- --------------- jullie – jullie 0
Kvar er far dykkar? Kin-e-en,-waa--is ---------de-? K________ w___ i_ j_____ v_____ K-n-e-e-, w-a- i- j-l-i- v-d-r- ------------------------------- Kinderen, waar is jullie vader? 0
Kvar er mor dykkar? K-nd-r-n- wa-- is-j---ie -o----? K________ w___ i_ j_____ m______ K-n-e-e-, w-a- i- j-l-i- m-e-e-? -------------------------------- Kinderen, waar is jullie moeder? 0

Kreativt språk

Kreativitet er ein viktig eigenskap i dag. Alle vil vere kreative. Fordi kreative menneske er rekna for å vere intelligente. Språket vårt skal òg vere kreativt. Tidlegare prøvde vi å snakke så korrekt som mogleg. No skal vi snakke så kreativt som mogleg. Reklame og nye media er eit døme på det. Dei viser korleis du kan leike med språk. Dei siste 50 åra har kreativitet vorte mykje viktigare. Til og med forskinga er oppteken av fenomenet. Psykologar, pedagogar og filosofar undersøkjer kreative prosessar. Kreativitet blir definert som evna til å lage noko nytt. Ein kreativ språkbrukar kan altså lage nye språklege former. Det kan vere ord eller grammatiske strukturar. Ved å studere kreativt språk, kan språkforskarar finne ut korleis språket endrar seg. Men ikkje alle menneske forstår nye språklege element. For å forstå kreativt språk, trengst kunnskap. Du må vite korleis språket fungerer. Og du må kjenne til verda språkbrukaren lever i. Berre slik kan du forstå kva språkbrukaren vil seie. Tenåringsslang er eit døme på det. Born og ungdom finn alltid opp nye omgrep. Vaksne forstår ofte ikkje desse orda. Det er no laga ordbøker som forklarer ungdomsspråket. Men dei er oftast utdaterte etter berre ein generasjon! Likevel kan kreativt språk lærast. Instruktørar tilbyr forskjellige kurs for det. Den viktigaste regelen er alltid: aktiver di indre stemme!