Ordliste

nn Kollektivtrafikk   »   ca Els transports públics

36 [trettiseks]

Kollektivtrafikk

Kollektivtrafikk

36 [trenta-sis]

Els transports públics

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Catalan Spel Meir
Kvar er busshaldeplassen? O-----la-p---d---e-l’au-ob--? O_ é_ l_ p_____ d_ l_________ O- é- l- p-r-d- d- l-a-t-b-s- ----------------------------- On és la parada de l’autobús? 0
Kva buss går til sentrum? Q-----u----- v---l -entr- d- l- c-u--t? Q___ a______ v_ a_ c_____ d_ l_ c______ Q-i- a-t-b-s v- a- c-n-r- d- l- c-u-a-? --------------------------------------- Quin autobús va al centre de la ciutat? 0
Kva linje må eg ta? Quin---í-----e--e ---nd--? Q____ l____ h_ d_ p_______ Q-i-a l-n-a h- d- p-e-d-e- -------------------------- Quina línia he de prendre? 0
Må eg byte buss? Hau---d- ------r -’-uto--s? H____ d_ c______ d_________ H-u-é d- c-n-i-r d-a-t-b-s- --------------------------- Hauré de canviar d’autobús? 0
Kvar må eg byte? O--h---e -an--ar? O_ h_ d_ c_______ O- h- d- c-n-i-r- ----------------- On he de canviar? 0
Kva kostar billetten? Q-ant-c---a un-bi---et? Q____ c____ u_ b_______ Q-a-t c-s-a u- b-t-l-t- ----------------------- Quant costa un bitllet? 0
Kor mange stopp er det til sentrum? Qu--t---p-ra--- -i -- f--s--l ce----? Q______ p______ h_ h_ f___ a_ c______ Q-a-t-s p-r-d-s h- h- f-n- a- c-n-r-? ------------------------------------- Quantes parades hi ha fins al centre? 0
Du må gå av her. H-- -e--aixar--qu-. H__ d_ b_____ a____ H-u d- b-i-a- a-u-. ------------------- Heu de baixar aquí. 0
Du må byte buss her. He- ---ba-x-r-p-- da-re--. H__ d_ b_____ p__ d_______ H-u d- b-i-a- p-r d-r-e-e- -------------------------- Heu de baixar per darrere. 0
Neste T-bane kjem om fem minutt. El-p-òx-------o --r--a--’a--í-c------n-t-. E_ p_____ m____ a_____ d_____ c___ m______ E- p-ò-i- m-t-o a-r-b- d-a-u- c-n- m-n-t-. ------------------------------------------ El pròxim metro arriba d’aquí cinc minuts. 0
Neste trikk kjem om ti minutt. E---ròxi---r----a---r-b--d-aqu- d-u-m--uts. E_ p_____ t______ a_____ d_____ d__ m______ E- p-ò-i- t-a-v-a a-r-b- d-a-u- d-u m-n-t-. ------------------------------------------- El pròxim tramvia arriba d’aquí deu minuts. 0
Neste buss kjem om eit kvarter. El--rò--m---to--s--r--b- d’-quí--ui--e-m-----. E_ p_____ a______ a_____ d_____ q_____ m______ E- p-ò-i- a-t-b-s a-r-b- d-a-u- q-i-z- m-n-t-. ---------------------------------------------- El pròxim autobús arriba d’aquí quinze minuts. 0
Når går den siste T-banen? Q-a- -a--- -l d-rre--t--n? Q___ p____ e_ d_____ t____ Q-a- p-s-a e- d-r-e- t-e-? -------------------------- Quan passa el darrer tren? 0
Når går den siste trikken? Qu-n p-s---el ----e- ----vi-? Q___ p____ e_ d_____ t_______ Q-a- p-s-a e- d-r-e- t-a-v-a- ----------------------------- Quan passa el darrer tramvia? 0
Når går den siste bussen? Q-a- --ss---- -a-r----u-o--s? Q___ p____ e_ d_____ a_______ Q-a- p-s-a e- d-r-e- a-t-b-s- ----------------------------- Quan passa el darrer autobús? 0
Har du billett? Que -é---tl-e-? Q__ t_ b_______ Q-e t- b-t-l-t- --------------- Que té bitllet? 0
Billett? – Nei, det har eg ikkje. B-tl-et- – No- ---e- t--c. B_______ – N__ n_ e_ t____ B-t-l-t- – N-, n- e- t-n-. -------------------------- Bitllet? – No, no en tinc. 0
Då må du betale bot. Llav--s -os----a-de-----r --a-mult-. L______ v____ h_ d_ p____ u__ m_____ L-a-o-s v-s-è h- d- p-g-r u-a m-l-a- ------------------------------------ Llavors vostè ha de pagar una multa. 0

Språkutvikling

Kvifor vi snakkar med kvarandre, er ganske klart. Vi vil utveksle idear og forstå einannan. Nøyaktig korleis språket oppsto, er ikkje fullt så klart. Det finst ulike teoriar om det. Det er i alle fall sikkert at språk er eit særs gamalt fenomen. Visse fysiske eigenskapar var ein føresetnad for språk. Dei var naudsynte for at vi skulle kunne lage lydar. Allereie neandertalane hadde evne til å bruke røysta si. Gjennom det var dei annleis enn dyra. I tillegg var ei kraftig, fast røyst ein fordel når dei skulle forsvare seg. Med røysta kunne dei truge eller skremme fiendar. Den gongen fanst det allereie verkty, og elden var teken i bruk. Denne kunnskapen måtte gjevast vidare på ein eller annan måte. Språket var viktig for å kunne jakte i grupper òg. Så tidleg som for to millionar år sidan var det ei grunnleggjande forståing mellom menneske. Dei fyrste språklege elementa var teikn og rørsler. Men menneska ville forstå einannan i mørkret òg. Difor måtte dei kunne snakke med kvarandre utan å sjå kvarandre. Difor utvikla røysta seg, og erstatta teikna. Det vi meinar med språk, er minst 50.000 år gamalt. Då homo sapiens forlet Afrika, spreidde arten seg over heile verda. Språka i ulike område skilde lag. Det vil seie at ulike språkfamiliar oppstod. Rett nok inneheld dei berre grunnlaget for språksystem. Dei fyrste språka var langt mindre innfløkte enn språk i dag. Gjennom grammatikk, fonologi og semantikk vart dei vidareutvikla. Du kan seie at ulike språk har ulike løysingar. Problemet har alltid vore det same: Korleis skal eg vise kva eg tenkjer?
Visste du?
Brasiliansk portugisisk er blant de romanske språkene. Det oppstod fra Europeisk Portugisisk. Dette ble stammer fra kolonipolitikken Portugal hadde i Sør-Amerika. I dag er Brasil det største portugisisktalende land i verden. Det er ca. 190 millioner mennesker som har Brasiliansk Portugisisk som morsmål. Språket har også stor innflytelse på andre søramerikanske land. Det er til og med et hybrid språk som inneholder Portugisisk og Spansk. Tidligere brukte Brasil noe som lignet mer på den Europeiske modellen. Fra 1930 tallet våknet bevisstheten om brasiliansk kultur. Brasilianerne var stolte av sitt språk og ønsket å understreke særegenheten sterkere. Det var stor innsats for å holde sammen de to språkene. Det ble for eksempel laget en avtale om felles staving. Den største forskjellen mellom de to variantene i dag er uttalen. Det Brasilianske inneholder noe vokabular fra Indianismen, noe som mangler i Europa. Oppdag dette spennende språket - det er et av de viktigste i verden!