Ordliste

nn Kollektivtrafikk   »   bg Градски транспорт

36 [trettiseks]

Kollektivtrafikk

Kollektivtrafikk

36 [трийсет и шест]

36 [triyset i shest]

Градски транспорт

Gradski transport

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bulgarian Spel Meir
Kvar er busshaldeplassen? К-д----авт-б--н-т- спир--? К___ е а__________ с______ К-д- е а-т-б-с-а-а с-и-к-? -------------------------- Къде е автобусната спирка? 0
K--e ye----ob--nat- --irk-? K___ y_ a__________ s______ K-d- y- a-t-b-s-a-a s-i-k-? --------------------------- Kyde ye avtobusnata spirka?
Kva buss går til sentrum? Кой ав-обу- от----в це-т-р-? К__ а______ о____ в ц_______ К-й а-т-б-с о-и-а в ц-н-ъ-а- ---------------------------- Кой автобус отива в центъра? 0
K-y a--o-u-----va---tsent--a? K__ a______ o____ v t________ K-y a-t-b-s o-i-a v t-e-t-r-? ----------------------------- Koy avtobus otiva v tsentyra?
Kva linje må eg ta? Кой а------ тр-бв--д- взем-? К__ а______ т_____ д_ в_____ К-й а-т-б-с т-я-в- д- в-е-а- ---------------------------- Кой автобус трябва да взема? 0
Koy -vt-bu----y-bv--da -z---? K__ a______ t______ d_ v_____ K-y a-t-b-s t-y-b-a d- v-e-a- ----------------------------- Koy avtobus tryabva da vzema?
Må eg byte buss? Тря--- л- да-се-п----чвам? Т_____ л_ д_ с_ п_________ Т-я-в- л- д- с- п-е-а-в-м- -------------------------- Трябва ли да се прекачвам? 0
T--a-v--li da -e -r-ka-----? T______ l_ d_ s_ p__________ T-y-b-a l- d- s- p-e-a-h-a-? ---------------------------- Tryabva li da se prekachvam?
Kvar må eg byte? К-де тр---а д--се --ек--в--? К___ т_____ д_ с_ п_________ К-д- т-я-в- д- с- п-е-а-в-м- ---------------------------- Къде трябва да се прекачвам? 0
K--- trya-----a se--r-k-ch-a-? K___ t______ d_ s_ p__________ K-d- t-y-b-a d- s- p-e-a-h-a-? ------------------------------ Kyde tryabva da se prekachvam?
Kva kostar billetten? Колк----рува -дин --ле-? К____ с_____ е___ б_____ К-л-о с-р-в- е-и- б-л-т- ------------------------ Колко струва един билет? 0
K-l---s---v--y-d-n bil-t? K____ s_____ y____ b_____ K-l-o s-r-v- y-d-n b-l-t- ------------------------- Kolko struva yedin bilet?
Kor mange stopp er det til sentrum? К-л-о-с--р-и-и-а -о це---р-? К____ с_____ и__ д_ ц_______ К-л-о с-и-к- и-а д- ц-н-ъ-а- ---------------------------- Колко спирки има до центъра? 0
K-l-o-sp-r-i---- d- ------ra? K____ s_____ i__ d_ t________ K-l-o s-i-k- i-a d- t-e-t-r-? ----------------------------- Kolko spirki ima do tsentyra?
Du må gå av her. Т-я-в- -- ----е----ук. Т_____ д_ с______ т___ Т-я-в- д- с-е-е-е т-к- ---------------------- Трябва да слезете тук. 0
Try--v- d- -l--et--tuk. T______ d_ s______ t___ T-y-b-a d- s-e-e-e t-k- ----------------------- Tryabva da slezete tuk.
Du må byte buss her. Тр--ва-д--сл-з-те отз--. Т_____ д_ с______ о_____ Т-я-в- д- с-е-е-е о-з-д- ------------------------ Трябва да слезете отзад. 0
T-y-bva -- slez-te-o-za-. T______ d_ s______ o_____ T-y-b-a d- s-e-e-e o-z-d- ------------------------- Tryabva da slezete otzad.
Neste T-bane kjem om fem minutt. С--д---ият -------------то--р-стиг--с-е---------и. С_________ в___ н_ м______ п_______ с___ 5 м______ С-е-в-щ-я- в-а- н- м-т-о-о п-и-т-г- с-е- 5 м-н-т-. -------------------------------------------------- Следващият влак на метрото пристига след 5 минути. 0
Sl-d-ashc-i-at vlak -a--e-ro-o p-is-iga-sl-d----inu--. S_____________ v___ n_ m______ p_______ s___ 5 m______ S-e-v-s-c-i-a- v-a- n- m-t-o-o p-i-t-g- s-e- 5 m-n-t-. ------------------------------------------------------ Sledvashchiyat vlak na metroto pristiga sled 5 minuti.
Neste trikk kjem om ti minutt. С----а---т-трамва--прист-----ле- ---м----и. С_________ т______ п_______ с___ 1_ м______ С-е-в-щ-я- т-а-в-й п-и-т-г- с-е- 1- м-н-т-. ------------------------------------------- Следващият трамвай пристига след 10 минути. 0
S-edvas-c--ya----amv-y-pr--t-ga--l---1- ---uti. S_____________ t______ p_______ s___ 1_ m______ S-e-v-s-c-i-a- t-a-v-y p-i-t-g- s-e- 1- m-n-t-. ----------------------------------------------- Sledvashchiyat tramvay pristiga sled 10 minuti.
Neste buss kjem om eit kvarter. Сле-в--ият а--обус прис--га--л-- 1- ----т-. С_________ а______ п_______ с___ 1_ м______ С-е-в-щ-я- а-т-б-с п-и-т-г- с-е- 1- м-н-т-. ------------------------------------------- Следващият автобус пристига след 15 минути. 0
Sled-as-----a- a---b--------ig----e- -5 --nu--. S_____________ a______ p_______ s___ 1_ m______ S-e-v-s-c-i-a- a-t-b-s p-i-t-g- s-e- 1- m-n-t-. ----------------------------------------------- Sledvashchiyat avtobus pristiga sled 15 minuti.
Når går den siste T-banen? Ко-а-- -о-----и----л----- -е--о--? К___ е п_________ в___ н_ м_______ К-г- е п-с-е-н-я- в-а- н- м-т-о-о- ---------------------------------- Кога е последният влак на метрото? 0
Kog--y- p-sl------- vla---a m----t-? K___ y_ p__________ v___ n_ m_______ K-g- y- p-s-e-n-y-t v-a- n- m-t-o-o- ------------------------------------ Koga ye posledniyat vlak na metroto?
Når går den siste trikken? Ко-а ---о--едни-т тра--ай? К___ е п_________ т_______ К-г- е п-с-е-н-я- т-а-в-й- -------------------------- Кога е последният трамвай? 0
Kog---e -os-edn-y-t--r-m-a-? K___ y_ p__________ t_______ K-g- y- p-s-e-n-y-t t-a-v-y- ---------------------------- Koga ye posledniyat tramvay?
Når går den siste bussen? Ког----п------и-- -в-об-с? К___ е п_________ а_______ К-г- е п-с-е-н-я- а-т-б-с- -------------------------- Кога е последният автобус? 0
Koga -e -o-le-n-y-- --t-b--? K___ y_ p__________ a_______ K-g- y- p-s-e-n-y-t a-t-b-s- ---------------------------- Koga ye posledniyat avtobus?
Har du billett? Има-- -- -и-ет? И____ л_ б_____ И-а-е л- б-л-т- --------------- Имате ли билет? 0
I---e--- bi---? I____ l_ b_____ I-a-e l- b-l-t- --------------- Imate li bilet?
Billett? – Nei, det har eg ikkje. Б-ле-?-– Н-, н-мам. Б_____ – Н__ н_____ Б-л-т- – Н-, н-м-м- ------------------- Билет? – Не, нямам. 0
Bi--t?-–-Ne- -ya---. B_____ – N__ n______ B-l-t- – N-, n-a-a-. -------------------- Bilet? – Ne, nyamam.
Då må du betale bot. То-ав- тря-ва -а п-а-и---г-о-а. Т_____ т_____ д_ п______ г_____ Т-г-в- т-я-в- д- п-а-и-е г-о-а- ------------------------------- Тогава трябва да платите глоба. 0
Togav- ----b-a -a--l-t--e --o--. T_____ t______ d_ p______ g_____ T-g-v- t-y-b-a d- p-a-i-e g-o-a- -------------------------------- Togava tryabva da platite globa.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Bulgarian (1-100) MP3 Bulgarian (1-100)
Ingen video funne!

Språkutvikling

Kvifor vi snakkar med kvarandre, er ganske klart. Vi vil utveksle idear og forstå einannan. Nøyaktig korleis språket oppsto, er ikkje fullt så klart. Det finst ulike teoriar om det. Det er i alle fall sikkert at språk er eit særs gamalt fenomen. Visse fysiske eigenskapar var ein føresetnad for språk. Dei var naudsynte for at vi skulle kunne lage lydar. Allereie neandertalane hadde evne til å bruke røysta si. Gjennom det var dei annleis enn dyra. I tillegg var ei kraftig, fast røyst ein fordel når dei skulle forsvare seg. Med røysta kunne dei truge eller skremme fiendar. Den gongen fanst det allereie verkty, og elden var teken i bruk. Denne kunnskapen måtte gjevast vidare på ein eller annan måte. Språket var viktig for å kunne jakte i grupper òg. Så tidleg som for to millionar år sidan var det ei grunnleggjande forståing mellom menneske. Dei fyrste språklege elementa var teikn og rørsler. Men menneska ville forstå einannan i mørkret òg. Difor måtte dei kunne snakke med kvarandre utan å sjå kvarandre. Difor utvikla røysta seg, og erstatta teikna. Det vi meinar med språk, er minst 50.000 år gamalt. Då homo sapiens forlet Afrika, spreidde arten seg over heile verda. Språka i ulike område skilde lag. Det vil seie at ulike språkfamiliar oppstod. Rett nok inneheld dei berre grunnlaget for språksystem. Dei fyrste språka var langt mindre innfløkte enn språk i dag. Gjennom grammatikk, fonologi og semantikk vart dei vidareutvikla. Du kan seie at ulike språk har ulike løysingar. Problemet har alltid vore det same: Korleis skal eg vise kva eg tenkjer?
Visste du?
Brasiliansk portugisisk er blant de romanske språkene. Det oppstod fra Europeisk Portugisisk. Dette ble stammer fra kolonipolitikken Portugal hadde i Sør-Amerika. I dag er Brasil det største portugisisktalende land i verden. Det er ca. 190 millioner mennesker som har Brasiliansk Portugisisk som morsmål. Språket har også stor innflytelse på andre søramerikanske land. Det er til og med et hybrid språk som inneholder Portugisisk og Spansk. Tidligere brukte Brasil noe som lignet mer på den Europeiske modellen. Fra 1930 tallet våknet bevisstheten om brasiliansk kultur. Brasilianerne var stolte av sitt språk og ønsket å understreke særegenheten sterkere. Det var stor innsats for å holde sammen de to språkene. Det ble for eksempel laget en avtale om felles staving. Den største forskjellen mellom de to variantene i dag er uttalen. Det Brasilianske inneholder noe vokabular fra Indianismen, noe som mangler i Europa. Oppdag dette spennende språket - det er et av de viktigste i verden!