Ordliste

nn On the train   »   eo En la trajno

34 [trettifire]

On the train

On the train

34 [tridek kvar]

En la trajno

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Esperanto Spel Meir
Er dette toget til Berlin? Ĉ- -i---s-a---- t-aj-o--- Be-l-n-? Ĉu tio estas la trajno al Berlino? Ĉ- t-o e-t-s l- t-a-n- a- B-r-i-o- ---------------------------------- Ĉu tio estas la trajno al Berlino? 0
Når går toget? K--m-la --a-no for-e--r--? Kiam la trajno forveturos? K-a- l- t-a-n- f-r-e-u-o-? -------------------------- Kiam la trajno forveturos? 0
Når kjem toget til Berlin? K--- l- traj-- a--enos en Be-----? Kiam la trajno alvenos en Berlino? K-a- l- t-a-n- a-v-n-s e- B-r-i-o- ---------------------------------- Kiam la trajno alvenos en Berlino? 0
Kan eg få kome forbi, er du snill? P---o--n- ------pe---s-s-pret-r---n? Pardonon, ĉu vi permesas preteriron? P-r-o-o-, ĉ- v- p-r-e-a- p-e-e-i-o-? ------------------------------------ Pardonon, ĉu vi permesas preteriron? 0
Eg trur dette er plassen min. Mi kreda--ke ----e---- -i---i-lo-o. Mi kredas ke tio estas mia sidloko. M- k-e-a- k- t-o e-t-s m-a s-d-o-o- ----------------------------------- Mi kredas ke tio estas mia sidloko. 0
Eg trur du sit på plassen min. Mi --ed-s-ke v- -idas e--m-a-sidl-k-. Mi kredas ke vi sidas en mia sidloko. M- k-e-a- k- v- s-d-s e- m-a s-d-o-o- ------------------------------------- Mi kredas ke vi sidas en mia sidloko. 0
Kor er sovevogna? Ki- es-a- l---orm-v-g-no? Kie estas la dormovagono? K-e e-t-s l- d-r-o-a-o-o- ------------------------- Kie estas la dormovagono? 0
Sovevogna er bakerst i toget. L- -or-ovago-- --ta--ĉ--la-t-aj-of-no. La dormovagono estas ĉe la trajnofino. L- d-r-o-a-o-o e-t-s ĉ- l- t-a-n-f-n-. -------------------------------------- La dormovagono estas ĉe la trajnofino. 0
Og kvar er matvogna? – Heilt fremst. K-- --e esta- la----ĝo----no? - ----- -ro-t-. Kaj kie estas la manĝovagono? – Ĉe la fronto. K-j k-e e-t-s l- m-n-o-a-o-o- – Ĉ- l- f-o-t-. --------------------------------------------- Kaj kie estas la manĝovagono? – Ĉe la fronto. 0
Kan eg få sove nede? Ĉ---i po----do-mi-su-re? Ĉu mi povas dormi supre? Ĉ- m- p-v-s d-r-i s-p-e- ------------------------ Ĉu mi povas dormi supre? 0
Kan eg få sove i midten? Ĉ- mi p-va-----mi-me--oke? Ĉu mi povas dormi mezloke? Ĉ- m- p-v-s d-r-i m-z-o-e- -------------------------- Ĉu mi povas dormi mezloke? 0
Kan eg få sove øvst? Ĉ--m- -o--s-do-m- m--s---e? Ĉu mi povas dormi malsupre? Ĉ- m- p-v-s d-r-i m-l-u-r-? --------------------------- Ĉu mi povas dormi malsupre? 0
Når er vi framme ved grensa? K-a---i e--o- ĉ---a-lan-li-o? Kiam ni estos ĉe la landlimo? K-a- n- e-t-s ĉ- l- l-n-l-m-? ----------------------------- Kiam ni estos ĉe la landlimo? 0
Kor lenge tek turen til Berlin? Kio- l-n-e-d-ŭra- -a --t---do--- --rl---? Kiom longe daŭras la veturado al Berlino? K-o- l-n-e d-ŭ-a- l- v-t-r-d- a- B-r-i-o- ----------------------------------------- Kiom longe daŭras la veturado al Berlino? 0
Er toget forsinka? Ĉ-------a-no malf-u----? Ĉu la trajno malfruiĝas? Ĉ- l- t-a-n- m-l-r-i-a-? ------------------------ Ĉu la trajno malfruiĝas? 0
Har du noko å lese? Ĉ- v- -av-s-ion------e-i? Ĉu vi havas ion por legi? Ĉ- v- h-v-s i-n p-r l-g-? ------------------------- Ĉu vi havas ion por legi? 0
Går det an å få noko å ete og drikke her? Ĉ---a-e-l-s i--p----a-ĝ- kaj ---nki--i-ti-? Ĉu haveblas io por manĝi kaj trinki ĉi-tie? Ĉ- h-v-b-a- i- p-r m-n-i k-j t-i-k- ĉ---i-? ------------------------------------------- Ĉu haveblas io por manĝi kaj trinki ĉi-tie? 0
Kan du vere snill og vekkje meg klokka sju? Ĉu-v--p--u- ve---m-- -e--- -a h--o? Ĉu vi povus veki min je la 7a horo? Ĉ- v- p-v-s v-k- m-n j- l- 7- h-r-? ----------------------------------- Ĉu vi povus veki min je la 7a horo? 0

Speborn les på lepane!

Når speborn lærer å prate, ser dei på munnen til foreldra sine. Det har utviklingspsykologar funne ut. Når dei er om lag seks månader, byrjar babyar å lese på lepane. Slik lærer dei korleis dei må forme munnen for å lage lydar. Når borna er eitt år gamle, forstår dei allereie nokre ord. Frå denne alderen byrjar dei å sjå folk i augo att. Slik får dei mykje viktig informasjon. I augo ser dei om foreldra er glade eller triste. Gjennom det lærer dei å kjenne att kjensler. Det blir interessant når nokon pratar med dei på eit framandspråk! Då byrjar borna nemleg å lese på lepane att. Slik lærer dei å lage framande lydar òg. Difor bør du alltid sjå på babyar når du pratar med dei. Vidare treng speborn samtale for å utvikle språket sitt. Foreldre gjentek særs ofte det barnet seier. Slik får barnet ei tilbakemelding. Det er særs viktig for dei små borna. Då veit dei at dei blir forstått. Denne stadfestinga motiverer borna. Dei held fram å ha moro av å lære å prate. Det held altså ikkje å berre spela lydbøker for småborn. Studiar viser at speborn verkeleg kan lese på lepane. I eksperiment vart speborn viste filmar utan lyd. Det var filmar på morsmålet til barnet, og på framandspråk. Speborna såg på filmar på morsmålet i lengre tid. Dei var tydeleg meir merksame. Dei fyrste orda småborn seier, er dei same over heile verda. Mamma og pappa – det er lett å uttale på alle språk!
Visste du?
Polsk er et Vest-Slavisk språk. Det er morsmål for mer enn 45 millioner mennesker. De lever hovedsakelig i Polen og andre land i Øst-Europa. Polske emigranter har brakt språket til nye kontinenter. Et resultat av dette er at omtrent 60 millioner mennesker snakker polsk i verden nå. Det er det mest talende vest-slaviske språk, etter Russisk. Polsk er beslektet med Tsjekkisk og Slovakisk. Det moderne Polske språket er utviklet av forskjellige dialekter. I dag er det nesten ingen dialekter, fordi de fleste snakker Polsk. Det Polske alfabetet er skrevet på latin og inneholder 35 bokstaver. Nest siste stavelse i et ord har aksent. Grammatikken deles det opp i 7 tilfeller og tre kjønn. Dette betyr at nesten alle ordendinger er avvist eller konjugert. Dette resulterer i at Polsk ikke blir regnet som et enkelt språk. Men det vil snart bli et av de store språkene i Europa!