Ordliste

nn På kjøkenet   »   sv I köket

19 [nitten]

På kjøkenet

På kjøkenet

19 [nitton]

I köket

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Swedish Spel Meir
Har du fått nytt kjøken? H-r-du-et- ny-t-k--? H__ d_ e__ n___ k___ H-r d- e-t n-t- k-k- -------------------- Har du ett nytt kök? 0
Kva skal du lage i dag? V-- --l-----l----f-r-m-t id--? V__ v___ d_ l___ f__ m__ i____ V-d v-l- d- l-g- f-r m-t i-a-? ------------------------------ Vad vill du laga för mat idag? 0
Brukar du elektrisk komfyr, eller gasskomfyr? Lag-- d- --t-p---le--r--k-s-------er--å-gas--is? L____ d_ m__ p_ e________ s___ e____ p_ g_______ L-g-r d- m-t p- e-e-t-i-k s-i- e-l-r p- g-s-p-s- ------------------------------------------------ Lagar du mat på elektrisk spis eller på gasspis? 0
Skal eg skjere opp lauken? S---jag ---ra l-k-n? S__ j__ s____ l_____ S-a j-g s-ä-a l-k-n- -------------------- Ska jag skära löken? 0
Skal eg skrelle potetene? S---jag -k-la-------s--? S__ j__ s____ p_________ S-a j-g s-a-a p-t-t-s-n- ------------------------ Ska jag skala potatisen? 0
Skal eg vaske salaten? S-a---g s--lja-s-ll--en? S__ j__ s_____ s________ S-a j-g s-ö-j- s-l-a-e-? ------------------------ Ska jag skölja salladen? 0
Kor er glasa? Var är gl---n? V__ ä_ g______ V-r ä- g-a-e-? -------------- Var är glasen? 0
Kor er serviset? V-r-är-----l-ne-? V__ ä_ p_________ V-r ä- p-r-l-n-t- ----------------- Var är porslinet? 0
Kor er bestikket? V-r --------ck--? V__ ä_ b_________ V-r ä- b-s-i-k-n- ----------------- Var är besticken? 0
Har du ein boksopnar? H-- d- e--konser-ö-pn-re? H__ d_ e_ k______________ H-r d- e- k-n-e-v-p-n-r-? ------------------------- Har du en konservöppnare? 0
Har du ein flaskeopnar? H----u en--lask-----r-? H__ d_ e_ f____________ H-r d- e- f-a-k-p-n-r-? ----------------------- Har du en flasköppnare? 0
Har du ein korketrekkar? Ha- -u en---r-sk-u-? H__ d_ e_ k_________ H-r d- e- k-r-s-r-v- -------------------- Har du en korkskruv? 0
Kokar du suppa i denne gryta? Ko--r du -o-pa--i --n -ä- ---t--l-en? K____ d_ s_____ i d__ h__ k__________ K-k-r d- s-p-a- i d-n h-r k-s-r-l-e-? ------------------------------------- Kokar du soppan i den här kastrullen? 0
Steikjer du fisken i denne panna? St-k-r -u--is--- i--e- ----st---anna-? S_____ d_ f_____ i d__ h__ s__________ S-e-e- d- f-s-e- i d-n h-r s-e-p-n-a-? -------------------------------------- Steker du fisken i den här stekpannan? 0
Grillar du grønsakene på denne grillen? Gri---r -u-gr-ns-k-rn--på-de---ä- g-i-l--? G______ d_ g__________ p_ d__ h__ g_______ G-i-l-r d- g-ö-s-k-r-a p- d-n h-r g-i-l-n- ------------------------------------------ Grillar du grönsakerna på den här grillen? 0
Eg dekkjer bordet. Jag dukar -----t. J__ d____ b______ J-g d-k-r b-r-e-. ----------------- Jag dukar bordet. 0
Her er knivane, gaflane og skeiene. Hä- -r -n-va-n----a--l-r-a --- s-e-----. H__ ä_ k________ g________ o__ s________ H-r ä- k-i-a-n-, g-f-l-r-a o-h s-e-a-n-. ---------------------------------------- Här är knivarna, gafflarna och skedarna. 0
Her er glasa, tallerkane og serviettane. Hä--är -l-s--, tall---arna------e------rna. H__ ä_ g______ t__________ o__ s___________ H-r ä- g-a-e-, t-l-r-k-r-a o-h s-r-e-t-r-a- ------------------------------------------- Här är glasen, tallrikarna och servetterna. 0

Læring og læringsmåtar

Den som gjer små framsteg, lærer kanskje på feil måte. Det tyder at han ikkje lærer på ein måte som passar med læringstypen hans. Generelt skil vi mellom fire læringstypar. Desse læringstypane blir knytte til sanseorgana. Det finst auditive, visuelle, kommunikative og motoriske læringstypar. Auditive typar hugsar best det dei høyrer. Dei kan til dømes hugse melodiar lett. Når dei studerer, les dei høgt for seg sjølve. Dei lærer nye ord ved å seie dei. Denne typen pratar ofte med seg sjølv. For desse personane er CDar eller føredrag om emnet til hjelp. Den visuelle typen hugsar best det han ser. For han er det altså viktig å lese opplysingar. Han tek mange notat når han studerer. Han lærer godt ved å bruke bilete, tabellar og biletkort. Denne typen les mykje, og drøymer ofte og sterkt. Han lærer best i vakre omgjevnader. Den kommunikative typen likar best samtaler og ordskifte. Han treng samhandling, altså dialog med andre. Dei spør mange spørsmål i klassa, og likar gruppearbeid. Den motoriske typen lærer best ved å røre på seg. Dei likar best å lære ved å gjere, og vil prøve ut alt mogleg. Dei likar å vere fysisk aktive når dei studerer, eller dei tygg tyggjegummi. Dei likar ikkje teoriar, men eksperiment. Det er viktig å hugse at mest alle menneske er blandingstypar. Det finst ingen som passar til berre ein læringstype. Dessutan lærer vi best når vi bruker alle sansane. Då blir hjernen vår aktivert på fleire måtar og lagrar ny kunnskap betre. Høyr, les, og diskuter nye ord! Og så kan du drive idrett!
Visste du?
Indonesisk snakkes av mer enn 160 millioner mennesker. Det er morsmål for bare 30 millioner mennesker. Dette er fordi det er nesten 500 ulike etniske grupper som bor i Indonesia. Disse snakker 250 forskjellige språk, som er delt inn i mange dialekter. Slikt språklig mangfold kan naturligvis føre til problemer. Dagens Indonesisk er innført som standardisert nasjonalt språk. Det undervises på alle skoler i tillegg til morsmålet. Indonesisk et Austronesisk språk. Det er beslektet med Malay, de anses å være nesten identiske. Å lære Indonesisk har mange fordeler. Reglene i grammatikken er ikke veldig komplisert. Stavemåten er ikke vanskelig. Du kan basere uttale på stavemåte. Mange Indonesiske språk kommer fra andre språk, noe som gjør det lettere å læres. Og snart vil Indonesisk være et av de store språkene i verden!