Ordliste

nn In the kitchen   »   sl V kuhinji

19 [nitten]

In the kitchen

In the kitchen

19 [devetnajst]

V kuhinji

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Slovenian Spel Meir
Har du fått nytt kjøken? Im---no---k-h---o? Imaš novo kuhinjo? I-a- n-v- k-h-n-o- ------------------ Imaš novo kuhinjo? 0
Kva skal du lage i dag? Kaj-ž-l-- -a-----ku-a-i? Kaj želiš danes skuhati? K-j ž-l-š d-n-s s-u-a-i- ------------------------ Kaj želiš danes skuhati? 0
Brukar du elektrisk komfyr, eller gasskomfyr? Ku-aš na -l-k----o -l---- -l--? Kuhaš na elektriko ali na plin? K-h-š n- e-e-t-i-o a-i n- p-i-? ------------------------------- Kuhaš na elektriko ali na plin? 0
Skal eg skjere opp lauken? N-j----e--m --b--o? Naj narežem čebulo? N-j n-r-ž-m č-b-l-? ------------------- Naj narežem čebulo? 0
Skal eg skrelle potetene? N-- -lupi- -r---i-? Naj olupim krompir? N-j o-u-i- k-o-p-r- ------------------- Naj olupim krompir? 0
Skal eg vaske salaten? Na---p--em-s----o? Naj operem solato? N-j o-e-e- s-l-t-? ------------------ Naj operem solato? 0
Kor er glasa? K-e-so-koza-ci? Kje so kozarci? K-e s- k-z-r-i- --------------- Kje so kozarci? 0
Kor er serviset? K-e je -o--da? Kje je posoda? K-e j- p-s-d-? -------------- Kje je posoda? 0
Kor er bestikket? K---j- pri--r? Kje je pribor? K-e j- p-i-o-? -------------- Kje je pribor? 0
Har du ein boksopnar? I--š-o--i--č za --nz-rve? Imaš odpirač za konzerve? I-a- o-p-r-č z- k-n-e-v-? ------------------------- Imaš odpirač za konzerve? 0
Har du ein flaskeopnar? Im-š-od-i--č ------k------? Imaš odpirač za steklenice? I-a- o-p-r-č z- s-e-l-n-c-? --------------------------- Imaš odpirač za steklenice? 0
Har du ein korketrekkar? I-aš-odpira- za-z-m--k-? Imaš odpirač za zamaške? I-a- o-p-r-č z- z-m-š-e- ------------------------ Imaš odpirač za zamaške? 0
Kokar du suppa i denne gryta? K-haš juho - t-m-l-ncu? Kuhaš juho v tem loncu? K-h-š j-h- v t-m l-n-u- ----------------------- Kuhaš juho v tem loncu? 0
Steikjer du fisken i denne panna? P--eš -ibo - te----n-i? Pečeš ribo v tej ponvi? P-č-š r-b- v t-j p-n-i- ----------------------- Pečeš ribo v tej ponvi? 0
Grillar du grønsakene på denne grillen? P----- --l-nj--o--a-t-m--a-u? Pražiš zelenjavo na tem žaru? P-a-i- z-l-n-a-o n- t-m ž-r-? ----------------------------- Pražiš zelenjavo na tem žaru? 0
Eg dekkjer bordet. P--pra-l----miz-. Pripravljam mizo. P-i-r-v-j-m m-z-. ----------------- Pripravljam mizo. 0
Her er knivane, gaflane og skeiene. T-k-- -o-nož-,-vi---- i----i--. Tukaj so noži, vilice in žlice. T-k-j s- n-ž-, v-l-c- i- ž-i-e- ------------------------------- Tukaj so noži, vilice in žlice. 0
Her er glasa, tallerkane og serviettane. T--aj -o ko-ar-i, krož-i-i--n p--i--i. Tukaj so kozarci, krožniki in prtički. T-k-j s- k-z-r-i- k-o-n-k- i- p-t-č-i- -------------------------------------- Tukaj so kozarci, krožniki in prtički. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Læring og læringsmåtar

Den som gjer små framsteg, lærer kanskje på feil måte. Det tyder at han ikkje lærer på ein måte som passar med læringstypen hans. Generelt skil vi mellom fire læringstypar. Desse læringstypane blir knytte til sanseorgana. Det finst auditive, visuelle, kommunikative og motoriske læringstypar. Auditive typar hugsar best det dei høyrer. Dei kan til dømes hugse melodiar lett. Når dei studerer, les dei høgt for seg sjølve. Dei lærer nye ord ved å seie dei. Denne typen pratar ofte med seg sjølv. For desse personane er CDar eller føredrag om emnet til hjelp. Den visuelle typen hugsar best det han ser. For han er det altså viktig å lese opplysingar. Han tek mange notat når han studerer. Han lærer godt ved å bruke bilete, tabellar og biletkort. Denne typen les mykje, og drøymer ofte og sterkt. Han lærer best i vakre omgjevnader. Den kommunikative typen likar best samtaler og ordskifte. Han treng samhandling, altså dialog med andre. Dei spør mange spørsmål i klassa, og likar gruppearbeid. Den motoriske typen lærer best ved å røre på seg. Dei likar best å lære ved å gjere, og vil prøve ut alt mogleg. Dei likar å vere fysisk aktive når dei studerer, eller dei tygg tyggjegummi. Dei likar ikkje teoriar, men eksperiment. Det er viktig å hugse at mest alle menneske er blandingstypar. Det finst ingen som passar til berre ein læringstype. Dessutan lærer vi best når vi bruker alle sansane. Då blir hjernen vår aktivert på fleire måtar og lagrar ny kunnskap betre. Høyr, les, og diskuter nye ord! Og så kan du drive idrett!
Visste du?
Indonesisk snakkes av mer enn 160 millioner mennesker. Det er morsmål for bare 30 millioner mennesker. Dette er fordi det er nesten 500 ulike etniske grupper som bor i Indonesia. Disse snakker 250 forskjellige språk, som er delt inn i mange dialekter. Slikt språklig mangfold kan naturligvis føre til problemer. Dagens Indonesisk er innført som standardisert nasjonalt språk. Det undervises på alle skoler i tillegg til morsmålet. Indonesisk et Austronesisk språk. Det er beslektet med Malay, de anses å være nesten identiske. Å lære Indonesisk har mange fordeler. Reglene i grammatikken er ikke veldig komplisert. Stavemåten er ikke vanskelig. Du kan basere uttale på stavemåte. Mange Indonesiske språk kommer fra andre språk, noe som gjør det lettere å læres. Og snart vil Indonesisk være et av de store språkene i verden!