Ordliste

nn Kollektivtrafikk   »   ka საზოგადოებრივი ტრანსპორტი

36 [trettiseks]

Kollektivtrafikk

Kollektivtrafikk

36 [ოცდათექვსმეტი]

36 [otsdatekvsmet\'i]

საზოგადოებრივი ტრანსპორტი

[sazogadoebrivi t'ransp'ort'i]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Georgian Spel Meir
Kvar er busshaldeplassen? სა--ა-ი--ავტ--უსის-გ-ჩ----ა? ს__ ა___ ა________ გ________ ს-დ ა-ი- ა-ტ-ბ-ს-ს გ-ჩ-რ-ბ-? ---------------------------- სად არის ავტობუსის გაჩერება? 0
s----ri------obu-i----chere-a? s__ a___ a_________ g_________ s-d a-i- a-t-o-u-i- g-c-e-e-a- ------------------------------ sad aris avt'obusis gachereba?
Kva buss går til sentrum? რ--ე-ი--ვ------ მიდი--ც--ტ---? რ_____ ა_______ მ____ ც_______ რ-მ-ლ- ა-ტ-ბ-ს- მ-დ-ს ც-ნ-რ-ი- ------------------------------ რომელი ავტობუსი მიდის ცენტრში? 0
r-meli a--'o--s---id----s----rsh-? r_____ a________ m____ t__________ r-m-l- a-t-o-u-i m-d-s t-e-t-r-h-? ---------------------------------- romeli avt'obusi midis tsent'rshi?
Kva linje må eg ta? რომ----ხ---- უ--ა --მ-ზა---? რ_____ ხ____ უ___ ვ_________ რ-მ-ლ- ხ-ზ-თ უ-დ- ვ-მ-ზ-ვ-ო- ---------------------------- რომელი ხაზით უნდა ვიმგზავრო? 0
ro-e---k-a-i--und- -im--a---? r_____ k_____ u___ v_________ r-m-l- k-a-i- u-d- v-m-z-v-o- ----------------------------- romeli khazit unda vimgzavro?
Må eg byte buss? უნდა ---ა-ჯდ-? უ___ გ________ უ-დ- გ-დ-ვ-დ-? -------------- უნდა გადავჯდე? 0
und- --d-v--e? u___ g________ u-d- g-d-v-d-? -------------- unda gadavjde?
Kvar må eg byte? სად უნდ--გ---ვ---? ს__ უ___ გ________ ს-დ უ-დ- გ-დ-ვ-დ-? ------------------ სად უნდა გადავჯდე? 0
s-d----- gad-v--e? s__ u___ g________ s-d u-d- g-d-v-d-? ------------------ sad unda gadavjde?
Kva kostar billetten? რ-----ს--რთ- ბ--ე--? რ_ ღ___ ე___ ბ______ რ- ღ-რ- ე-თ- ბ-ლ-თ-? -------------------- რა ღირს ერთი ბილეთი? 0
ra --ir--er-- -il-t-? r_ g____ e___ b______ r- g-i-s e-t- b-l-t-? --------------------- ra ghirs erti bileti?
Kor mange stopp er det til sentrum? რამ-ე-ი---ჩ----აა ცე-ტრ-მ--? რ______ გ________ ც_________ რ-მ-ე-ი გ-ჩ-რ-ბ-ა ც-ნ-რ-მ-ე- ---------------------------- რამდენი გაჩერებაა ცენტრამდე? 0
r--deni-gach--eb----sen-'r--de? r______ g_________ t___________ r-m-e-i g-c-e-e-a- t-e-t-r-m-e- ------------------------------- ramdeni gacherebaa tsent'ramde?
Du må gå av her. ა--უნდ---ა--ძ-ნდეთ. ა_ უ___ ჩ__________ ა- უ-დ- ჩ-ბ-ძ-ნ-ე-. ------------------- აქ უნდა ჩაბრძანდეთ. 0
a-----a -ha-r--a----. a_ u___ c____________ a- u-d- c-a-r-z-n-e-. --------------------- ak unda chabrdzandet.
Du må byte buss her. უკნ---ნ ---ა --ბ-ძა----. უ______ უ___ ჩ__________ უ-ნ-დ-ნ უ-დ- ჩ-ბ-ძ-ნ-ე-. ------------------------ უკნიდან უნდა ჩაბრძანდეთ. 0
u--n---- ---a cha-rdza-d--. u_______ u___ c____________ u-'-i-a- u-d- c-a-r-z-n-e-. --------------------------- uk'nidan unda chabrdzandet.
Neste T-bane kjem om fem minutt. მ-ტ--ს-შემ-ე-ი-მ------ელი - -უთში მ-ვა. მ_____ შ______ მ_________ 5 წ____ მ____ მ-ტ-ო- შ-მ-ე-ი მ-ტ-რ-ბ-ლ- 5 წ-თ-ი მ-ვ-. --------------------------------------- მეტროს შემდეგი მატარებელი 5 წუთში მოვა. 0
me-'ro- she--egi ma----eb--i-5-------h- ----. m______ s_______ m__________ 5 t_______ m____ m-t-r-s s-e-d-g- m-t-a-e-e-i 5 t-'-t-h- m-v-. --------------------------------------------- met'ros shemdegi mat'arebeli 5 ts'utshi mova.
Neste trikk kjem om ti minutt. შემ-ე-ი ტრ----ი--- -უ-ში მოვა. შ______ ტ______ 1_ წ____ მ____ შ-მ-ე-ი ტ-ა-ვ-ი 1- წ-თ-ი მ-ვ-. ------------------------------ შემდეგი ტრამვაი 10 წუთში მოვა. 0
s-e-d-gi------va- ---t--uts-- -ov-. s_______ t_______ 1_ t_______ m____ s-e-d-g- t-r-m-a- 1- t-'-t-h- m-v-. ----------------------------------- shemdegi t'ramvai 10 ts'utshi mova.
Neste buss kjem om eit kvarter. შ---ეგ--ავ-ობ-სი-15 წუთ-ი -ოვ-. შ______ ა_______ 1_ წ____ მ____ შ-მ-ე-ი ა-ტ-ბ-ს- 1- წ-თ-ი მ-ვ-. ------------------------------- შემდეგი ავტობუსი 15 წუთში მოვა. 0
s--m---- -vt-ob-si--5 ts'-t-------a. s_______ a________ 1_ t_______ m____ s-e-d-g- a-t-o-u-i 1- t-'-t-h- m-v-. ------------------------------------ shemdegi avt'obusi 15 ts'utshi mova.
Når går den siste T-banen? რ-დის გადის-მეტრო----ლ--მა-არებე-ი? რ____ გ____ მ_____ ბ___ მ__________ რ-დ-ს გ-დ-ს მ-ტ-ო- ბ-ლ- მ-ტ-რ-ბ-ლ-? ----------------------------------- როდის გადის მეტროს ბოლო მატარებელი? 0
ro--- gad-s-me---o--bolo ---'--e---i? r____ g____ m______ b___ m___________ r-d-s g-d-s m-t-r-s b-l- m-t-a-e-e-i- ------------------------------------- rodis gadis met'ros bolo mat'arebeli?
Når går den siste trikken? რო-ის-გად-- ბოლ--ტ-ა--ა-? რ____ გ____ ბ___ ტ_______ რ-დ-ს გ-დ-ს ბ-ლ- ტ-ა-ვ-ი- ------------------------- როდის გადის ბოლო ტრამვაი? 0
r---s-g-di- -o-o t'-a-v--? r____ g____ b___ t________ r-d-s g-d-s b-l- t-r-m-a-? -------------------------- rodis gadis bolo t'ramvai?
Når går den siste bussen? რ-დ-ს გა--ს---ლო -ვ---უს-? რ____ გ____ ბ___ ა________ რ-დ-ს გ-დ-ს ბ-ლ- ა-ტ-ბ-ს-? -------------------------- როდის გადის ბოლო ავტობუსი? 0
r--is ----- -olo-avt'o--s-? r____ g____ b___ a_________ r-d-s g-d-s b-l- a-t-o-u-i- --------------------------- rodis gadis bolo avt'obusi?
Har du billett? გა-ვთ ბი-ეთი? გ____ ბ______ გ-ქ-თ ბ-ლ-თ-? ------------- გაქვთ ბილეთი? 0
ga-vt b-leti? g____ b______ g-k-t b-l-t-? ------------- gakvt bileti?
Billett? – Nei, det har eg ikkje. ბი--თ-? ---ა--ა- --ქ--. ბ______ -____ ა_ მ_____ ბ-ლ-თ-? --რ-, ა- მ-ქ-ს- ----------------------- ბილეთი? -არა, არ მაქვს. 0
bilet-? ---a---r-ma---. b______ -____ a_ m_____ b-l-t-? --r-, a- m-k-s- ----------------------- bileti? -ara, ar makvs.
Då må du betale bot. მაშ----ა--მა -ნდ---ადაიხ--ოთ! მ____ ჯ_____ უ___ გ__________ მ-შ-ნ ჯ-რ-მ- უ-დ- გ-დ-ი-ა-ო-! ----------------------------- მაშინ ჯარიმა უნდა გადაიხადოთ! 0
mashi- jar-ma-un-- -ad--k---ot! m_____ j_____ u___ g___________ m-s-i- j-r-m- u-d- g-d-i-h-d-t- ------------------------------- mashin jarima unda gadaikhadot!

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Georgian (1-100) MP3 Georgian (1-100)
Ingen video funne!

Språkutvikling

Kvifor vi snakkar med kvarandre, er ganske klart. Vi vil utveksle idear og forstå einannan. Nøyaktig korleis språket oppsto, er ikkje fullt så klart. Det finst ulike teoriar om det. Det er i alle fall sikkert at språk er eit særs gamalt fenomen. Visse fysiske eigenskapar var ein føresetnad for språk. Dei var naudsynte for at vi skulle kunne lage lydar. Allereie neandertalane hadde evne til å bruke røysta si. Gjennom det var dei annleis enn dyra. I tillegg var ei kraftig, fast røyst ein fordel når dei skulle forsvare seg. Med røysta kunne dei truge eller skremme fiendar. Den gongen fanst det allereie verkty, og elden var teken i bruk. Denne kunnskapen måtte gjevast vidare på ein eller annan måte. Språket var viktig for å kunne jakte i grupper òg. Så tidleg som for to millionar år sidan var det ei grunnleggjande forståing mellom menneske. Dei fyrste språklege elementa var teikn og rørsler. Men menneska ville forstå einannan i mørkret òg. Difor måtte dei kunne snakke med kvarandre utan å sjå kvarandre. Difor utvikla røysta seg, og erstatta teikna. Det vi meinar med språk, er minst 50.000 år gamalt. Då homo sapiens forlet Afrika, spreidde arten seg over heile verda. Språka i ulike område skilde lag. Det vil seie at ulike språkfamiliar oppstod. Rett nok inneheld dei berre grunnlaget for språksystem. Dei fyrste språka var langt mindre innfløkte enn språk i dag. Gjennom grammatikk, fonologi og semantikk vart dei vidareutvikla. Du kan seie at ulike språk har ulike løysingar. Problemet har alltid vore det same: Korleis skal eg vise kva eg tenkjer?
Visste du?
Brasiliansk portugisisk er blant de romanske språkene. Det oppstod fra Europeisk Portugisisk. Dette ble stammer fra kolonipolitikken Portugal hadde i Sør-Amerika. I dag er Brasil det største portugisisktalende land i verden. Det er ca. 190 millioner mennesker som har Brasiliansk Portugisisk som morsmål. Språket har også stor innflytelse på andre søramerikanske land. Det er til og med et hybrid språk som inneholder Portugisisk og Spansk. Tidligere brukte Brasil noe som lignet mer på den Europeiske modellen. Fra 1930 tallet våknet bevisstheten om brasiliansk kultur. Brasilianerne var stolte av sitt språk og ønsket å understreke særegenheten sterkere. Det var stor innsats for å holde sammen de to språkene. Det ble for eksempel laget en avtale om felles staving. Den største forskjellen mellom de to variantene i dag er uttalen. Det Brasilianske inneholder noe vokabular fra Indianismen, noe som mangler i Europa. Oppdag dette spennende språket - det er et av de viktigste i verden!