Ordliste

nn Kollektivtrafikk   »   et Ühistransport

36 [trettiseks]

Kollektivtrafikk

Kollektivtrafikk

36 [kolmkümmend kuus]

Ühistransport

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Estonian Spel Meir
Kvar er busshaldeplassen? Ku- asub b-ssipe---s? K__ a___ b___________ K-s a-u- b-s-i-e-t-s- --------------------- Kus asub bussipeatus? 0
Kva buss går til sentrum? M-ll-----u-- --i-a- -es---n--? M______ b___ s_____ k_________ M-l-i-e b-s- s-i-a- k-s-l-n-a- ------------------------------ Milline buss sõidab kesklinna? 0
Kva linje må eg ta? Mi-lise-l-in-ga-p-a-s----õi-m-? M______ l______ p______ s______ M-l-i-e l-i-i-a p-a-s-n s-i-m-? ------------------------------- Millise liiniga peaksin sõitma? 0
Må eg byte buss? K------p-an -m--- -stu--? K__ m_ p___ ü____ i______ K-s m- p-a- ü-b-r i-t-m-? ------------------------- Kas ma pean ümber istuma? 0
Kvar må eg byte? K-- m---m-er--st-ma -e-n? K__ m_ ü____ i_____ p____ K-s m- ü-b-r i-t-m- p-a-? ------------------------- Kus ma ümber istuma pean? 0
Kva kostar billetten? Mi- m-ks-b--ile-? M__ m_____ p_____ M-s m-k-a- p-l-t- ----------------- Mis maksab pilet? 0
Kor mange stopp er det til sentrum? M----peat-st -- ---klin---i? M___ p______ o_ k___________ M-t- p-a-u-t o- k-s-l-n-a-i- ---------------------------- Mitu peatust on kesklinnani? 0
Du må gå av her. Te -eat--s-i- ---j---. T_ p____ s___ v_______ T- p-a-e s-i- v-l-u-a- ---------------------- Te peate siin väljuma. 0
Du må byte buss her. T- p--te-t-g-nt v--j--a. T_ p____ t_____ v_______ T- p-a-e t-g-n- v-l-u-a- ------------------------ Te peate tagant väljuma. 0
Neste T-bane kjem om fem minutt. J-rg-in--m-t-oor-ng---l-b-5-m--ut-----a--. J_______ m_________ t____ 5 m_____ p______ J-r-m-n- m-t-o-r-n- t-l-b 5 m-n-t- p-r-s-. ------------------------------------------ Järgmine metroorong tuleb 5 minuti pärast. 0
Neste trikk kjem om ti minutt. J-rgm-n- -r--m --leb-1- minu-- pär-s-. J_______ t____ t____ 1_ m_____ p______ J-r-m-n- t-a-m t-l-b 1- m-n-t- p-r-s-. -------------------------------------- Järgmine tramm tuleb 10 minuti pärast. 0
Neste buss kjem om eit kvarter. J-r-mi-- buss -ul-------i---i p---st. J_______ b___ t____ 1_ m_____ p______ J-r-m-n- b-s- t-l-b 1- m-n-t- p-r-s-. ------------------------------------- Järgmine buss tuleb 15 minuti pärast. 0
Når går den siste T-banen? M--lal --he---i-man--me-roo---g? M_____ l____ v______ m__________ M-l-a- l-h-b v-i-a-e m-t-o-r-n-? -------------------------------- Millal läheb viimane metroorong? 0
Når går den siste trikken? M---al l--eb --ima-e-tra-m? M_____ l____ v______ t_____ M-l-a- l-h-b v-i-a-e t-a-m- --------------------------- Millal läheb viimane tramm? 0
Når går den siste bussen? M-ll-l läh-- vi-man- --ss? M_____ l____ v______ b____ M-l-a- l-h-b v-i-a-e b-s-? -------------------------- Millal läheb viimane buss? 0
Har du billett? K-s-t----o- p-let? K__ t___ o_ p_____ K-s t-i- o- p-l-t- ------------------ Kas teil on pilet? 0
Billett? – Nei, det har eg ikkje. Pilet? –-Ei,--ul -i---e. P_____ – E__ m__ e_ o___ P-l-t- – E-, m-l e- o-e- ------------------------ Pilet? – Ei, mul ei ole. 0
Då må du betale bot. S-----e--e ----r-hv- maks--. S___ p____ t_ t_____ m______ S-i- p-a-e t- t-a-v- m-k-m-. ---------------------------- Siis peate te trahvi maksma. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Estonian (1-100) MP3 Estonian (1-100)
Ingen video funne!

Språkutvikling

Kvifor vi snakkar med kvarandre, er ganske klart. Vi vil utveksle idear og forstå einannan. Nøyaktig korleis språket oppsto, er ikkje fullt så klart. Det finst ulike teoriar om det. Det er i alle fall sikkert at språk er eit særs gamalt fenomen. Visse fysiske eigenskapar var ein føresetnad for språk. Dei var naudsynte for at vi skulle kunne lage lydar. Allereie neandertalane hadde evne til å bruke røysta si. Gjennom det var dei annleis enn dyra. I tillegg var ei kraftig, fast røyst ein fordel når dei skulle forsvare seg. Med røysta kunne dei truge eller skremme fiendar. Den gongen fanst det allereie verkty, og elden var teken i bruk. Denne kunnskapen måtte gjevast vidare på ein eller annan måte. Språket var viktig for å kunne jakte i grupper òg. Så tidleg som for to millionar år sidan var det ei grunnleggjande forståing mellom menneske. Dei fyrste språklege elementa var teikn og rørsler. Men menneska ville forstå einannan i mørkret òg. Difor måtte dei kunne snakke med kvarandre utan å sjå kvarandre. Difor utvikla røysta seg, og erstatta teikna. Det vi meinar med språk, er minst 50.000 år gamalt. Då homo sapiens forlet Afrika, spreidde arten seg over heile verda. Språka i ulike område skilde lag. Det vil seie at ulike språkfamiliar oppstod. Rett nok inneheld dei berre grunnlaget for språksystem. Dei fyrste språka var langt mindre innfløkte enn språk i dag. Gjennom grammatikk, fonologi og semantikk vart dei vidareutvikla. Du kan seie at ulike språk har ulike løysingar. Problemet har alltid vore det same: Korleis skal eg vise kva eg tenkjer?
Visste du?
Brasiliansk portugisisk er blant de romanske språkene. Det oppstod fra Europeisk Portugisisk. Dette ble stammer fra kolonipolitikken Portugal hadde i Sør-Amerika. I dag er Brasil det største portugisisktalende land i verden. Det er ca. 190 millioner mennesker som har Brasiliansk Portugisisk som morsmål. Språket har også stor innflytelse på andre søramerikanske land. Det er til og med et hybrid språk som inneholder Portugisisk og Spansk. Tidligere brukte Brasil noe som lignet mer på den Europeiske modellen. Fra 1930 tallet våknet bevisstheten om brasiliansk kultur. Brasilianerne var stolte av sitt språk og ønsket å understreke særegenheten sterkere. Det var stor innsats for å holde sammen de to språkene. Det ble for eksempel laget en avtale om felles staving. Den største forskjellen mellom de to variantene i dag er uttalen. Det Brasilianske inneholder noe vokabular fra Indianismen, noe som mangler i Europa. Oppdag dette spennende språket - det er et av de viktigste i verden!