Ordliste

nn Kollektivtrafikk   »   it Trasporti pubblici

36 [trettiseks]

Kollektivtrafikk

Kollektivtrafikk

36 [trentasei]

Trasporti pubblici

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Kvar er busshaldeplassen? Do-’è--a ---ma-- d-ll’aut-bu-? D____ l_ f______ d____________ D-v-è l- f-r-a-a d-l-’-u-o-u-? ------------------------------ Dov’è la fermata dell’autobus? 0
Kva buss går til sentrum? Q---e a--ob-s ---in-c-nt--? Q____ a______ v_ i_ c______ Q-a-e a-t-b-s v- i- c-n-r-? --------------------------- Quale autobus va in centro? 0
Kva linje må eg ta? C----in------- pr---e-e? C__ l____ d___ p________ C-e l-n-a d-v- p-e-d-r-? ------------------------ Che linea devo prendere? 0
Må eg byte buss? De----a-b----? D___ c________ D-v- c-m-i-r-? -------------- Devo cambiare? 0
Kvar må eg byte? Do-e -e-- -ambi-re? D___ d___ c________ D-v- d-v- c-m-i-r-? ------------------- Dove devo cambiare? 0
Kva kostar billetten? Q-an---cost---- --g--e---? Q_____ c____ u_ b_________ Q-a-t- c-s-a u- b-g-i-t-o- -------------------------- Quanto costa un biglietto? 0
Kor mange stopp er det til sentrum? Quant---erm--- ci--o-o f-no-i---en--o? Q_____ f______ c_ s___ f___ i_ c______ Q-a-t- f-r-a-e c- s-n- f-n- i- c-n-r-? -------------------------------------- Quante fermate ci sono fino in centro? 0
Du må gå av her. De---s-e--e-e -u-. D___ s_______ q___ D-v- s-e-d-r- q-i- ------------------ Deve scendere qui. 0
Du må byte buss her. Deve s-end----------. D___ s_______ d______ D-v- s-e-d-r- d-e-r-. --------------------- Deve scendere dietro. 0
Neste T-bane kjem om fem minutt. L- p---------e----o-i-a-a -rriv---ra-c---ue min-t-. L_ p_______ m____________ a_____ f__ c_____ m______ L- p-o-s-m- m-t-o-o-i-a-a a-r-v- f-a c-n-u- m-n-t-. --------------------------------------------------- La prossima metropolitana arriva fra cinque minuti. 0
Neste trikk kjem om ti minutt. I---ros-i-- t-am p-ssa--ra-----i --n-t-. I_ p_______ t___ p____ f__ d____ m______ I- p-o-s-m- t-a- p-s-a f-a d-e-i m-n-t-. ---------------------------------------- Il prossimo tram passa fra dieci minuti. 0
Neste buss kjem om eit kvarter. I----o-s-mo--u-o--s -a--a f---qu---ic--m-nut-. I_ p_______ a______ p____ f__ q_______ m______ I- p-o-s-m- a-t-b-s p-s-a f-a q-i-d-c- m-n-t-. ---------------------------------------------- Il prossimo autobus passa fra quindici minuti. 0
Når går den siste T-banen? Q-an-o-p-r---l’u-ti-a -e---po-i--na? Q_____ p____ l_______ m_____________ Q-a-d- p-r-e l-u-t-m- m-t-o-o-i-a-a- ------------------------------------ Quando parte l’ultima metropolitana? 0
Når går den siste trikken? Qu-nd- -a-te l’u-ti-o --a-? Q_____ p____ l_______ t____ Q-a-d- p-r-e l-u-t-m- t-a-? --------------------------- Quando parte l’ultimo tram? 0
Når går den siste bussen? Q-a-d- -ar---l’--tim- --t--us? Q_____ p____ l_______ a_______ Q-a-d- p-r-e l-u-t-m- a-t-b-s- ------------------------------ Quando parte l’ultimo autobus? 0
Har du billett? H- il big--etto? H_ i_ b_________ H- i- b-g-i-t-o- ---------------- Ha il biglietto? 0
Billett? – Nei, det har eg ikkje. I- b---ie-----–-No, -o- ce l-ho. I_ b_________ – N__ n__ c_ l____ I- b-g-i-t-o- – N-, n-n c- l-h-. -------------------------------- Il biglietto? – No, non ce l’ho. 0
Då må du betale bot. Al-ora d--- paga---la m----. A_____ d___ p_____ l_ m_____ A-l-r- d-v- p-g-r- l- m-l-a- ---------------------------- Allora deve pagare la multa. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Italian (1-100) MP3 Italian (1-100)
Ingen video funne!

Språkutvikling

Kvifor vi snakkar med kvarandre, er ganske klart. Vi vil utveksle idear og forstå einannan. Nøyaktig korleis språket oppsto, er ikkje fullt så klart. Det finst ulike teoriar om det. Det er i alle fall sikkert at språk er eit særs gamalt fenomen. Visse fysiske eigenskapar var ein føresetnad for språk. Dei var naudsynte for at vi skulle kunne lage lydar. Allereie neandertalane hadde evne til å bruke røysta si. Gjennom det var dei annleis enn dyra. I tillegg var ei kraftig, fast røyst ein fordel når dei skulle forsvare seg. Med røysta kunne dei truge eller skremme fiendar. Den gongen fanst det allereie verkty, og elden var teken i bruk. Denne kunnskapen måtte gjevast vidare på ein eller annan måte. Språket var viktig for å kunne jakte i grupper òg. Så tidleg som for to millionar år sidan var det ei grunnleggjande forståing mellom menneske. Dei fyrste språklege elementa var teikn og rørsler. Men menneska ville forstå einannan i mørkret òg. Difor måtte dei kunne snakke med kvarandre utan å sjå kvarandre. Difor utvikla røysta seg, og erstatta teikna. Det vi meinar med språk, er minst 50.000 år gamalt. Då homo sapiens forlet Afrika, spreidde arten seg over heile verda. Språka i ulike område skilde lag. Det vil seie at ulike språkfamiliar oppstod. Rett nok inneheld dei berre grunnlaget for språksystem. Dei fyrste språka var langt mindre innfløkte enn språk i dag. Gjennom grammatikk, fonologi og semantikk vart dei vidareutvikla. Du kan seie at ulike språk har ulike løysingar. Problemet har alltid vore det same: Korleis skal eg vise kva eg tenkjer?
Visste du?
Brasiliansk portugisisk er blant de romanske språkene. Det oppstod fra Europeisk Portugisisk. Dette ble stammer fra kolonipolitikken Portugal hadde i Sør-Amerika. I dag er Brasil det største portugisisktalende land i verden. Det er ca. 190 millioner mennesker som har Brasiliansk Portugisisk som morsmål. Språket har også stor innflytelse på andre søramerikanske land. Det er til og med et hybrid språk som inneholder Portugisisk og Spansk. Tidligere brukte Brasil noe som lignet mer på den Europeiske modellen. Fra 1930 tallet våknet bevisstheten om brasiliansk kultur. Brasilianerne var stolte av sitt språk og ønsket å understreke særegenheten sterkere. Det var stor innsats for å holde sammen de to språkene. Det ble for eksempel laget en avtale om felles staving. Den største forskjellen mellom de to variantene i dag er uttalen. Det Brasilianske inneholder noe vokabular fra Indianismen, noe som mangler i Europa. Oppdag dette spennende språket - det er et av de viktigste i verden!