Ordliste

nn Kollektivtrafikk   »   da Lokaltrafik

36 [trettiseks]

Kollektivtrafikk

Kollektivtrafikk

36 [seksogtredive]

Lokaltrafik

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Danish Spel Meir
Kvar er busshaldeplassen? Hvo--er--u-s-o---sted--? H___ e_ b_______________ H-o- e- b-s-t-p-e-t-d-t- ------------------------ Hvor er busstoppestedet? 0
Kva buss går til sentrum? H--l--n------ø-e- -il-c--tr--? H______ b__ k____ t__ c_______ H-i-k-n b-s k-r-r t-l c-n-r-m- ------------------------------ Hvilken bus kører til centrum? 0
Kva linje må eg ta? H-i-k---l---e -ka- --g--a--? H______ l____ s___ j__ t____ H-i-k-n l-n-e s-a- j-g t-g-? ---------------------------- Hvilken linje skal jeg tage? 0
Må eg byte buss? Sk-l-j-- s-if--? S___ j__ s______ S-a- j-g s-i-t-? ---------------- Skal jeg skifte? 0
Kvar må eg byte? Hvor---a--j-- ski---? H___ s___ j__ s______ H-o- s-a- j-g s-i-t-? --------------------- Hvor skal jeg skifte? 0
Kva kostar billetten? H-ad ----e---n--i----? H___ k_____ e_ b______ H-a- k-s-e- e- b-l-e-? ---------------------- Hvad koster en billet? 0
Kor mange stopp er det til sentrum? H--- man-e-st---es-ed-r ----er til ce-tru-? H___ m____ s___________ e_ d__ t__ c_______ H-o- m-n-e s-o-p-s-e-e- e- d-r t-l c-n-r-m- ------------------------------------------- Hvor mange stoppesteder er der til centrum? 0
Du må gå av her. D- s-al-af--e-. D_ s___ a_ h___ D- s-a- a- h-r- --------------- Du skal af her. 0
Du må byte buss her. D- sk-- ------ -ag----. D_ s___ s__ a_ b_______ D- s-a- s-å a- b-g-r-t- ----------------------- Du skal stå af bagerst. 0
Neste T-bane kjem om fem minutt. Det----te (me--o-to- -o--er----5-m-n----r. D__ n____ (_________ k_____ o_ 5 m________ D-t n-s-e (-e-r-)-o- k-m-e- o- 5 m-n-t-e-. ------------------------------------------ Det næste (metro)tog kommer om 5 minutter. 0
Neste trikk kjem om ti minutt. Den-n-----s-orv-gn -o-me--om 10 --n-tt--. D__ n____ s_______ k_____ o_ 1_ m________ D-n n-s-e s-o-v-g- k-m-e- o- 1- m-n-t-e-. ----------------------------------------- Den næste sporvogn kommer om 10 minutter. 0
Neste buss kjem om eit kvarter. De-----t--bu- k--mer--- ---mi-utter. D__ n____ b__ k_____ o_ 1_ m________ D-n n-s-e b-s k-m-e- o- 1- m-n-t-e-. ------------------------------------ Den næste bus kommer om 15 minutter. 0
Når går den siste T-banen? Hv-r-å- --- de- -idst- ----r-)-og? H______ g__ d__ s_____ (__________ H-o-n-r g-r d-t s-d-t- (-e-r-)-o-? ---------------------------------- Hvornår går det sidste (metro)tog? 0
Når går den siste trikken? H----å- går --- s-d--- sp--v-gn? H______ g__ d__ s_____ s________ H-o-n-r g-r d-n s-d-t- s-o-v-g-? -------------------------------- Hvornår går den sidste sporvogn? 0
Når går den siste bussen? H--r-år -år den -i-----b--? H______ g__ d__ s_____ b___ H-o-n-r g-r d-n s-d-t- b-s- --------------------------- Hvornår går den sidste bus? 0
Har du billett? H-r d- kø-e-o--? H__ d_ k________ H-r d- k-r-k-r-? ---------------- Har du kørekort? 0
Billett? – Nei, det har eg ikkje. Et-kørekort- --N--, d-----r jeg--kk-. E_ k________ – N___ d__ h__ j__ i____ E- k-r-k-r-? – N-j- d-t h-r j-g i-k-. ------------------------------------- Et kørekort? – Nej, det har jeg ikke. 0
Då må du betale bot. Så -kal-du bet--e-en-----. S_ s___ d_ b_____ e_ b____ S- s-a- d- b-t-l- e- b-d-. -------------------------- Så skal du betale en bøde. 0

Språkutvikling

Kvifor vi snakkar med kvarandre, er ganske klart. Vi vil utveksle idear og forstå einannan. Nøyaktig korleis språket oppsto, er ikkje fullt så klart. Det finst ulike teoriar om det. Det er i alle fall sikkert at språk er eit særs gamalt fenomen. Visse fysiske eigenskapar var ein føresetnad for språk. Dei var naudsynte for at vi skulle kunne lage lydar. Allereie neandertalane hadde evne til å bruke røysta si. Gjennom det var dei annleis enn dyra. I tillegg var ei kraftig, fast røyst ein fordel når dei skulle forsvare seg. Med røysta kunne dei truge eller skremme fiendar. Den gongen fanst det allereie verkty, og elden var teken i bruk. Denne kunnskapen måtte gjevast vidare på ein eller annan måte. Språket var viktig for å kunne jakte i grupper òg. Så tidleg som for to millionar år sidan var det ei grunnleggjande forståing mellom menneske. Dei fyrste språklege elementa var teikn og rørsler. Men menneska ville forstå einannan i mørkret òg. Difor måtte dei kunne snakke med kvarandre utan å sjå kvarandre. Difor utvikla røysta seg, og erstatta teikna. Det vi meinar med språk, er minst 50.000 år gamalt. Då homo sapiens forlet Afrika, spreidde arten seg over heile verda. Språka i ulike område skilde lag. Det vil seie at ulike språkfamiliar oppstod. Rett nok inneheld dei berre grunnlaget for språksystem. Dei fyrste språka var langt mindre innfløkte enn språk i dag. Gjennom grammatikk, fonologi og semantikk vart dei vidareutvikla. Du kan seie at ulike språk har ulike løysingar. Problemet har alltid vore det same: Korleis skal eg vise kva eg tenkjer?
Visste du?
Brasiliansk portugisisk er blant de romanske språkene. Det oppstod fra Europeisk Portugisisk. Dette ble stammer fra kolonipolitikken Portugal hadde i Sør-Amerika. I dag er Brasil det største portugisisktalende land i verden. Det er ca. 190 millioner mennesker som har Brasiliansk Portugisisk som morsmål. Språket har også stor innflytelse på andre søramerikanske land. Det er til og med et hybrid språk som inneholder Portugisisk og Spansk. Tidligere brukte Brasil noe som lignet mer på den Europeiske modellen. Fra 1930 tallet våknet bevisstheten om brasiliansk kultur. Brasilianerne var stolte av sitt språk og ønsket å understreke særegenheten sterkere. Det var stor innsats for å holde sammen de to språkene. Det ble for eksempel laget en avtale om felles staving. Den største forskjellen mellom de to variantene i dag er uttalen. Det Brasilianske inneholder noe vokabular fra Indianismen, noe som mangler i Europa. Oppdag dette spennende språket - det er et av de viktigste i verden!