Ordliste

nn På kjøkenet   »   tr Mutfakta

19 [nitten]

På kjøkenet

På kjøkenet

19 [on dokuz]

Mutfakta

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Turkish Spel Meir
Har du fått nytt kjøken? M--f-----yeni mi? M_______ y___ m__ M-t-a-ı- y-n- m-? ----------------- Mutfağın yeni mi? 0
Kva skal du lage i dag? B-gün n- --ş-r--k -----o-sun? B____ n_ p_______ i__________ B-g-n n- p-ş-r-e- i-t-y-r-u-? ----------------------------- Bugün ne pişirmek istiyorsun? 0
Brukar du elektrisk komfyr, eller gasskomfyr? E-ekt-i-l--mi ---l- mı--işir----s--? E_________ m_ g____ m_ p____________ E-e-t-i-l- m- g-z-a m- p-ş-r-y-r-u-? ------------------------------------ Elektrikle mi gazla mı pişiriyorsun? 0
Skal eg skjere opp lauken? Soğ-n---- do-ra-ayım -ı? S________ d_________ m__ S-ğ-n-a-ı d-ğ-a-a-ı- m-? ------------------------ Soğanları doğrayayım mı? 0
Skal eg skrelle potetene? Pat---s-e-- -o-a----m-? P__________ s______ m__ P-t-t-s-e-i s-y-y-m m-? ----------------------- Patatesleri soyayım mı? 0
Skal eg vaske salaten? Sal--ay----k-y-yım-m-? S_______ y________ m__ S-l-t-y- y-k-y-y-m m-? ---------------------- Salatayı yıkayayım mı? 0
Kor er glasa? Ba-----a---e---e? B________ n______ B-r-a-l-r n-r-d-? ----------------- Bardaklar nerede? 0
Kor er serviset? T-ba-l-r -e-ed-? T_______ n______ T-b-k-a- n-r-d-? ---------------- Tabaklar nerede? 0
Kor er bestikket? Ç--a----şı-lar n-re-e? Ç____ k_______ n______ Ç-t-l k-ş-k-a- n-r-d-? ---------------------- Çatal kaşıklar nerede? 0
Har du ein boksopnar? K------e------ğı------mı? K_______ a_______ v__ m__ K-n-e-v- a-a-a-ı- v-r m-? ------------------------- Konserve açacağın var mı? 0
Har du ein flaskeopnar? Ş-şe----ca--- va--mı? Ş___ a_______ v__ m__ Ş-ş- a-a-a-ı- v-r m-? --------------------- Şişe açacağın var mı? 0
Har du ein korketrekkar? Ma-ta---çac---- v-- --? M_____ a_______ v__ m__ M-n-a- a-a-a-ı- v-r m-? ----------------------- Mantar açacağın var mı? 0
Kokar du suppa i denne gryta? Ç-------b---e-c-re---m- p-ş---c--s-n? Ç______ b_ t________ m_ p____________ Ç-r-a-ı b- t-n-e-e-e m- p-ş-r-c-k-i-? ------------------------------------- Çorbayı bu tencerede mi pişireceksin? 0
Steikjer du fisken i denne panna? Balığı -u tavad- m----za--a--ksın? B_____ b_ t_____ m_ k_____________ B-l-ğ- b- t-v-d- m- k-z-r-a-a-s-n- ---------------------------------- Balığı bu tavada mı kızartacaksın? 0
Grillar du grønsakene på denne grillen? Seb-ey--bu-ı---r--a m- -a----k-ın? S______ b_ ı_______ m_ y__________ S-b-e-i b- ı-g-r-d- m- y-p-c-k-ı-? ---------------------------------- Sebzeyi bu ızgarada mı yapacaksın? 0
Eg dekkjer bordet. Ben--asay--k-----r-m. B__ m_____ k_________ B-n m-s-y- k-r-y-r-m- --------------------- Ben masayı kuruyorum. 0
Her er knivane, gaflane og skeiene. B-ç--- çata- -e ----kla---u--d-. B_____ ç____ v_ k_______ b______ B-ç-k- ç-t-l v- k-ş-k-a- b-r-d-. -------------------------------- Bıçak, çatal ve kaşıklar burada. 0
Her er glasa, tallerkane og serviettane. B-r----ar,-t------r-----e--t-l-r--u--d-. B_________ t_______ v_ p________ b______ B-r-a-l-r- t-b-k-a- v- p-ç-t-l-r b-r-d-. ---------------------------------------- Bardaklar, tabaklar ve peçeteler burada. 0

Læring og læringsmåtar

Den som gjer små framsteg, lærer kanskje på feil måte. Det tyder at han ikkje lærer på ein måte som passar med læringstypen hans. Generelt skil vi mellom fire læringstypar. Desse læringstypane blir knytte til sanseorgana. Det finst auditive, visuelle, kommunikative og motoriske læringstypar. Auditive typar hugsar best det dei høyrer. Dei kan til dømes hugse melodiar lett. Når dei studerer, les dei høgt for seg sjølve. Dei lærer nye ord ved å seie dei. Denne typen pratar ofte med seg sjølv. For desse personane er CDar eller føredrag om emnet til hjelp. Den visuelle typen hugsar best det han ser. For han er det altså viktig å lese opplysingar. Han tek mange notat når han studerer. Han lærer godt ved å bruke bilete, tabellar og biletkort. Denne typen les mykje, og drøymer ofte og sterkt. Han lærer best i vakre omgjevnader. Den kommunikative typen likar best samtaler og ordskifte. Han treng samhandling, altså dialog med andre. Dei spør mange spørsmål i klassa, og likar gruppearbeid. Den motoriske typen lærer best ved å røre på seg. Dei likar best å lære ved å gjere, og vil prøve ut alt mogleg. Dei likar å vere fysisk aktive når dei studerer, eller dei tygg tyggjegummi. Dei likar ikkje teoriar, men eksperiment. Det er viktig å hugse at mest alle menneske er blandingstypar. Det finst ingen som passar til berre ein læringstype. Dessutan lærer vi best når vi bruker alle sansane. Då blir hjernen vår aktivert på fleire måtar og lagrar ny kunnskap betre. Høyr, les, og diskuter nye ord! Og så kan du drive idrett!
Visste du?
Indonesisk snakkes av mer enn 160 millioner mennesker. Det er morsmål for bare 30 millioner mennesker. Dette er fordi det er nesten 500 ulike etniske grupper som bor i Indonesia. Disse snakker 250 forskjellige språk, som er delt inn i mange dialekter. Slikt språklig mangfold kan naturligvis føre til problemer. Dagens Indonesisk er innført som standardisert nasjonalt språk. Det undervises på alle skoler i tillegg til morsmålet. Indonesisk et Austronesisk språk. Det er beslektet med Malay, de anses å være nesten identiske. Å lære Indonesisk har mange fordeler. Reglene i grammatikken er ikke veldig komplisert. Stavemåten er ikke vanskelig. Du kan basere uttale på stavemåte. Mange Indonesiske språk kommer fra andre språk, noe som gjør det lettere å læres. Og snart vil Indonesisk være et av de store språkene i verden!