Ordliste

nn Kollektivtrafikk   »   af Openbare vervoer

36 [trettiseks]

Kollektivtrafikk

Kollektivtrafikk

36 [ses en dertig]

Openbare vervoer

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Afrikaans Spel Meir
Kvar er busshaldeplassen? W--r -s --e-b---a-te? W___ i_ d__ b________ W-a- i- d-e b-s-a-t-? --------------------- Waar is die bushalte? 0
Kva buss går til sentrum? Wat-er -u---aan----die----d--t-d? W_____ b__ g___ n_ d__ m_________ W-t-e- b-s g-a- n- d-e m-d-e-t-d- --------------------------------- Watter bus gaan na die middestad? 0
Kva linje må eg ta? W---e---u- ---t ----eem? W_____ b__ m___ e_ n____ W-t-e- b-s m-e- e- n-e-? ------------------------ Watter bus moet ek neem? 0
Må eg byte buss? Mo-- -- -o--l-m? M___ e_ o_______ M-e- e- o-r-l-m- ---------------- Moet ek oorklim? 0
Kvar må eg byte? Wa---mo-t-ek--or---m? W___ m___ e_ o_______ W-a- m-e- e- o-r-l-m- --------------------- Waar moet ek oorklim? 0
Kva kostar billetten? Ho--e----o-----k-a--j-e? H______ k__ ’_ k________ H-e-e-l k-s ’- k-a-t-i-? ------------------------ Hoeveel kos ’n kaartjie? 0
Kor mange stopp er det til sentrum? H-----l h--t-s i- d--- --or -ie-mi-dest--? H______ h_____ i_ d___ v___ d__ m_________ H-e-e-l h-l-e- i- d-a- v-o- d-e m-d-e-t-d- ------------------------------------------ Hoeveel haltes is daar voor die middestad? 0
Du må gå av her. U-mo-t-h--r u-t-lim. U m___ h___ u_______ U m-e- h-e- u-t-l-m- -------------------- U moet hier uitklim. 0
Du må byte buss her. U-mo-- ---e----t-l--. U m___ a____ u_______ U m-e- a-t-r u-t-l-m- --------------------- U moet agter uitklim. 0
Neste T-bane kjem om fem minutt. Di- --l---d- -rein k------ --------. D__ v_______ t____ k__ o__ 5 m______ D-e v-l-e-d- t-e-n k-m o-r 5 m-n-t-. ------------------------------------ Die volgende trein kom oor 5 minute. 0
Neste trikk kjem om ti minutt. D-e-volg---e---em ko----- -0-m-nut-. D__ v_______ t___ k__ o__ 1_ m______ D-e v-l-e-d- t-e- k-m o-r 1- m-n-t-. ------------------------------------ Die volgende trem kom oor 10 minute. 0
Neste buss kjem om eit kvarter. D-e --lgen---b-s --m --r----mi--te. D__ v_______ b__ k__ o__ 1_ m______ D-e v-l-e-d- b-s k-m o-r 1- m-n-t-. ----------------------------------- Die volgende bus kom oor 15 minute. 0
Når går den siste T-banen? Wan-e-r is-di--laa--e--olt----? W______ i_ d__ l_____ m________ W-n-e-r i- d-e l-a-t- m-l-r-i-? ------------------------------- Wanneer is die laaste moltrein? 0
Når går den siste trikken? Wanneer -s-d---l----- trem? W______ i_ d__ l_____ t____ W-n-e-r i- d-e l-a-t- t-e-? --------------------------- Wanneer is die laaste trem? 0
Når går den siste bussen? W--nee--i- die l-aste-b--? W______ i_ d__ l_____ b___ W-n-e-r i- d-e l-a-t- b-s- -------------------------- Wanneer is die laaste bus? 0
Har du billett? H-t-- -n ka-rtj-e? H__ u ’_ k________ H-t u ’- k-a-t-i-? ------------------ Het u ’n kaartjie? 0
Billett? – Nei, det har eg ikkje. ’n-K-ar-j--- ----e, ek-he---ie--n--a-rt----n--. ’_ K________ – N___ e_ h__ n__ ’_ k_______ n___ ’- K-a-t-i-? – N-e- e- h-t n-e ’- k-a-t-i- n-e- ----------------------------------------------- ’n Kaartjie? – Nee, ek het nie ’n kaartjie nie. 0
Då må du betale bot. D----oe--u-’- bo-t- be----. D__ m___ u ’_ b____ b______ D-n m-e- u ’- b-e-e b-t-a-. --------------------------- Dan moet u ’n boete betaal. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Afrikaans (1-100) MP3 Afrikaans (1-100)
Ingen video funne!

Språkutvikling

Kvifor vi snakkar med kvarandre, er ganske klart. Vi vil utveksle idear og forstå einannan. Nøyaktig korleis språket oppsto, er ikkje fullt så klart. Det finst ulike teoriar om det. Det er i alle fall sikkert at språk er eit særs gamalt fenomen. Visse fysiske eigenskapar var ein føresetnad for språk. Dei var naudsynte for at vi skulle kunne lage lydar. Allereie neandertalane hadde evne til å bruke røysta si. Gjennom det var dei annleis enn dyra. I tillegg var ei kraftig, fast røyst ein fordel når dei skulle forsvare seg. Med røysta kunne dei truge eller skremme fiendar. Den gongen fanst det allereie verkty, og elden var teken i bruk. Denne kunnskapen måtte gjevast vidare på ein eller annan måte. Språket var viktig for å kunne jakte i grupper òg. Så tidleg som for to millionar år sidan var det ei grunnleggjande forståing mellom menneske. Dei fyrste språklege elementa var teikn og rørsler. Men menneska ville forstå einannan i mørkret òg. Difor måtte dei kunne snakke med kvarandre utan å sjå kvarandre. Difor utvikla røysta seg, og erstatta teikna. Det vi meinar med språk, er minst 50.000 år gamalt. Då homo sapiens forlet Afrika, spreidde arten seg over heile verda. Språka i ulike område skilde lag. Det vil seie at ulike språkfamiliar oppstod. Rett nok inneheld dei berre grunnlaget for språksystem. Dei fyrste språka var langt mindre innfløkte enn språk i dag. Gjennom grammatikk, fonologi og semantikk vart dei vidareutvikla. Du kan seie at ulike språk har ulike løysingar. Problemet har alltid vore det same: Korleis skal eg vise kva eg tenkjer?
Visste du?
Brasiliansk portugisisk er blant de romanske språkene. Det oppstod fra Europeisk Portugisisk. Dette ble stammer fra kolonipolitikken Portugal hadde i Sør-Amerika. I dag er Brasil det største portugisisktalende land i verden. Det er ca. 190 millioner mennesker som har Brasiliansk Portugisisk som morsmål. Språket har også stor innflytelse på andre søramerikanske land. Det er til og med et hybrid språk som inneholder Portugisisk og Spansk. Tidligere brukte Brasil noe som lignet mer på den Europeiske modellen. Fra 1930 tallet våknet bevisstheten om brasiliansk kultur. Brasilianerne var stolte av sitt språk og ønsket å understreke særegenheten sterkere. Det var stor innsats for å holde sammen de to språkene. Det ble for eksempel laget en avtale om felles staving. Den største forskjellen mellom de to variantene i dag er uttalen. Det Brasilianske inneholder noe vokabular fra Indianismen, noe som mangler i Europa. Oppdag dette spennende språket - det er et av de viktigste i verden!