Ordliste

nn På restaurant 3   »   tr Restoranda 3

31 [trettiein]

På restaurant 3

På restaurant 3

31 [otuz bir]

Restoranda 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Turkish Spel Meir
Eg vil gjerne ha ein forrett. B---o--ö-r is--yo-um. B__ o_____ i_________ B-r o-d-v- i-t-y-r-m- --------------------- Bir ordövr istiyorum. 0
Eg vil gjerne ha ein salat. B-r -alata i--iyo---. B__ s_____ i_________ B-r s-l-t- i-t-y-r-m- --------------------- Bir salata istiyorum. 0
Eg vil gjerne ha suppe. Bir --r---i-tiy-r-m. B__ ç____ i_________ B-r ç-r-a i-t-y-r-m- -------------------- Bir çorba istiyorum. 0
Eg vil gjerne ha dessert. Bi- -at------------. B__ t____ i_________ B-r t-t-ı i-t-y-r-m- -------------------- Bir tatlı istiyorum. 0
Eg vil gjerne ha is med krem. K--m--- d--dur-a i--------. K______ d_______ i_________ K-e-a-ı d-n-u-m- i-t-y-r-m- --------------------------- Kremalı dondurma istiyorum. 0
Eg vil gjerne ha frukt eller ost. M-yve veya ---n-r i--iyor-m. M____ v___ p_____ i_________ M-y-e v-y- p-y-i- i-t-y-r-m- ---------------------------- Meyve veya peynir istiyorum. 0
Vi vil gjerne ha frukost. K-hv--t- --pm-k-ist-yor-z. K_______ y_____ i_________ K-h-a-t- y-p-a- i-t-y-r-z- -------------------------- Kahvaltı yapmak istiyoruz. 0
Vi vil gjerne ha middag. Öğle-y-m-ğ- --tiyor-z. Ö___ y_____ i_________ Ö-l- y-m-ğ- i-t-y-r-z- ---------------------- Öğle yemeği istiyoruz. 0
Vi vil gjerne ha kveldsmat. A---- -e--ği -s-i----z. A____ y_____ i_________ A-ş-m y-m-ğ- i-t-y-r-z- ----------------------- Akşam yemeği istiyoruz. 0
Kva vil du ha til frukost? Ka--al-ı-- ne-is-er-iniz? K_________ n_ i__________ K-h-a-t-d- n- i-t-r-i-i-? ------------------------- Kahvaltıda ne istersiniz? 0
Rundstykke med syltetøy og honning? Mar-e----v- ------s-nd-iç? M_______ v_ b____ s_______ M-r-e-a- v- b-l-ı s-n-v-ç- -------------------------- Marmelat ve ballı sandviç? 0
Rista brød med pølse og ost? S---sl-----p-yn-r-i--ost? S______ v_ p_______ t____ S-s-s-i v- p-y-i-l- t-s-? ------------------------- Sosisli ve peynirli tost? 0
Eit kokt egg? B-r--a--anmı- yumur--? B__ h________ y_______ B-r h-ş-a-m-ş y-m-r-a- ---------------------- Bir haşlanmış yumurta? 0
Eit speilegg? B-r--ağda---mur-a? B__ y____ y_______ B-r y-ğ-a y-m-r-a- ------------------ Bir yağda yumurta? 0
Ein omelett? Bir o-le-? B__ o_____ B-r o-l-t- ---------- Bir omlet? 0
Kan eg få ein yoghurt til? Lüt----bir y--urt----a. L_____ b__ y_____ d____ L-t-e- b-r y-ğ-r- d-h-. ----------------------- Lütfen bir yoğurt daha. 0
Kan eg få salt og pepar? Lüt-e-----a- --ha-t-z-v- -----. L_____ b____ d___ t__ v_ b_____ L-t-e- b-r-z d-h- t-z v- b-b-r- ------------------------------- Lütfen biraz daha tuz ve biber. 0
Kan eg få eit glas vatn? Lütfen--ir-bard-k s---a-a. L_____ b__ b_____ s_ d____ L-t-e- b-r b-r-a- s- d-h-. -------------------------- Lütfen bir bardak su daha. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Turkish (1-100) MP3 Turkish (1-100)
Ingen video funne!

Du kan lære å snakke med utbyte!

Å snakke er ganske enkelt. Å snakke med utbyte, derimot, er mykje vanskelegare. Korleis vi seier noko er nemleg viktigare enn det vi seier. Det har forskjellige studiar vist. Tilhøyrarane legg nemleg umedvete merke til visse kjenneteikn ved språket. Dermed kan vi styre om tala vår blir godt teken imot. Vi må berre alltid passe nøye på korleis vi snakkar. Det gjeld òg kroppsspråket. Det må vere autentisk og høve til personlegdomen vår. Stemma spelar òg ei rolle, fordi ho alltid blir vurdert. Hjå menn er det til dømes ein fordel med ei djup røyst. Det får talaren til å verke sjølvsikker og kunnig. Variasjon i stemmebruken har derimot ingen verknad. Men særleg viktig er farten du snakkar med. I eksperiment vart det undersøkt kor vellukka ei tale var. Vellukka tale tyder her å overtale andre. Den som vil overtale andre, bør ikkje tale for fort. Då gjev han intrykk av at han ikkje er ærleg. Men å tale for langsamt her heller ikkje tenleg. Menneske som snakkar særs sakte, verkar mindre intelligente. Det beste er altså å snakke middels fort. Det ideelle er 3,5 ord i sekundet. Pausar er også viktige når du snakkar. Dei får språket vårt til å verke meir naturleg og truverdig. Det fører til at tilhøyrarane stolar på oss. Det beste er fire eller fem pausar i minuttet. Så prøv å kontrollere tala di betre! Då kan neste intervju berre kome...
Visste du?
Norsk er et nordgermansk språk. Det er morsmål for ca. 5 millioner mennesker. Det spesielle med det Norske er at det består av to standard varianter: Bokmål og Nynorsk. Dette betyr at det har to anerkjente språk. Begge språk brukes i administrasjon, på skoler og i media. I lang tid kunne ikke noe standard språk opprettes i landet, på grunn av landets størrelse. Dermed levde og utviklet dialekter seg uavhengig. Men alle Norske forstår alle dialekter og de to offisielle språkene. Det er ingen faste regler for hvordan Norsk skal uttales. Grunnen til dette er at begge språk er hovedsakelig skrevet. Det snakkes mest dialekt. Norsk er veldig likt Dansk og Svensk. Talende av disse språkene kan kommunisere med hverandre uten store problemer. Norsk er et svært interessant språk. Og du kan selv velge hvilket Norsk du vil lære deg!