Ordliste

nn Kollektivtrafikk   »   tr Toplu taşıma

36 [trettiseks]

Kollektivtrafikk

Kollektivtrafikk

36 [otuz altı]

Toplu taşıma

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Turkish Spel Meir
Kvar er busshaldeplassen? O-ob-- -ur--ı -ere--? O_____ d_____ n______ O-o-ü- d-r-ğ- n-r-d-? --------------------- Otobüs durağı nerede? 0
Kva buss går til sentrum? Ş---r--erk-z----h-ng--oto-ü- g-d--o-? Ş____ m________ h____ o_____ g_______ Ş-h-r m-r-e-i-e h-n-i o-o-ü- g-d-y-r- ------------------------------------- Şehir merkezine hangi otobüs gidiyor? 0
Kva linje må eg ta? H-n---o------ b----m-l-z--? H____ o______ b_____ l_____ H-n-i o-o-ü-e b-n-e- l-z-m- --------------------------- Hangi otobüse binmem lazım? 0
Må eg byte buss? A-t--ma-y-pm-m lazı- -ı? A______ y_____ l____ m__ A-t-r-a y-p-a- l-z-m m-? ------------------------ Aktarma yapmam lazım mı? 0
Kvar må eg byte? N-r--- a----m- y--m-m-l----? N_____ a______ y_____ l_____ N-r-d- a-t-r-a y-p-a- l-z-m- ---------------------------- Nerede aktarma yapmam lazım? 0
Kva kostar billetten? B-let --re----e k-dar? B____ ü_____ n_ k_____ B-l-t ü-r-t- n- k-d-r- ---------------------- Bilet ücreti ne kadar? 0
Kor mange stopp er det til sentrum? M-----e --da---a- -u--- ---? M______ k____ k__ d____ v___ M-r-e-e k-d-r k-ç d-r-k v-r- ---------------------------- Merkeze kadar kaç durak var? 0
Du må gå av her. B-r-da--nm---z l--ım. B_____ i______ l_____ B-r-d- i-m-n-z l-z-m- --------------------- Burada inmeniz lazım. 0
Du må byte buss her. A--ad-n-inmen----a-ı-. A______ i______ l_____ A-k-d-n i-m-n-z l-z-m- ---------------------- Arkadan inmeniz lazım. 0
Neste T-bane kjem om fem minutt. Bi- --n-a-----tr----e-i 5--ak-ka --nra ge-iy-r. B__ s______ m____ t____ 5 d_____ s____ g_______ B-r s-n-a-i m-t-o t-e-i 5 d-k-k- s-n-a g-l-y-r- ----------------------------------------------- Bir sonraki metro treni 5 dakika sonra geliyor. 0
Neste trikk kjem om ti minutt. B-r-----a-i -ra--a--10 --k--a---n-a----i--r. B__ s______ t______ 1_ d_____ s____ g_______ B-r s-n-a-i t-a-v-y 1- d-k-k- s-n-a g-l-y-r- -------------------------------------------- Bir sonraki tramvay 10 dakika sonra geliyor. 0
Neste buss kjem om eit kvarter. B-r --nraki--to-ü--15 dakik- -onr----li---. B__ s______ o_____ 1_ d_____ s____ g_______ B-r s-n-a-i o-o-ü- 1- d-k-k- s-n-a g-l-y-r- ------------------------------------------- Bir sonraki otobüs 15 dakika sonra geliyor. 0
Når går den siste T-banen? S-- m-tro t-eni--açta-----ıyor? S__ m____ t____ k____ k________ S-n m-t-o t-e-i k-ç-a k-l-ı-o-? ------------------------------- Son metro treni kaçta kalkıyor? 0
Når går den siste trikken? S---t-a-vay-ka--- -----y--? S__ t______ k____ k________ S-n t-a-v-y k-ç-a k-l-ı-o-? --------------------------- Son tramvay kaçta kalkıyor? 0
Når går den siste bussen? So--oto--s k-çta --lkıy--? S__ o_____ k____ k________ S-n o-o-ü- k-ç-a k-l-ı-o-? -------------------------- Son otobüs kaçta kalkıyor? 0
Har du billett? B--e-ini- v-r-m-? B________ v__ m__ B-l-t-n-z v-r m-? ----------------- Biletiniz var mı? 0
Billett? – Nei, det har eg ikkje. B--e--m---- H--ı-, y--. B____ m__ – H_____ y___ B-l-t m-? – H-y-r- y-k- ----------------------- Bilet mi? – Hayır, yok. 0
Då må du betale bot. O-h-lde -eza-ödem-------re--r. O h____ c___ ö_______ g_______ O h-l-e c-z- ö-e-e-i- g-r-k-r- ------------------------------ O halde ceza ödemeniz gerekir. 0

Språkutvikling

Kvifor vi snakkar med kvarandre, er ganske klart. Vi vil utveksle idear og forstå einannan. Nøyaktig korleis språket oppsto, er ikkje fullt så klart. Det finst ulike teoriar om det. Det er i alle fall sikkert at språk er eit særs gamalt fenomen. Visse fysiske eigenskapar var ein føresetnad for språk. Dei var naudsynte for at vi skulle kunne lage lydar. Allereie neandertalane hadde evne til å bruke røysta si. Gjennom det var dei annleis enn dyra. I tillegg var ei kraftig, fast røyst ein fordel når dei skulle forsvare seg. Med røysta kunne dei truge eller skremme fiendar. Den gongen fanst det allereie verkty, og elden var teken i bruk. Denne kunnskapen måtte gjevast vidare på ein eller annan måte. Språket var viktig for å kunne jakte i grupper òg. Så tidleg som for to millionar år sidan var det ei grunnleggjande forståing mellom menneske. Dei fyrste språklege elementa var teikn og rørsler. Men menneska ville forstå einannan i mørkret òg. Difor måtte dei kunne snakke med kvarandre utan å sjå kvarandre. Difor utvikla røysta seg, og erstatta teikna. Det vi meinar med språk, er minst 50.000 år gamalt. Då homo sapiens forlet Afrika, spreidde arten seg over heile verda. Språka i ulike område skilde lag. Det vil seie at ulike språkfamiliar oppstod. Rett nok inneheld dei berre grunnlaget for språksystem. Dei fyrste språka var langt mindre innfløkte enn språk i dag. Gjennom grammatikk, fonologi og semantikk vart dei vidareutvikla. Du kan seie at ulike språk har ulike løysingar. Problemet har alltid vore det same: Korleis skal eg vise kva eg tenkjer?
Visste du?
Brasiliansk portugisisk er blant de romanske språkene. Det oppstod fra Europeisk Portugisisk. Dette ble stammer fra kolonipolitikken Portugal hadde i Sør-Amerika. I dag er Brasil det største portugisisktalende land i verden. Det er ca. 190 millioner mennesker som har Brasiliansk Portugisisk som morsmål. Språket har også stor innflytelse på andre søramerikanske land. Det er til og med et hybrid språk som inneholder Portugisisk og Spansk. Tidligere brukte Brasil noe som lignet mer på den Europeiske modellen. Fra 1930 tallet våknet bevisstheten om brasiliansk kultur. Brasilianerne var stolte av sitt språk og ønsket å understreke særegenheten sterkere. Det var stor innsats for å holde sammen de to språkene. Det ble for eksempel laget en avtale om felles staving. Den største forskjellen mellom de to variantene i dag er uttalen. Det Brasilianske inneholder noe vokabular fra Indianismen, noe som mangler i Europa. Oppdag dette spennende språket - det er et av de viktigste i verden!