Ordliste

nn to be allowed to   »   eo rajti fari ion

73 [syttitre]

to be allowed to

to be allowed to

73 [sepdek tri]

rajti fari ion

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Esperanto Spel Meir
Har du lov til å køyre bil enno? Ĉu -i-j---r--ta- -tiri-aŭ---? Ĉu vi jam rajtas stiri aŭton? Ĉ- v- j-m r-j-a- s-i-i a-t-n- ----------------------------- Ĉu vi jam rajtas stiri aŭton? 0
Har du lov til å drikke alkohol enno? Ĉu--i --m-r---as---------lko-o-on? Ĉu vi jam rajtas trinki alkoholon? Ĉ- v- j-m r-j-a- t-i-k- a-k-h-l-n- ---------------------------------- Ĉu vi jam rajtas trinki alkoholon? 0
Har du lov til å reise åleine til utlandet? Ĉ- vi --m -a-t---so-- --t--i----t-rla----? Ĉu vi jam rajtas sole veturi eksterlanden? Ĉ- v- j-m r-j-a- s-l- v-t-r- e-s-e-l-n-e-? ------------------------------------------ Ĉu vi jam rajtas sole veturi eksterlanden? 0
få lov til r-jti rajti r-j-i ----- rajti 0
Kan vi røykje her? Ĉu -- ---ta---u-- -----e? Ĉu ni rajtas fumi ĉi-tie? Ĉ- n- r-j-a- f-m- ĉ---i-? ------------------------- Ĉu ni rajtas fumi ĉi-tie? 0
Er det lov å røykje her? Ĉ--oni -a--a--fumi--i----? Ĉu oni rajtas fumi ĉi-tie? Ĉ- o-i r-j-a- f-m- ĉ---i-? -------------------------- Ĉu oni rajtas fumi ĉi-tie? 0
Kan eg betale med kredittkort? Ĉ----i rajtas--agi p-- ---di----to? Ĉu oni rajtas pagi per kreditkarto? Ĉ- o-i r-j-a- p-g- p-r k-e-i-k-r-o- ----------------------------------- Ĉu oni rajtas pagi per kreditkarto? 0
Kan eg betale med sjekk? Ĉu ----r-j--s --g- pe----ko? Ĉu oni rajtas pagi per ĉeko? Ĉ- o-i r-j-a- p-g- p-r ĉ-k-? ---------------------------- Ĉu oni rajtas pagi per ĉeko? 0
Kan eg berre betale kontant? Ĉu oni-r--tas -----nu---on---t-? Ĉu oni rajtas pagi nur kontante? Ĉ- o-i r-j-a- p-g- n-r k-n-a-t-? -------------------------------- Ĉu oni rajtas pagi nur kontante? 0
Kan eg få ringje til nokon? Ĉ--m- -----s --r t--efo--? Ĉu mi rajtas nur telefoni? Ĉ- m- r-j-a- n-r t-l-f-n-? -------------------------- Ĉu mi rajtas nur telefoni? 0
Kan eg få spørje om noko? Ĉu mi ----as n-r dem-nd----n? Ĉu mi rajtas nur demandi ion? Ĉ- m- r-j-a- n-r d-m-n-i i-n- ----------------------------- Ĉu mi rajtas nur demandi ion? 0
Kan eg få seie noko? Ĉu-mi---jt-- --r ---i ---? Ĉu mi rajtas nur diri ion? Ĉ- m- r-j-a- n-r d-r- i-n- -------------------------- Ĉu mi rajtas nur diri ion? 0
Han har ikkje lov til å sove i parken. Li -e -----s------ -n-l--par-o. Li ne rajtas dormi en la parko. L- n- r-j-a- d-r-i e- l- p-r-o- ------------------------------- Li ne rajtas dormi en la parko. 0
Han har ikkje lov til å sove i bilen. L--ne -a------ormi -n-l- --t-. Li ne rajtas dormi en la aŭto. L- n- r-j-a- d-r-i e- l- a-t-. ------------------------------ Li ne rajtas dormi en la aŭto. 0
Han har ikkje lov til å sove på togstasjonen. Li ne----ta--do--- -n-----tacido--. Li ne rajtas dormi en la stacidomo. L- n- r-j-a- d-r-i e- l- s-a-i-o-o- ----------------------------------- Li ne rajtas dormi en la stacidomo. 0
Kan vi setje oss? Ĉ--n---aj-a- s-diĝ-? Ĉu ni rajtas sidiĝi? Ĉ- n- r-j-a- s-d-ĝ-? -------------------- Ĉu ni rajtas sidiĝi? 0
Kan vi få menyen? Ĉu -- ra---s --v--l--m-----? Ĉu ni rajtas havi la menuon? Ĉ- n- r-j-a- h-v- l- m-n-o-? ---------------------------- Ĉu ni rajtas havi la menuon? 0
Kan vi betale kvar for oss? Ĉ---i--a-ta- pa-- -p-r--? Ĉu ni rajtas pagi aparte? Ĉ- n- r-j-a- p-g- a-a-t-? ------------------------- Ĉu ni rajtas pagi aparte? 0

Korleis hjernen lærer nye ord

Når vi lærer nye ord, lagrar hjernen vår nytt innhald. Læringa verkar rett nok berre ved konstant repetisjon. Kor godt hjernen vår lagrar ord, kjem an på fleire faktorar. Det viktigaste er at vi går gjennom ordforrådet med jamne mellomrom. Berre dei orda vi les eller skriv ofte, blir lagra. Du kan seie at desse orda blir arkivert som eit bilete. Dette prinsippet gjeld like mykje hjå aper. Aper kan lære å ‘lese’ ord dersom dei ser dei ofte nok. Sjølv om dei ikkje kan forstå orda, kjenner dei att forma. For å prate eit språk flytande, treng vi mange ord. Difor må ordforrådet vere godt organisert. Fordi minnet vårt fungerer som eit arkiv. For å finne eit ord snøgt, må minnet vite kvar det skal leite. Difor er det betre å lære ord i ein viss kontekst. Slik kan minnet vårt alltid finne den rette ‘mappa’. Men til og med det vi har lært godt, kan gå i gløymeboka. I slike tilfelle går kunnskapen frå det aktive til det passive lageret. Når vi gløymer, frigjer vi oss frå kunnskap vi ikkje treng. Det er slik hjernen lagar plass for nye og viktigare ting. Difor er det viktig at vi aktiverer kunnskapen vår med jamne mellomrom. Det som er i det passive lageret, er ikkje tapt for alltid. Når vi ser eit gløymt ord, hugsar vi det att. Det du har lært ein gong, lærer du snøggare andre gong. Den som vil utvide ordforrådet sitt, må utvide hobbyane sine òg. Fordi kvar einskild av oss har visse interesser. Difor er vi mest opptekne av dei same tinga. Men eit språk har mange ulike ordfelt. Så den som er interessert i politikk, burde òg lesa sportsartiklar no og då!