Ordliste

nn På restaurant 3   »   ka რესტორანში 3

31 [trettiein]

På restaurant 3

På restaurant 3

31 [ოცდათერთმეტი]

31 [otsdatertmet\'i]

რესტორანში 3

[rest'oranshi 3]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Georgian Spel Meir
Eg vil gjerne ha ein forrett. ცი----ერძ--მსურს. ც___ კ____ მ_____ ც-ვ- კ-რ-ი მ-უ-ს- ----------------- ცივი კერძი მსურს. 0
t--v--k---d---m-u-s. t____ k______ m_____ t-i-i k-e-d-i m-u-s- -------------------- tsivi k'erdzi msurs.
Eg vil gjerne ha ein salat. ს----ა--სურს. ს_____ მ_____ ს-ლ-თ- მ-უ-ს- ------------- სალათა მსურს. 0
sal--- -su--. s_____ m_____ s-l-t- m-u-s- ------------- salata msurs.
Eg vil gjerne ha suppe. სუპი მს--ს. ს___ მ_____ ს-პ- მ-უ-ს- ----------- სუპი მსურს. 0
s--'--msu-s. s____ m_____ s-p-i m-u-s- ------------ sup'i msurs.
Eg vil gjerne ha dessert. დეს--ტი-მ---ა. დ______ მ_____ დ-ს-რ-ი მ-ნ-ა- -------------- დესერტი მინდა. 0
d-s-rt-----n-a. d_______ m_____ d-s-r-'- m-n-a- --------------- desert'i minda.
Eg vil gjerne ha is med krem. ნ--ინი---ნ-ა-ნ-ღ---თ. ნ_____ მ____ ნ_______ ნ-ყ-ნ- მ-ნ-ა ნ-ღ-ბ-თ- --------------------- ნაყინი მინდა ნაღებით. 0
na---i m--da--aghe-it. n_____ m____ n________ n-q-n- m-n-a n-g-e-i-. ---------------------- naqini minda naghebit.
Eg vil gjerne ha frukt eller ost. მ--მინ-- -ილ- -- ყვ---. მ_ მ____ ხ___ ა_ ყ_____ მ- მ-ნ-ა ხ-ლ- ა- ყ-ე-ი- ----------------------- მე მინდა ხილი ან ყველი. 0
me --n-a k---i-a- qv-li. m_ m____ k____ a_ q_____ m- m-n-a k-i-i a- q-e-i- ------------------------ me minda khili an qveli.
Vi vil gjerne ha frukost. ჩვ-- --უ-მე გ-ი-დ-. ჩ___ ს_____ გ______ ჩ-ე- ს-უ-მ- გ-ი-დ-. ------------------- ჩვენ საუზმე გვინდა. 0
c-v-- -auzm---vin-a. c____ s_____ g______ c-v-n s-u-m- g-i-d-. -------------------- chven sauzme gvinda.
Vi vil gjerne ha middag. ჩ-ენ სა-ი-ი-------. ჩ___ ს_____ გ______ ჩ-ე- ს-დ-ლ- გ-ი-დ-. ------------------- ჩვენ სადილი გვინდა. 0
c-ve--sad------i-d-. c____ s_____ g______ c-v-n s-d-l- g-i-d-. -------------------- chven sadili gvinda.
Vi vil gjerne ha kveldsmat. ჩვე- ვახ--მ- გვინდ-. ჩ___ ვ______ გ______ ჩ-ე- ვ-ხ-ა-ი გ-ი-დ-. -------------------- ჩვენ ვახშამი გვინდა. 0
chve- ------am- -vi---. c____ v________ g______ c-v-n v-k-s-a-i g-i-d-. ----------------------- chven vakhshami gvinda.
Kva vil du ha til frukost? რ-- --ურვ--თ--ა--მე-ე? რ__ ი_______ ს________ რ-ს ი-უ-ვ-ბ- ს-უ-მ-ზ-? ---------------------- რას ისურვებთ საუზმეზე? 0
r-- -s--v--t---u--eze? r__ i_______ s________ r-s i-u-v-b- s-u-m-z-? ---------------------- ras isurvebt sauzmeze?
Rundstykke med syltetøy og honning? ფ-ნ-უშას----ით დ--თ-ფლი-? ფ_______ ჯ____ დ_ თ______ ფ-ნ-უ-ა- ჯ-მ-თ დ- თ-ფ-ი-? ------------------------- ფუნთუშას ჯემით და თაფლით? 0
pun-usha---emit d---apl-t? p________ j____ d_ t______ p-n-u-h-s j-m-t d- t-p-i-? -------------------------- puntushas jemit da taplit?
Rista brød med pølse og ost? ო---ო---ას -ე-ვი- ------ლით? ო_________ ძ_____ დ_ ყ______ ო-ც-ო-ი-ა- ძ-ხ-ი- დ- ყ-ე-ი-? ---------------------------- ორცხობილას ძეხვით და ყველით? 0
o-t--ho--l---d----vi- ---qve-it? o___________ d_______ d_ q______ o-t-k-o-i-a- d-e-h-i- d- q-e-i-? -------------------------------- ortskhobilas dzekhvit da qvelit?
Eit kokt egg? მოხ-რ-ულ-----რცხ-? მ________ კ_______ მ-ხ-რ-უ-ი კ-ე-ც-ი- ------------------ მოხარშული კვერცხი? 0
mo-h-r--u-i---ve----h-? m__________ k__________ m-k-a-s-u-i k-v-r-s-h-? ----------------------- mokharshuli k'vertskhi?
Eit speilegg? ერ-ო---ე-ც-ი? ე___ კ_______ ე-ბ- კ-ე-ც-ი- ------------- ერბო კვერცხი? 0
e-b--k'---ts---? e___ k__________ e-b- k-v-r-s-h-? ---------------- erbo k'vertskhi?
Ein omelett? ომ----? ო______ ო-ლ-ტ-? ------- ომლეტი? 0
o------? o_______ o-l-t-i- -------- omlet'i?
Kan eg få ein yoghurt til? თუ -ე-ძ--ბ-- კი-ევ--რთი-ი--ურტ-. თ_ შ________ კ____ ე___ ი_______ თ- შ-ი-ლ-ბ-, კ-დ-ვ ე-თ- ი-გ-რ-ი- -------------------------------- თუ შეიძლება, კიდევ ერთი იოგურტი. 0
t---h---zl--a, --ide----t----g-rt--. t_ s__________ k_____ e___ i________ t- s-e-d-l-b-, k-i-e- e-t- i-g-r-'-. ------------------------------------ tu sheidzleba, k'idev erti iogurt'i.
Kan eg få salt og pepar? თ- შე-ძ-ებ-- კ---ვ ---ი----- -ილ---ი. თ_ შ________ კ____ მ_____ დ_ პ_______ თ- შ-ი-ლ-ბ-, კ-დ-ვ მ-რ-ლ- დ- პ-ლ-ი-ი- ------------------------------------- თუ შეიძლება, კიდევ მარილი და პილპილი. 0
t- --e--zl---,--'-d-v-m-r--- -a -'-lp-il-. t_ s__________ k_____ m_____ d_ p_________ t- s-e-d-l-b-, k-i-e- m-r-l- d- p-i-p-i-i- ------------------------------------------ tu sheidzleba, k'idev marili da p'ilp'ili.
Kan eg få eit glas vatn? თ--შეიძ-ებ-- კი--ვ----ი----ა-წ-ალი. თ_ შ________ კ____ ე___ ჭ___ წ_____ თ- შ-ი-ლ-ბ-, კ-დ-ვ ე-თ- ჭ-ქ- წ-ა-ი- ----------------------------------- თუ შეიძლება, კიდევ ერთი ჭიქა წყალი. 0
t- -h-id-l---,-k'idev --ti---'-ka--s'q---. t_ s__________ k_____ e___ c_____ t_______ t- s-e-d-l-b-, k-i-e- e-t- c-'-k- t-'-a-i- ------------------------------------------ tu sheidzleba, k'idev erti ch'ika ts'qali.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Georgian (1-100) MP3 Georgian (1-100)
Ingen video funne!

Du kan lære å snakke med utbyte!

Å snakke er ganske enkelt. Å snakke med utbyte, derimot, er mykje vanskelegare. Korleis vi seier noko er nemleg viktigare enn det vi seier. Det har forskjellige studiar vist. Tilhøyrarane legg nemleg umedvete merke til visse kjenneteikn ved språket. Dermed kan vi styre om tala vår blir godt teken imot. Vi må berre alltid passe nøye på korleis vi snakkar. Det gjeld òg kroppsspråket. Det må vere autentisk og høve til personlegdomen vår. Stemma spelar òg ei rolle, fordi ho alltid blir vurdert. Hjå menn er det til dømes ein fordel med ei djup røyst. Det får talaren til å verke sjølvsikker og kunnig. Variasjon i stemmebruken har derimot ingen verknad. Men særleg viktig er farten du snakkar med. I eksperiment vart det undersøkt kor vellukka ei tale var. Vellukka tale tyder her å overtale andre. Den som vil overtale andre, bør ikkje tale for fort. Då gjev han intrykk av at han ikkje er ærleg. Men å tale for langsamt her heller ikkje tenleg. Menneske som snakkar særs sakte, verkar mindre intelligente. Det beste er altså å snakke middels fort. Det ideelle er 3,5 ord i sekundet. Pausar er også viktige når du snakkar. Dei får språket vårt til å verke meir naturleg og truverdig. Det fører til at tilhøyrarane stolar på oss. Det beste er fire eller fem pausar i minuttet. Så prøv å kontrollere tala di betre! Då kan neste intervju berre kome...
Visste du?
Norsk er et nordgermansk språk. Det er morsmål for ca. 5 millioner mennesker. Det spesielle med det Norske er at det består av to standard varianter: Bokmål og Nynorsk. Dette betyr at det har to anerkjente språk. Begge språk brukes i administrasjon, på skoler og i media. I lang tid kunne ikke noe standard språk opprettes i landet, på grunn av landets størrelse. Dermed levde og utviklet dialekter seg uavhengig. Men alle Norske forstår alle dialekter og de to offisielle språkene. Det er ingen faste regler for hvordan Norsk skal uttales. Grunnen til dette er at begge språk er hovedsakelig skrevet. Det snakkes mest dialekt. Norsk er veldig likt Dansk og Svensk. Talende av disse språkene kan kommunisere med hverandre uten store problemer. Norsk er et svært interessant språk. Og du kan selv velge hvilket Norsk du vil lære deg!