Ordliste

nn På restaurant 3   »   ko 레스토랑에서 3

31 [trettiein]

På restaurant 3

På restaurant 3

31 [서른하나]

31 [seoleunhana]

레스토랑에서 3

leseutolang-eseo 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Korean Spel Meir
Eg vil gjerne ha ein forrett. 애----- 주세-. 애_____ 주___ 애-타-저- 주-요- ----------- 애피타이저를 주세요. 0
a-pi-----ol---------o. a_____________ j______ a-p-t-i-e-l-u- j-s-y-. ---------------------- aepitaijeoleul juseyo.
Eg vil gjerne ha ein salat. 샐러드---세-. 샐___ 주___ 샐-드- 주-요- --------- 샐러드를 주세요. 0
s--ll--d-ul--l --se--. s_____________ j______ s-e-l-o-e-l-u- j-s-y-. ---------------------- saelleodeuleul juseyo.
Eg vil gjerne ha suppe. 수-- 주--. 수__ 주___ 수-를 주-요- -------- 수프를 주세요. 0
sup--le---ju-e--. s________ j______ s-p-u-e-l j-s-y-. ----------------- supeuleul juseyo.
Eg vil gjerne ha dessert. 디--를----. 디___ 주___ 디-트- 주-요- --------- 디저트를 주세요. 0
d-jeo-e----- -useyo. d___________ j______ d-j-o-e-l-u- j-s-y-. -------------------- dijeoteuleul juseyo.
Eg vil gjerne ha is med krem. 생크- 얹은--이---을 주세요. 생__ 얹_ 아_____ 주___ 생-림 얹- 아-스-림- 주-요- ------------------ 생크림 얹은 아이스크림을 주세요. 0
s-----e-----e-nj-e-- a-seuke-l-------ju--yo. s__________ e_______ a______________ j______ s-e-g-e-l-m e-n---u- a-s-u-e-l-m-e-l j-s-y-. -------------------------------------------- saengkeulim eonj-eun aiseukeulim-eul juseyo.
Eg vil gjerne ha frukt eller ost. 과일---치----세-. 과___ 치__ 주___ 과-이- 치-를 주-요- ------------- 과일이나 치즈를 주세요. 0
gw-il--n- chijeul-ul ju-e--. g________ c_________ j______ g-a-l-i-a c-i-e-l-u- j-s-y-. ---------------------------- gwail-ina chijeuleul juseyo.
Vi vil gjerne ha frukost. 우리는-아-식사를-------. 우__ 아____ 하_ 싶___ 우-는 아-식-를 하- 싶-요- ----------------- 우리는 아침식사를 하고 싶어요. 0
ul---un -chi-sig--l-u--h-g- --p---yo. u______ a_____________ h___ s________ u-i-e-n a-h-m-i-s-l-u- h-g- s-p-e-y-. ------------------------------------- ulineun achimsigsaleul hago sip-eoyo.
Vi vil gjerne ha middag. 우리--점심-사를-하- 싶어-. 우__ 점____ 하_ 싶___ 우-는 점-식-를 하- 싶-요- ----------------- 우리는 점심식사를 하고 싶어요. 0
u--n-u- je-m-----gs-l-----ag- -i-----o. u______ j_______________ h___ s________ u-i-e-n j-o-s-m-i-s-l-u- h-g- s-p-e-y-. --------------------------------------- ulineun jeomsimsigsaleul hago sip-eoyo.
Vi vil gjerne ha kveldsmat. 우리- 저녁-사--하- --요. 우__ 저____ 하_ 싶___ 우-는 저-식-를 하- 싶-요- ----------------- 우리는 저녁식사를 하고 싶어요. 0
u--ne-- jeon-e-gsigs--e-l -a---s---eoyo. u______ j________________ h___ s________ u-i-e-n j-o-y-o-s-g-a-e-l h-g- s-p-e-y-. ---------------------------------------- ulineun jeonyeogsigsaleul hago sip-eoyo.
Kva vil du ha til frukost? 아침식-로 - --세요? 아____ 뭘 원____ 아-식-로 뭘 원-세-? ------------- 아침식사로 뭘 원하세요? 0
achim-i-s-l-----l ----a--yo? a___________ m___ w_________ a-h-m-i-s-l- m-o- w-n-a-e-o- ---------------------------- achimsigsalo mwol wonhaseyo?
Rundstykke med syltetøy og honning? 빵에--과 ----릴까요? 빵_ 잼_ 꿀_ 드____ 빵- 잼- 꿀- 드-까-? -------------- 빵에 잼과 꿀을 드릴까요? 0
p-an--- ---mgw----ul-e-l -eu----ka-o? p______ j______ k_______ d___________ p-a-g-e j-e-g-a k-u---u- d-u-i-k-a-o- ------------------------------------- ppang-e jaemgwa kkul-eul deulilkkayo?
Rista brød med pølse og ost? 토-트-----와--즈를 드-까요? 토___ 소___ 치__ 드____ 토-트- 소-지- 치-를 드-까-? ------------------- 토스트에 소시지와 치즈를 드릴까요? 0
t-s-u--u- s-s-j--a --ijeu---l-d-u-ilk-a--? t________ s_______ c_________ d___________ t-s-u-e-e s-s-j-w- c-i-e-l-u- d-u-i-k-a-o- ------------------------------------------ toseuteue sosijiwa chijeuleul deulilkkayo?
Eit kokt egg? 삶- ---? 삶_ 계___ 삶- 계-요- ------- 삶은 계란요? 0
s--------g-ela---o? s_______ g_________ s-l---u- g-e-a---o- ------------------- salm-eun gyelan-yo?
Eit speilegg? 계- --이요? 계_ 후____ 계- 후-이-? -------- 계란 후라이요? 0
gy-la-----a-y-? g_____ h_______ g-e-a- h-l-i-o- --------------- gyelan hulaiyo?
Ein omelett? 오---? 오____ 오-렛-? ----- 오믈렛요? 0
om---le---o? o___________ o-e-l-e---o- ------------ omeulles-yo?
Kan eg få ein yoghurt til? 요플----------. 요__ 하_ 더 주___ 요-레 하- 더 주-요- ------------- 요플레 하나 더 주세요. 0
yo---lle-h-na deo--u----. y_______ h___ d__ j______ y-p-u-l- h-n- d-o j-s-y-. ------------------------- yopeulle hana deo juseyo.
Kan eg få salt og pepar? 소-- --도 주세요. 소__ 후__ 주___ 소-과 후-도 주-요- ------------ 소금과 후추도 주세요. 0
sogeum-w- huch--o-j---yo. s________ h______ j______ s-g-u-g-a h-c-u-o j-s-y-. ------------------------- sogeumgwa huchudo juseyo.
Kan eg få eit glas vatn? 물 한-- ---세-. 물 한 잔 더 주___ 물 한 잔 더 주-요- ------------ 물 한 잔 더 주세요. 0
m-l--a- --n-d-o -us-y-. m__ h__ j__ d__ j______ m-l h-n j-n d-o j-s-y-. ----------------------- mul han jan deo juseyo.

Du kan lære å snakke med utbyte!

Å snakke er ganske enkelt. Å snakke med utbyte, derimot, er mykje vanskelegare. Korleis vi seier noko er nemleg viktigare enn det vi seier. Det har forskjellige studiar vist. Tilhøyrarane legg nemleg umedvete merke til visse kjenneteikn ved språket. Dermed kan vi styre om tala vår blir godt teken imot. Vi må berre alltid passe nøye på korleis vi snakkar. Det gjeld òg kroppsspråket. Det må vere autentisk og høve til personlegdomen vår. Stemma spelar òg ei rolle, fordi ho alltid blir vurdert. Hjå menn er det til dømes ein fordel med ei djup røyst. Det får talaren til å verke sjølvsikker og kunnig. Variasjon i stemmebruken har derimot ingen verknad. Men særleg viktig er farten du snakkar med. I eksperiment vart det undersøkt kor vellukka ei tale var. Vellukka tale tyder her å overtale andre. Den som vil overtale andre, bør ikkje tale for fort. Då gjev han intrykk av at han ikkje er ærleg. Men å tale for langsamt her heller ikkje tenleg. Menneske som snakkar særs sakte, verkar mindre intelligente. Det beste er altså å snakke middels fort. Det ideelle er 3,5 ord i sekundet. Pausar er også viktige når du snakkar. Dei får språket vårt til å verke meir naturleg og truverdig. Det fører til at tilhøyrarane stolar på oss. Det beste er fire eller fem pausar i minuttet. Så prøv å kontrollere tala di betre! Då kan neste intervju berre kome...
Visste du?
Norsk er et nordgermansk språk. Det er morsmål for ca. 5 millioner mennesker. Det spesielle med det Norske er at det består av to standard varianter: Bokmål og Nynorsk. Dette betyr at det har to anerkjente språk. Begge språk brukes i administrasjon, på skoler og i media. I lang tid kunne ikke noe standard språk opprettes i landet, på grunn av landets størrelse. Dermed levde og utviklet dialekter seg uavhengig. Men alle Norske forstår alle dialekter og de to offisielle språkene. Det er ingen faste regler for hvordan Norsk skal uttales. Grunnen til dette er at begge språk er hovedsakelig skrevet. Det snakkes mest dialekt. Norsk er veldig likt Dansk og Svensk. Talende av disse språkene kan kommunisere med hverandre uten store problemer. Norsk er et svært interessant språk. Og du kan selv velge hvilket Norsk du vil lære deg!