Ordliste

nn asking for something   »   eo peti ion

74 [syttifire]

asking for something

asking for something

74 [sepdek kvar]

peti ion

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Esperanto Spel Meir
Kan du klyppe håret mitt? Ĉ- -i--ov-- --ndi--i-jn ha-o-n? Ĉu vi povas tondi miajn harojn? Ĉ- v- p-v-s t-n-i m-a-n h-r-j-? ------------------------------- Ĉu vi povas tondi miajn harojn? 0
Ikkje for kort, er du snill. Ne tro ma--on-e,-mi---t--. Ne tro mallonge, mi petas. N- t-o m-l-o-g-, m- p-t-s- -------------------------- Ne tro mallonge, mi petas. 0
Litt kortare, er du snill. Iom-pli m------e--m-------. Iom pli mallonge, mi petas. I-m p-i m-l-o-g-, m- p-t-s- --------------------------- Iom pli mallonge, mi petas. 0
Kan du framkalle desse bileta? Ĉ- v- p-vas--iv-li -a---t--n? Ĉu vi povas riveli la fotojn? Ĉ- v- p-v-s r-v-l- l- f-t-j-? ----------------------------- Ĉu vi povas riveli la fotojn? 0
Bileta er på CD-en. L- --t-j--s-as-s---l--l-------. La fotoj estas sur la lumdisko. L- f-t-j e-t-s s-r l- l-m-i-k-. ------------------------------- La fotoj estas sur la lumdisko. 0
Bileta er i kameraet. L--f-to- -------n ----o---o. La fotoj estas en la fotilo. L- f-t-j e-t-s e- l- f-t-l-. ---------------------------- La fotoj estas en la fotilo. 0
Kan du reparere denne klokka? Ĉu ----ov-- ripa-- mi-n ho---ĝon? Ĉu vi povas ripari mian horloĝon? Ĉ- v- p-v-s r-p-r- m-a- h-r-o-o-? --------------------------------- Ĉu vi povas ripari mian horloĝon? 0
Glaset er knust. L- vit-- es-as-r--p-ta. La vitro estas rompita. L- v-t-o e-t-s r-m-i-a- ----------------------- La vitro estas rompita. 0
Batteriet er tomt. L- b-----o -s-as ---plena. La baterio estas malplena. L- b-t-r-o e-t-s m-l-l-n-. -------------------------- La baterio estas malplena. 0
Kan du stryke skjorta? Ĉu-vi---va- -l-di la-ĉem-z-n? Ĉu vi povas gladi la ĉemizon? Ĉ- v- p-v-s g-a-i l- ĉ-m-z-n- ----------------------------- Ĉu vi povas gladi la ĉemizon? 0
Kan du reinse buksa? Ĉu vi-p---- p----i--a-pan---o-on? Ĉu vi povas purigi la pantalonon? Ĉ- v- p-v-s p-r-g- l- p-n-a-o-o-? --------------------------------- Ĉu vi povas purigi la pantalonon? 0
Kan du reparere skoa? Ĉu----po-as r--a-- -a-ŝu-j-? Ĉu vi povas ripari la ŝuojn? Ĉ- v- p-v-s r-p-r- l- ŝ-o-n- ---------------------------- Ĉu vi povas ripari la ŝuojn? 0
Kan du gje meg fyr? Ĉ---i--ov-- -oni ----i -ajro-? Ĉu vi povas doni al mi fajron? Ĉ- v- p-v-s d-n- a- m- f-j-o-? ------------------------------ Ĉu vi povas doni al mi fajron? 0
Har du fyrstikker eller ein lighter? Ĉu-vi hav-s alum-t-j---ŭ -aj---o-? Ĉu vi havas alumetojn aŭ fajrilon? Ĉ- v- h-v-s a-u-e-o-n a- f-j-i-o-? ---------------------------------- Ĉu vi havas alumetojn aŭ fajrilon? 0
Har du eit oskebeger? Ĉ-------vas-c--d---o-? Ĉu vi havas cindrujon? Ĉ- v- h-v-s c-n-r-j-n- ---------------------- Ĉu vi havas cindrujon? 0
Røykjer du sigarar? Ĉ- -i-f-mas-c-gar--n? Ĉu vi fumas cigarojn? Ĉ- v- f-m-s c-g-r-j-? --------------------- Ĉu vi fumas cigarojn? 0
Røykjer du sigarettar? Ĉu-vi-fumas --ga-e-ojn? Ĉu vi fumas cigaredojn? Ĉ- v- f-m-s c-g-r-d-j-? ----------------------- Ĉu vi fumas cigaredojn? 0
Røykjer du pipe? Ĉ- v---uma---i-o-? Ĉu vi fumas pipon? Ĉ- v- f-m-s p-p-n- ------------------ Ĉu vi fumas pipon? 0

Læring og lesing

Læring og lesing høyrer saman. Dette gjeld sjølvsagt spesielt når det gjeld å lære framandspråk. Den som vil lære eit nytt språk godt, må lese mange tekstar. Når vi les framandspråkleg litteratur, handsamar vi heile setningar. Hjernen vår lærer ord og grammatikk samanhengande. Det hjelper hjernen til å lagre det nye innhaldet betre. Det er mykje vanskelegare for hjernen å hugse enkeltord. Når vi les, lærer vi kva orda kan tyde. Då utviklar vi ei kjensle for det nye språket. Sjølvsagt bør ikkje den framandspråklege litteraturen vere for vanskeleg. Moderne noveller eller kriminalromanar er ofte underhaldande. Dagsaviser har den fordelen at dei alltid er aktuelle. Barnebøker og teikneseriar eignar seg òg godt for språklæring. Bileta lettar forståinga for det nye språket. Uansett kva litteratur du vel - han bør vere underhaldande! Det tyder at det bør skje mykje i historia, slik at språket er variert. Viss du ikkje finn noko, kan spesielle lærebøker brukast. Det finst mange bøker med lette tekstar for nybyrjarar. Det viktige er at du alltid brukar ei ordbok når du les. Når du ikkje forstår eit ord, bør du slå det opp. Hjernen vår er aktivert når vi les, og lærer snøgt nye ord. For alle ord du ikkje forstår, blir det lagra ei fil. På denne måten kan du gå gjennom ord ofte. Det hjelper òg å merke nye ord med markeringstusj. Neste gong kjenner du att ordet med ein gong. Den som les framandspråk dagleg, vil gjere snøgge framsteg. Det er fordi hjernen lærer snøgt å imitere det nye språket. Det kan hende at du av og til tenkjer på det nye språket...