Ordliste

nn På restaurant 1   »   eo En la restoracio 1

29 [tjueni]

På restaurant 1

På restaurant 1

29 [dudek naŭ]

En la restoracio 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Esperanto Spel Meir
Er dette bordet ledig? Ĉ- l- --b-o --ta- ---e--? Ĉ_ l_ t____ e____ l______ Ĉ- l- t-b-o e-t-s l-b-r-? ------------------------- Ĉu la tablo estas libera? 0
Kan eg få menyen? Mi-ŝ-tu- -a-me-uon. M_ ŝ____ l_ m______ M- ŝ-t-s l- m-n-o-. ------------------- Mi ŝatus la menuon. 0
Kva vil du anbefale? K--n-v--re-ome-da-? K___ v_ r__________ K-o- v- r-k-m-n-a-? ------------------- Kion vi rekomendas? 0
Eg vil gjerne ha ein øl. M---a-----i-ron. M_ ŝ____ b______ M- ŝ-t-s b-e-o-. ---------------- Mi ŝatus bieron. 0
Eg vil gjerne ha mineralvatn. Mi-ŝa-u---i---a-an-a-von. M_ ŝ____ m________ a_____ M- ŝ-t-s m-n-r-l-n a-v-n- ------------------------- Mi ŝatus mineralan akvon. 0
Eg vil gjerne ha appelsinjus. Mi -a--s------s-kon. M_ ŝ____ o__________ M- ŝ-t-s o-a-ĝ-u-o-. -------------------- Mi ŝatus oranĝsukon. 0
Eg vil gjerne ha kaffi. M- --t-- kafo-. M_ ŝ____ k_____ M- ŝ-t-s k-f-n- --------------- Mi ŝatus kafon. 0
Eg vil gjerne ha kaffi med mjølk. Mi---------fon-ku- lak-o. M_ ŝ____ k____ k__ l_____ M- ŝ-t-s k-f-n k-n l-k-o- ------------------------- Mi ŝatus kafon kun lakto. 0
Med sukker, er du snill. K---s---r-,-mi--etas. K__ s______ m_ p_____ K-n s-k-r-, m- p-t-s- --------------------- Kun sukero, mi petas. 0
Eg vil gjerne ha ein te. M- ---u------. M_ ŝ____ t____ M- ŝ-t-s t-o-. -------------- Mi ŝatus teon. 0
Eg vil gjerne ha ein te med sitron. M--ŝa-us -eon-ku- c-t--no. M_ ŝ____ t___ k__ c_______ M- ŝ-t-s t-o- k-n c-t-o-o- -------------------------- Mi ŝatus teon kun citrono. 0
Eg vil gjerne ha ein te med mjølk. M- -atus -------n -ak-o. M_ ŝ____ t___ k__ l_____ M- ŝ-t-s t-o- k-n l-k-o- ------------------------ Mi ŝatus teon kun lakto. 0
Har du sigarettar? Ĉu-v--h---- c--a----jn? Ĉ_ v_ h____ c__________ Ĉ- v- h-v-s c-g-r-d-j-? ----------------------- Ĉu vi havas cigaredojn? 0
Har du eit oskebeger? Ĉu----h---s-c-n-r-jo-? Ĉ_ v_ h____ c_________ Ĉ- v- h-v-s c-n-r-j-n- ---------------------- Ĉu vi havas cindrujon? 0
Har du fyr? Ĉ---i hav-s--a----? Ĉ_ v_ h____ f______ Ĉ- v- h-v-s f-j-o-? ------------------- Ĉu vi havas fajron? 0
Eg manglar ein gaffel. A-----m--ka- -o---. A_ m_ m_____ f_____ A- m- m-n-a- f-r-o- ------------------- Al mi mankas forko. 0
Eg manglar ein kniv. A- -----nka- -----i--. A_ m_ m_____ t________ A- m- m-n-a- t-a-ĉ-l-. ---------------------- Al mi mankas tranĉilo. 0
Eg manglar ei skei. Al -i--ank-s-kule-o. A_ m_ m_____ k______ A- m- m-n-a- k-l-r-. -------------------- Al mi mankas kulero. 0

Grammatikk hindrar løgner!

Alle språk ar sine spesielle kjenneteikn. Nokre har òg eigenskapar som er unike i heile verda. Trio er eit slikt språk. Trio er eit søramerikansk indianarspråk. Det blir tala av rundt 2000 menneske i Brasil og Surinam. Det spesielle med Trio er grammatikken. Det er fordi den tvingar talaren til berre å seie sanninga. Den såkalla frustrativ-endinga har ansvaret for det. Denne endinga blir lagt til verb i trio. Ho viser kor sann ein setning er. Eit enkelt døme frå trio viser tydeleg korleis det fungerer. La oss ta setningen «Barnet gjekk til skulen». I trio må talaren leggje ei bestemt ending til verbet. Med denne endinga kan han seie om han sjølv såg barnet eller ikkje. Men han kan òg uttrykkje om han berre har høyrt det frå andre. Eller han seier med endinga at han veit at det er ei løgn. Så talaren må binde seg til det han seier. Det tyder at han må fortelje til andre kor sann utsegna hans er. Slik kan han ikkje halde noko hemmeleg eller skjønnmåle det. Viss ein trio-brukar ikkje tek med endinga, blir han sett på som løgnar. I Surinam er nederlandsk det offisielle språket. Omsetjingar frå nederlandsk til trio er ofte problematiske. Fordi dei fleste språk langt frå er så presise. Dei gjer det mogleg for brukarane å vere uklåre. Difor bind ikkje tolkane seg til det dei seier. Å kommunisere med trio-brukarar blir difor vanskeleg. Kanskje frustrativ-endinga kunne ha noko føre seg i andre språk òg? Ikkje berre i politikkspråket...
Visste du?
Makedonsk er morsmål for ca. 2 millioner mennesker. Språket er et Sør-Slavisk språk. Det er mest i slekt med Bulgarsk. Talende av begge språk kan lett snakke med hverandre. Språkene skiller seg mer fra hverandre i skriftlig form. Det har alltid vert mange forskjellige etniske grupper i Makedonia. Dette merkes selvfølgelig i det nasjonale språket. Det har blitt påvirket av mange andre språk. Spesielt nabolandet Serbia, som i lang tid lagde det Makedonske språket. Vokabularet inneholder også mange begreper fra Russisk, Tyrkisk og Engelsk. Et så stort språklig mangfold eksisterer ikke i mange land. Dette er også grunnen til at Makedonierne har måttet kjempe for å få sitt språk anerkjent. Makedonsk litteratur har spesielt lidd under denne situasjonen. Makedonsk er nå ansett som et etablert standard språk. Av denne grunn er det en viktig del av den Makedonske identitet.