Ordliste

nn På kjøkenet   »   ku Li mitbexê

19 [nitten]

På kjøkenet

På kjøkenet

19 [nonzdeh]

Li mitbexê

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kurdish (Kurmanji) Spel Meir
Har du fått nytt kjøken? Mit-a-a -e----y-? M______ t_ n_ y__ M-t-a-a t- n- y-? ----------------- Mitbaxa te nû ye? 0
Kva skal du lage i dag? Tu----wa-- î-o -i -ip-jê? T_ d______ î__ ç_ b______ T- d-x-a-î î-o ç- b-p-j-? ------------------------- Tu dixwazî îro çi bipijê? 0
Brukar du elektrisk komfyr, eller gasskomfyr? T--bi--e-r-n---n--i xa-ê --pijînî? T_ b_ c______ a_ b_ x___ d________ T- b- c-y-a-ê a- b- x-z- d-p-j-n-? ---------------------------------- Tu bi ceyranê an bi xazê dipijînî? 0
Skal eg skjere opp lauken? Ez-p-v---- --qeş-r-m? E_ p______ d_________ E- p-v-z-n d-q-ş-r-m- --------------------- Ez pîvazan diqeşêrim? 0
Skal eg skrelle potetene? Ez ---t-l-- --qeş----? E_ k_______ d_________ E- k-r-o-a- d-q-ş-r-m- ---------------------- Ez kartolan diqeşêrim? 0
Skal eg vaske salaten? E- -iy-----şom? E_ x____ b_____ E- x-y-r b-ş-m- --------------- Ez xiyêr bişom? 0
Kor er glasa? Î-ka- -i--û-ne? Î____ l_ k_ n__ Î-k-n l- k- n-? --------------- Îskan li kû ne? 0
Kor er serviset? Te--- li -û-ne? T____ l_ k_ n__ T-b-x l- k- n-? --------------- Tebax li kû ne? 0
Kor er bestikket? Çar-il û-k---î-l---û n-? Ç_____ û k____ l_ k_ n__ Ç-r-i- û k-v-î l- k- n-? ------------------------ Çartil û kevçî li kû ne? 0
Har du ein boksopnar? V---r-k---e--e --n--rve-a- heye? V_______ t_ y_ k__________ h____ V-k-r-k- t- y- k-n-e-v-y-n h-y-? -------------------------------- Vekiroka te ye konserveyan heye? 0
Har du ein flaskeopnar? Vekiroka ---y- ş-ş--a- --ye? V_______ t_ y_ ş______ h____ V-k-r-k- t- y- ş-ş-y-n h-y-? ---------------------------- Vekiroka te ye şûşeyan heye? 0
Har du ein korketrekkar? Vekiro---t- -e-ka--y-n-hey-? V_______ t_ y_ k______ h____ V-k-r-k- t- y- k-r-y-n h-y-? ---------------------------- Vekiroka te ye kariyan heye? 0
Kokar du suppa i denne gryta? T- y--------d---ê-q-şx-ne-ê d- b--ê---î? T_ y_ ş____ d_ v_ q________ d_ b________ T- y- ş-r-ê d- v- q-ş-a-e-ê d- b-p-j-n-? ---------------------------------------- Tu yê şorbê di vê qûşxaneyê de bipêjînî? 0
Steikjer du fisken i denne panna? T- -ê ma-î d--v---i-ilkê -e------ikî? T_ y_ m___ d_ v_ m______ d_ s__ b____ T- y- m-s- d- v- m-q-l-ê d- s-r b-k-? ------------------------------------- Tu yê masî di vê miqilkê de sor bikî? 0
Grillar du grønsakene på denne grillen? T--y- ze------ vê-iz--r---- --kî? T_ y_ z____ d_ v_ i_____ d_ ç____ T- y- z-w-e d- v- i-x-r- d- ç-k-? --------------------------------- Tu yê zewze di vê izxarê de çêkî? 0
Eg dekkjer bordet. Ez-ma---amad- -i-i-. E_ m___ a____ d_____ E- m-s- a-a-e d-k-m- -------------------- Ez masê amade dikim. 0
Her er knivane, gaflane og skeiene. K-r, çarti--- ke--î--i vi- i-. K___ ç_____ û k____ l_ v__ i__ K-r- ç-r-i- û k-v-î l- v-r i-. ------------------------------ Kêr, çartil û kevçî li vir in. 0
Her er glasa, tallerkane og serviettane. Îska----te-ax - -a-i---i--ir-i-. Î____ , t____ û p____ l_ v__ i__ Î-k-n , t-b-x û p-ç-k l- v-r i-. -------------------------------- Îskan , tebax û paçik li vir in. 0

Læring og læringsmåtar

Den som gjer små framsteg, lærer kanskje på feil måte. Det tyder at han ikkje lærer på ein måte som passar med læringstypen hans. Generelt skil vi mellom fire læringstypar. Desse læringstypane blir knytte til sanseorgana. Det finst auditive, visuelle, kommunikative og motoriske læringstypar. Auditive typar hugsar best det dei høyrer. Dei kan til dømes hugse melodiar lett. Når dei studerer, les dei høgt for seg sjølve. Dei lærer nye ord ved å seie dei. Denne typen pratar ofte med seg sjølv. For desse personane er CDar eller føredrag om emnet til hjelp. Den visuelle typen hugsar best det han ser. For han er det altså viktig å lese opplysingar. Han tek mange notat når han studerer. Han lærer godt ved å bruke bilete, tabellar og biletkort. Denne typen les mykje, og drøymer ofte og sterkt. Han lærer best i vakre omgjevnader. Den kommunikative typen likar best samtaler og ordskifte. Han treng samhandling, altså dialog med andre. Dei spør mange spørsmål i klassa, og likar gruppearbeid. Den motoriske typen lærer best ved å røre på seg. Dei likar best å lære ved å gjere, og vil prøve ut alt mogleg. Dei likar å vere fysisk aktive når dei studerer, eller dei tygg tyggjegummi. Dei likar ikkje teoriar, men eksperiment. Det er viktig å hugse at mest alle menneske er blandingstypar. Det finst ingen som passar til berre ein læringstype. Dessutan lærer vi best når vi bruker alle sansane. Då blir hjernen vår aktivert på fleire måtar og lagrar ny kunnskap betre. Høyr, les, og diskuter nye ord! Og så kan du drive idrett!
Visste du?
Indonesisk snakkes av mer enn 160 millioner mennesker. Det er morsmål for bare 30 millioner mennesker. Dette er fordi det er nesten 500 ulike etniske grupper som bor i Indonesia. Disse snakker 250 forskjellige språk, som er delt inn i mange dialekter. Slikt språklig mangfold kan naturligvis føre til problemer. Dagens Indonesisk er innført som standardisert nasjonalt språk. Det undervises på alle skoler i tillegg til morsmålet. Indonesisk et Austronesisk språk. Det er beslektet med Malay, de anses å være nesten identiske. Å lære Indonesisk har mange fordeler. Reglene i grammatikken er ikke veldig komplisert. Stavemåten er ikke vanskelig. Du kan basere uttale på stavemåte. Mange Indonesiske språk kommer fra andre språk, noe som gjør det lettere å læres. Og snart vil Indonesisk være et av de store språkene i verden!