Ordliste

nn Omvising i byen   »   eo Urbovizito

42 [førtito], to og førti

Omvising i byen

Omvising i byen

42 [kvardek du]

Urbovizito

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Esperanto Spel Meir
Er torget ope på sundagar? Ĉu la --z-ro---ma-ĉ--m-l-e--itas? Ĉ_ l_ b_____ d______ m___________ Ĉ- l- b-z-r- d-m-n-e m-l-e-m-t-s- --------------------------------- Ĉu la bazaro dimanĉe malfermitas? 0
Er messa open på måndagar? Ĉu la f-iro--unde-m--fe------? Ĉ_ l_ f____ l____ m___________ Ĉ- l- f-i-o l-n-e m-l-e-m-t-s- ------------------------------ Ĉu la foiro lunde malfermitas? 0
Er utstillinga open på tysdagar? Ĉu-l--e-s--------ma-d- m-lf------s? Ĉ_ l_ e_________ m____ m___________ Ĉ- l- e-s-o-i-i- m-r-e m-l-e-m-t-s- ----------------------------------- Ĉu la ekspozicio marde malfermitas? 0
Er dyreparken open på onsdagar? Ĉu--a bes----j--m--k---- -alf----ta-? Ĉ_ l_ b________ m_______ m___________ Ĉ- l- b-s-a-e-o m-r-r-d- m-l-e-m-t-s- ------------------------------------- Ĉu la bestarejo merkrede malfermitas? 0
Er museet ope på torsdagar? Ĉu-la--u--o -a--- m--f------s? Ĉ_ l_ m____ ĵ____ m___________ Ĉ- l- m-z-o ĵ-ŭ-e m-l-e-m-t-s- ------------------------------ Ĉu la muzeo ĵaŭde malfermitas? 0
Er galleriet ope på fredagar? Ĉu-la -a-e--o-v--d-e-- -----rmit--? Ĉ_ l_ g______ v_______ m___________ Ĉ- l- g-l-r-o v-n-r-d- m-l-e-m-t-s- ----------------------------------- Ĉu la galerio vendrede malfermitas? 0
Er det lov å ta bilete? Ĉ---ni--aj--s f-ti? Ĉ_ o__ r_____ f____ Ĉ- o-i r-j-a- f-t-? ------------------- Ĉu oni rajtas foti? 0
Må eg betale inngangspengar? Ĉu--ni d--as-p--- --- enir-? Ĉ_ o__ d____ p___ p__ e_____ Ĉ- o-i d-v-s p-g- p-r e-i-i- ---------------------------- Ĉu oni devas pagi por eniri? 0
Kva kostar inngangen? Kiom -o-ta- l---niro? K___ k_____ l_ e_____ K-o- k-s-a- l- e-i-o- --------------------- Kiom kostas la eniro? 0
Er det grupperabatt? Ĉu e-ta--raba-- ------upoj? Ĉ_ e____ r_____ p__ g______ Ĉ- e-t-s r-b-t- p-r g-u-o-? --------------------------- Ĉu estas rabato por grupoj? 0
Er det rabatt for born? Ĉ- ------------ p-r-i-fanoj? Ĉ_ e____ r_____ p__ i_______ Ĉ- e-t-s r-b-t- p-r i-f-n-j- ---------------------------- Ĉu estas rabato por infanoj? 0
Er det studentrabatt? Ĉu e--a--r---to por s---ent--? Ĉ_ e____ r_____ p__ s_________ Ĉ- e-t-s r-b-t- p-r s-u-e-t-j- ------------------------------ Ĉu estas rabato por studentoj? 0
Kva slags bygg er det? Ki---onstrua-- ---as -io? K__ k_________ e____ t___ K-a k-n-t-u-ĵ- e-t-s t-o- ------------------------- Kia konstruaĵo estas tio? 0
Kor gamal er bygningen? K-omja---es--s--- ----t-uaĵ-? K_______ e____ l_ k__________ K-o-j-r- e-t-s l- k-n-t-u-ĵ-? ----------------------------- Kiomjara estas la konstruaĵo? 0
Kven har bygd det? K-u ---stru---l--k-n-tr---o-? K__ k________ l_ k___________ K-u k-n-t-u-s l- k-n-t-u-ĵ-n- ----------------------------- Kiu konstruis la konstruaĵon? 0
Eg er interessert i arkitektur. M---nt------a--p---a-ĥit-ktu--. M_ i__________ p__ a___________ M- i-t-r-s-ĝ-s p-i a-ĥ-t-k-u-o- ------------------------------- Mi interesiĝas pri arĥitekturo. 0
Eg er interessert i kunst. M- -nt--e-iĝas -------o. M_ i__________ p__ a____ M- i-t-r-s-ĝ-s p-i a-t-. ------------------------ Mi interesiĝas pri arto. 0
Eg er interessert i måleri. M- in-e-esi-a- p-i-p-n----t-. M_ i__________ p__ p_________ M- i-t-r-s-ĝ-s p-i p-n-r-r-o- ----------------------------- Mi interesiĝas pri pentrarto. 0

Raske språk, langsame språk

Det er over 6000 språk i verda. Alle har den same funksjonen. Dei hjelper oss å utveksle informasjon. Det skjer på ulike måtar i dei ulike språka. Fordi kvart språk fylgjer sine eigne reglar. Talefarten i eit språk er òg forskjellig. Det har språkforskarar vist gjennom ulike studiar. Korte tekstar vart omsette til fleire språk. Morsmålsbrukarar las tekstane høgt. Resultatet var tydeleg. Japansk og spansk er dei raskaste språka. I desse språka blir det uttala nesten åtte stavingar per sekund. Kinesarane snakkar tydeleg saktare. Dei uttalar berre fem stavingar i sekundet. Talefarten avheng av kor komplekse stavingane er. Når stavingane er komplekse, varer uttalen lengre. Tysk, til dømes, har tre lydar i kvar staving. Difor blir det snakka relativt langsamt. Å snakke fort betyr likevel ikkje at det er mykje å seie. Tvert imot! I raske stavingar er det berre litt informasjon. Sjølv om japanarane snakkar fort, overfører dei lite innhald. Det «langsame» språket kinesisk uttrykkjer derimot meir med færre ord. Stavingar på engelsk inneheld òg mykje informasjon. Det interessante er at alle dei undersøkte språka er omtrent like effektive! Det tyder at den som pratar langsamt, uttrykkjer meir. Og den som pratar fort, treng fleire ord. Til sjuande og sist kjem alle fram til målet omtrent likt...
Visste du?
Slovensk er et Sør-Slavisk språk. Det er morsmål for ca. 2 millioner mennesker. Disse lever i Slovenia, Kroatia, Serbia, Østerrike, Italia og Ungarn. Tsjekkisk, Slovakisk og Slovensk er like på mange måter. Det er også mange påvirkninger fra Serbokroatisk i Slovensk. Selv om Slovenia er et lite land har det mange forskjellige dialekter. Årsaken til det er språket har en meget begivenhetsrik historie. Dette gjenspeiles også i vokabularet som også inneholder mange fremmedspråklige begrep. Slovensk er skrevet med Latinske bokstaver. Grammatikken deles opp i seks deler og tre kjønn. Det er to offisielle måter å uttale Slovensk. En av disse skiller presist i mellom høye og lave toner. Den andre har med språkets arkaiske struktur. Slovenerne har alltid vært åpne med respekt til andre språk. Så de blir veldig glade når noen er interessert i deres språk!