Ordliste

nn be om noko   »   eo peti ion

74 [syttifire]

be om noko

be om noko

74 [sepdek kvar]

peti ion

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Esperanto Spel Meir
Kan du klyppe håret mitt? Ĉu v---o-a- -on---m-aj- ---o--? Ĉ_ v_ p____ t____ m____ h______ Ĉ- v- p-v-s t-n-i m-a-n h-r-j-? ------------------------------- Ĉu vi povas tondi miajn harojn? 0
Ikkje for kort, er du snill. N- --o--al---g-------et--. N_ t__ m________ m_ p_____ N- t-o m-l-o-g-, m- p-t-s- -------------------------- Ne tro mallonge, mi petas. 0
Litt kortare, er du snill. Io- --- -al-o-g----i p----. I__ p__ m________ m_ p_____ I-m p-i m-l-o-g-, m- p-t-s- --------------------------- Iom pli mallonge, mi petas. 0
Kan du framkalle desse bileta? Ĉ- -- p-v---rive-i-l--foto-n? Ĉ_ v_ p____ r_____ l_ f______ Ĉ- v- p-v-s r-v-l- l- f-t-j-? ----------------------------- Ĉu vi povas riveli la fotojn? 0
Bileta er på CD-en. La-f-toj -st-s --r-la lumdi---. L_ f____ e____ s__ l_ l________ L- f-t-j e-t-s s-r l- l-m-i-k-. ------------------------------- La fotoj estas sur la lumdisko. 0
Bileta er i kameraet. La-fo--- -s-----n l---o----. L_ f____ e____ e_ l_ f______ L- f-t-j e-t-s e- l- f-t-l-. ---------------------------- La fotoj estas en la fotilo. 0
Kan du reparere denne klokka? Ĉu -- p-v---ripari -----h-r-o---? Ĉ_ v_ p____ r_____ m___ h________ Ĉ- v- p-v-s r-p-r- m-a- h-r-o-o-? --------------------------------- Ĉu vi povas ripari mian horloĝon? 0
Glaset er knust. La-v---------- -o----a. L_ v____ e____ r_______ L- v-t-o e-t-s r-m-i-a- ----------------------- La vitro estas rompita. 0
Batteriet er tomt. La --t-r-o es-a- ma-p-e-a. L_ b______ e____ m________ L- b-t-r-o e-t-s m-l-l-n-. -------------------------- La baterio estas malplena. 0
Kan du stryke skjorta? Ĉ---- po-a- g--di -a-ĉe-iz-n? Ĉ_ v_ p____ g____ l_ ĉ_______ Ĉ- v- p-v-s g-a-i l- ĉ-m-z-n- ----------------------------- Ĉu vi povas gladi la ĉemizon? 0
Kan du reinse buksa? Ĉu v--p-v-- ----g--la p-----o---? Ĉ_ v_ p____ p_____ l_ p__________ Ĉ- v- p-v-s p-r-g- l- p-n-a-o-o-? --------------------------------- Ĉu vi povas purigi la pantalonon? 0
Kan du reparere skoa? Ĉ------ovas ripa-i ----uoj-? Ĉ_ v_ p____ r_____ l_ ŝ_____ Ĉ- v- p-v-s r-p-r- l- ŝ-o-n- ---------------------------- Ĉu vi povas ripari la ŝuojn? 0
Kan du gje meg fyr? Ĉu-vi -ov-s -o-i a--mi f--ron? Ĉ_ v_ p____ d___ a_ m_ f______ Ĉ- v- p-v-s d-n- a- m- f-j-o-? ------------------------------ Ĉu vi povas doni al mi fajron? 0
Har du fyrstikker eller ein lighter? Ĉu-v- ----s a--me-----a- f-j--l-n? Ĉ_ v_ h____ a________ a_ f________ Ĉ- v- h-v-s a-u-e-o-n a- f-j-i-o-? ---------------------------------- Ĉu vi havas alumetojn aŭ fajrilon? 0
Har du eit oskebeger? Ĉu ---ha--- cin-r-jon? Ĉ_ v_ h____ c_________ Ĉ- v- h-v-s c-n-r-j-n- ---------------------- Ĉu vi havas cindrujon? 0
Røykjer du sigarar? Ĉ- -i fu--s-ci-a-ojn? Ĉ_ v_ f____ c________ Ĉ- v- f-m-s c-g-r-j-? --------------------- Ĉu vi fumas cigarojn? 0
Røykjer du sigarettar? Ĉu vi-----s ci-aredo-n? Ĉ_ v_ f____ c__________ Ĉ- v- f-m-s c-g-r-d-j-? ----------------------- Ĉu vi fumas cigaredojn? 0
Røykjer du pipe? Ĉ- vi fum-s --pon? Ĉ_ v_ f____ p_____ Ĉ- v- f-m-s p-p-n- ------------------ Ĉu vi fumas pipon? 0

Læring og lesing

Læring og lesing høyrer saman. Dette gjeld sjølvsagt spesielt når det gjeld å lære framandspråk. Den som vil lære eit nytt språk godt, må lese mange tekstar. Når vi les framandspråkleg litteratur, handsamar vi heile setningar. Hjernen vår lærer ord og grammatikk samanhengande. Det hjelper hjernen til å lagre det nye innhaldet betre. Det er mykje vanskelegare for hjernen å hugse enkeltord. Når vi les, lærer vi kva orda kan tyde. Då utviklar vi ei kjensle for det nye språket. Sjølvsagt bør ikkje den framandspråklege litteraturen vere for vanskeleg. Moderne noveller eller kriminalromanar er ofte underhaldande. Dagsaviser har den fordelen at dei alltid er aktuelle. Barnebøker og teikneseriar eignar seg òg godt for språklæring. Bileta lettar forståinga for det nye språket. Uansett kva litteratur du vel - han bør vere underhaldande! Det tyder at det bør skje mykje i historia, slik at språket er variert. Viss du ikkje finn noko, kan spesielle lærebøker brukast. Det finst mange bøker med lette tekstar for nybyrjarar. Det viktige er at du alltid brukar ei ordbok når du les. Når du ikkje forstår eit ord, bør du slå det opp. Hjernen vår er aktivert når vi les, og lærer snøgt nye ord. For alle ord du ikkje forstår, blir det lagra ei fil. På denne måten kan du gå gjennom ord ofte. Det hjelper òg å merke nye ord med markeringstusj. Neste gong kjenner du att ordet med ein gong. Den som les framandspråk dagleg, vil gjere snøgge framsteg. Det er fordi hjernen lærer snøgt å imitere det nye språket. Det kan hende at du av og til tenkjer på det nye språket...