Ordliste

nn Kollektivtrafikk   »   en Public transportation

36 [trettiseks]

Kollektivtrafikk

Kollektivtrafikk

36 [thirty-six]

Public transportation

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk English (UK) Spel Meir
Kvar er busshaldeplassen? W-e-e ---the-b-s-stop? W____ i_ t__ b__ s____ W-e-e i- t-e b-s s-o-? ---------------------- Where is the bus stop? 0
Kva buss går til sentrum? Wh--h b-s----- to -h- --t----nt-------nt-r -am.)? W____ b__ g___ t_ t__ c___ c_____ / c_____ (_____ W-i-h b-s g-e- t- t-e c-t- c-n-r- / c-n-e- (-m-)- ------------------------------------------------- Which bus goes to the city centre / center (am.)? 0
Kva linje må eg ta? Whi-h bu--d- I-h-v- -o -ak-? W____ b__ d_ I h___ t_ t____ W-i-h b-s d- I h-v- t- t-k-? ---------------------------- Which bus do I have to take? 0
Må eg byte buss? D----h-v- t---h-ng-? D_ I h___ t_ c______ D- I h-v- t- c-a-g-? -------------------- Do I have to change? 0
Kvar må eg byte? Whe-e -----h-v---o-c-----? W____ d_ I h___ t_ c______ W-e-e d- I h-v- t- c-a-g-? -------------------------- Where do I have to change? 0
Kva kostar billetten? Ho- -u-h do-- - --cke------? H__ m___ d___ a t_____ c____ H-w m-c- d-e- a t-c-e- c-s-? ---------------------------- How much does a ticket cost? 0
Kor mange stopp er det til sentrum? Ho---an----op- --- --e-e-be--re--ow-town-----e--ity-ce---e? H__ m___ s____ a__ t____ b_____ d_______ / t__ c___ c______ H-w m-n- s-o-s a-e t-e-e b-f-r- d-w-t-w- / t-e c-t- c-n-r-? ----------------------------------------------------------- How many stops are there before downtown / the city centre? 0
Du må gå av her. Y-u---ve-to g-t--f--h-re. Y__ h___ t_ g__ o__ h____ Y-u h-v- t- g-t o-f h-r-. ------------------------- You have to get off here. 0
Du må byte buss her. You ---e-to g-t -f---t t-e back. Y__ h___ t_ g__ o__ a_ t__ b____ Y-u h-v- t- g-t o-f a- t-e b-c-. -------------------------------- You have to get off at the back. 0
Neste T-bane kjem om fem minutt. The next t-a-- i---n - mi-u-es. T__ n___ t____ i_ i_ 5 m_______ T-e n-x- t-a-n i- i- 5 m-n-t-s- ------------------------------- The next train is in 5 minutes. 0
Neste trikk kjem om ti minutt. T-e nex- --a- -s-i- 10 --nutes. T__ n___ t___ i_ i_ 1_ m_______ T-e n-x- t-a- i- i- 1- m-n-t-s- ------------------------------- The next tram is in 10 minutes. 0
Neste buss kjem om eit kvarter. T-e-n-xt --- -s -n--5----u--s. T__ n___ b__ i_ i_ 1_ m_______ T-e n-x- b-s i- i- 1- m-n-t-s- ------------------------------ The next bus is in 15 minutes. 0
Når går den siste T-banen? W-en-i--the l-st-t---n? W___ i_ t__ l___ t_____ W-e- i- t-e l-s- t-a-n- ----------------------- When is the last train? 0
Når går den siste trikken? Wh-n-is the-la-t tram? W___ i_ t__ l___ t____ W-e- i- t-e l-s- t-a-? ---------------------- When is the last tram? 0
Når går den siste bussen? W-e--is--------- b-s? W___ i_ t__ l___ b___ W-e- i- t-e l-s- b-s- --------------------- When is the last bus? 0
Har du billett? D---o---a-e -----ket? D_ y__ h___ a t______ D- y-u h-v- a t-c-e-? --------------------- Do you have a ticket? 0
Billett? – Nei, det har eg ikkje. A-----e-? – No-----o-’- hav--o--. A t______ – N__ I d____ h___ o___ A t-c-e-? – N-, I d-n-t h-v- o-e- --------------------------------- A ticket? – No, I don’t have one. 0
Då må du betale bot. Th-- --- ha-- t--pa--a f--e. T___ y__ h___ t_ p__ a f____ T-e- y-u h-v- t- p-y a f-n-. ---------------------------- Then you have to pay a fine. 0

Språkutvikling

Kvifor vi snakkar med kvarandre, er ganske klart. Vi vil utveksle idear og forstå einannan. Nøyaktig korleis språket oppsto, er ikkje fullt så klart. Det finst ulike teoriar om det. Det er i alle fall sikkert at språk er eit særs gamalt fenomen. Visse fysiske eigenskapar var ein føresetnad for språk. Dei var naudsynte for at vi skulle kunne lage lydar. Allereie neandertalane hadde evne til å bruke røysta si. Gjennom det var dei annleis enn dyra. I tillegg var ei kraftig, fast røyst ein fordel når dei skulle forsvare seg. Med røysta kunne dei truge eller skremme fiendar. Den gongen fanst det allereie verkty, og elden var teken i bruk. Denne kunnskapen måtte gjevast vidare på ein eller annan måte. Språket var viktig for å kunne jakte i grupper òg. Så tidleg som for to millionar år sidan var det ei grunnleggjande forståing mellom menneske. Dei fyrste språklege elementa var teikn og rørsler. Men menneska ville forstå einannan i mørkret òg. Difor måtte dei kunne snakke med kvarandre utan å sjå kvarandre. Difor utvikla røysta seg, og erstatta teikna. Det vi meinar med språk, er minst 50.000 år gamalt. Då homo sapiens forlet Afrika, spreidde arten seg over heile verda. Språka i ulike område skilde lag. Det vil seie at ulike språkfamiliar oppstod. Rett nok inneheld dei berre grunnlaget for språksystem. Dei fyrste språka var langt mindre innfløkte enn språk i dag. Gjennom grammatikk, fonologi og semantikk vart dei vidareutvikla. Du kan seie at ulike språk har ulike løysingar. Problemet har alltid vore det same: Korleis skal eg vise kva eg tenkjer?
Visste du?
Brasiliansk portugisisk er blant de romanske språkene. Det oppstod fra Europeisk Portugisisk. Dette ble stammer fra kolonipolitikken Portugal hadde i Sør-Amerika. I dag er Brasil det største portugisisktalende land i verden. Det er ca. 190 millioner mennesker som har Brasiliansk Portugisisk som morsmål. Språket har også stor innflytelse på andre søramerikanske land. Det er til og med et hybrid språk som inneholder Portugisisk og Spansk. Tidligere brukte Brasil noe som lignet mer på den Europeiske modellen. Fra 1930 tallet våknet bevisstheten om brasiliansk kultur. Brasilianerne var stolte av sitt språk og ønsket å understreke særegenheten sterkere. Det var stor innsats for å holde sammen de to språkene. Det ble for eksempel laget en avtale om felles staving. Den største forskjellen mellom de to variantene i dag er uttalen. Det Brasilianske inneholder noe vokabular fra Indianismen, noe som mangler i Europa. Oppdag dette spennende språket - det er et av de viktigste i verden!